PER FLAKSTAD og OLA TØMMERÅS

per.flakstad@fagbladet.no

I statsbudsjettet som ble lagt fram i fjor høst var det lagt inn en prognose på 3 prosent lønnsvekst og forventet prisvekst på 1,3 prosent.

I det kommende lønnsoppgjøret ble det på forhånd anslått at den konkurranseutsatte industrien som forhandles mellom Fellesforbundet og Norsk Industri, det såkalte frontfaget, ville få en ramme på 3,1 prosent. Den rammen ville også vært en norm for de etterfølgende oppgjørene i blant annet kommunene, staten og sykehusene.

Men så begynte strømprisene å galoppere. I tillegg fikk vi omikron-varianten av korona og nye restriksjoner før jul som har rammet deler av næringslivet og økonomien generelt.

Største nedgang på 75 år

Ifølge de siste tallene fra Statistisk sentralbyrå, SSB, steg konsumprisindeksen fra november 2020 til november 2021 med 5,1 prosent – langt over det som var forventet.

Med mellomoppgjøret i fjor, som hadde en ramme på 2,7 prosent, betyr det at lønnsmottakerne i Norge kan ha fått den største reallønnsnedgangen på 75 år. I tillegg ser det nå ut til at Norges Bank gjør alvor av å øke rentenivået fram mot 2024.

Dermed er forutsetningene for årets hovedoppgjør dramatisk endret. Det kan daglig leder i LO Kommune, Pål Skarsbak, bekrefte.

– Vi tar selvsagt med oss denne siste utviklingen inn i lønnsoppgjøret, sier han til Fagbladet.

Pål Skarsbak

Martin Guttormsen Slørdal

– Krevende

Det vil være svært overraskende hvis arbeidstakerorganisasjonene går inn i oppgjøret til våren med noe annet enn å kreve at medlemmene minst skal opprettholde reallønna, det vil si at de vil ha minst like høy lønnsøkning som prisstigningen.

Skarsbak, som også sitter i LOs lønnspolitiske utvalg og i Teknisk beregningsutvalg, spår et krevende oppgjør.

– Bare det å tallfeste kravene kan bli krevende fordi vi akkurat nå har usikre tall og ikke minst usikre prognoser om både norsk og internasjonal økonomi, sier han.

Forsvarer modellen

De siste årene har enkeltgrupper i offentlig sektor argumentert for at de bør ha vesentlig høyere lønn.

– Etter min mening setter de frontfagsmodellen og den koordinerte lønnsdannelsen under press. I Fagforbundet og i LO hegner vi om denne modellen fordi vi mener den sikrer den konkurranseutsatte industrien som vi er avhengig av for å få de inntektene som trengs for å opprettholde velferdstjenestene i offentlig sektor, påpeker Skarsbak.

Selv om han understreker at frontfagsmodellen må være normen, mener Skarsbak at det i enkeltoppgjør likevel kan være mulig å justere lønna til enkeltgrupper som har sakket betydelig etter i lønnsutviklingen.

– Men vi kommer selvsagt ikke uten videre til å godta at enkelte yrkesgrupper i offentlig sektor skal få mer av lønnspotten på bekostning av for eksempel Fagforbundets medlemmer, sier Pål Skarsbak.

– Prisstigningen påvirker kravene

Forbundsleder Mette Nord er enig med Skarsbak:

– Konkurranseutsatt næringsliv må få gode utsikter. Det er de som finansierer velferden. Men så må offentlig ansatte få ta del i økonomisk vekst. Vi kan ikke leve med at ansatte som utøver velferd skal sakke akterut, sier Nord, som mener lønnsoppgjøret blir tøft.

Mette Nord tror årets lønnsoppgjør blir tøft.

Werner Juvik

– Vi har et klokkeklart vedtak fra landsmøtet om å sikre medlemmenes kjøpekraft. Når prisene går opp, følger lønnskravene etter. Vi kan ikke leve med å sakke akterut. Vi må sammen finne gode løsninger for alle grupper. Vi er avhengige av hele laget i samfunnet, ingen yrkesgrupper blir gode uten de andre, sier Mette Nord.