Per Flakstad
per.flakstad@fagbladet.no
Meklingen i offentlig sektor har pågått siden lørdag formiddag. Over tolv timer på overtid kunne partene sammen fortelle at den varslede streiken var avverget.
Resultatet satt langt inne for LO Kommunes forbund. Fem av de seks LO-forbundene godtok meklingsresultatet, mens det siste – Skolenes Landsforbund (SL) – forkastet det anbefalte forslaget.
– Vi har stor forståelse for at LO Kommune har sagt ja til meklingsforslaget. Vi unner selvfølgelig de andre forbundene i LO Kommune hver krone de har fått, men rammen burde vært litt høyere for at også vi hadde kommet i mål, sier forbundsleder Mette Johnsen Walker i SL.
– Avgjørelsen om å si nei til meklingsforslaget kom etter grundige diskusjoner i vårt forhandlingsutvalg, understreker hun.
LO Kommunes leder Mette Nord mener derimot at LO-forbundene har fått gjennomslag for de viktigste kravene de hadde da lønnsoppgjøret startet.
Unio sier ja, men lærerne sier nei
Unio Kommune aksepterte skissen til løsning, men Unio er delt, og Utdanningsforbundet stemte blankt.
– Resultatet slår veldig forskjellig ut for Unios medlemsorganisasjoner. Den skissen som ble fremlagt var akseptabel for andre Unio-forbund. Jeg har respekt for at andre av Unios medlemsorganisasjoner har valgt å akseptere. Samtidig må jeg konstatere at KS aktivt presser fram en unødvendig konflikt med lærerne, sier Steffen Handal, forhandlingsleder i Unio kommune.
Han varsler at Utdanningsforbundets sentralstyre med stor sannsynlighet kommer til å si nei til dette resultatet. Han mener det vil bli umulig å godta for landets største lærerorganisasjon.
Norsk sykepleierforbund var blant dem som sa ja til skissen.
– Vi sikret viktige gjennomslag for våre medlemmer når det gjelder ramme og profil. Vi fikk også viktig gjennomslag for å gjøre om ubekvemstillegget fra kroner til prosent, sier Silje Naustvik, nestleder i Unios forhandlingsutvalg.
Solide lønnstillegg
Avtalen innebærer at alle ansatte i kommunal sektor er sikret et tillegg i årslønna på mellom 12 000 og 16 800 kroner. Spesielt blir det gitt et løft for ansatte med kort ansiennitet, der satsene blir hevet ytterligere.
Mette Nord legger vekt på at avtalen er i tråd med frontfagsmodellen. Hun sier at ramma i kommuneoppgjøret er høyere enn ramma i årets frontfagsoppgjør, fordi avtalen tar inn etterslep fra lønnsoppgjøret i fjor. Da kom kommuneansatte dårligere ut enn ansatte i industrien.
KS: Glad for løsning
– KS strakk seg så langt det er forsvarlig, og er glad for at LO, Unio, YS og Akademikerne anbefaler Riksmeklerens forslag til løsning. Resultatet bidrar til at kommunene fortsatt kan tilby gode tjenester, sier arbeidslivsdirektør i KS, Tor Arne Gangsø.
– Dette har vært en ekstremt krevende mekling, med høye og svært ulike krav fra arbeidstakerorganisasjonene. Vi mener partene i fellesskap har klart å ivareta viktige krav fra alle partene, og har blant annet fått på plass både økte tillegg for kvelds- og helgearbeid, og ekstra kronetillegg for noen stillingsgrupper med lang utdanning, hovedsakelig lærere. Jeg er svært fornøyd med at konstruktiv mekling har ført til en løsning som er anbefalt av alle, sier Gangsø.
YS og Akademikerne fornøyd
– Vi har oppnådd et helhetlig resultat som tar igjen noe av det økonomiske etterslepet fra i fjor, sier leder for YS Kommune, Lizzie Ruud Ruud Thorkildsen.
– I tillegg har vi fått gjennomslag for betydelig økning av tillegg for både helgearbeid og nattarbeid. Dette gir et ytterligere godt lønnsløft for de av våre medlemmer som går i turnus og jobber natt, sier Ruud Thorkildsen.
– Med denne avtalen sikrer Akademikerne et økonomisk resultat over frontfagets ramme, og vi fortsetter å jobbe for et bedre lønnssystem for lektorene, sier Tonje Leborg, forhandlingsleder for Akademikerne kommune.
Den økonomiske rammen, som gjelder for lektorene i de sentrale forhandlingene, ble på 3,84 prosent, noe som er over frontfaget.
Nå nedsettes et partssammensatt utvalg som skal vurdere hvordan dagens sentrale lønnssystem fungerer for å rekruttere og beholde kompetanse. Det er Akademikerne fornøyd med.
Økt kjøpekraft
– Gjennom meklingen er vi blitt enige med arbeidsgiver om en avtale som sikrer medlemmene våre økt kjøpekraft, og som har en god fordeling mellom de ulike yrkesgruppene i kommunesektoren. Vi mener dette er et rettferdig og godt lønnsoppgjør for hele laget, sier LO Kommunes leder, Mette Nord.
Lederen for LO Kommune peker på at kraftig prisøkning som følge av strømpriskrisa og krigen i Ukraina, har gjort det nødvendig med gode tillegg i årets oppgjør.
– Alle merker nå økte priser på strøm, drivstoff og matvarer, men det er de med lavest inntekt som blir hardest rammet. Derfor har det vært viktig for LO Kommune å sikre at hele laget får et godt lønnsoppgjør, ikke bare enkeltgrupper, sier LO Kommunes leder Mette Nord.
LO Kommune er også fornøyd med at satsene for natt- og helgetillegg blir økt. Dessuten inneholder den nye hovedtariffavtalen formuleringer som skal styrke arbeidet med heltidskultur.
Det er hovedsammenslutningene LO, Unio, YS og Akademikerne som har forhandlet med KS om årets lønnsoppgjør.
REFSER: – Først og fremst er det Ap som må ta seg inn over seg at så mange LO-medlemmer ikke ser på oss som det naturlige valget, sier Trond Giske.
Ole Martin Wold
NY UTSIKT: – At jeg tar ting med humor, er bare en overlevelsesgreie, sier Berit Hafsmo, som ble kastet ut fra Skitbyen og nå bor her, i en lavblokk et annet sted i Trondheim.
Berit Baumberger
HTV: Erik Borgersrud er hovudtillitsvald for Fagforbundet på Nav Gamle Oslo. – Dyrtid i samfunnet fører til auka utgifter til sosialhjelp. Samtidig kjem det mange flyktninger som treng vår assistanse, dette utfordrar oss. Vi må jobbe effektivt og godt innan dei økonomiske rammene vi har.
Anita Arntzen
ENDRET ORGANISERING: – Vi har vært for dårlig organisert og for dårlig på å hevde oss, sier Julianne Schönen (t.h.), sammen med Christina Marie Andersen og papillonen Tussi.
Kristin Svorte
Barnetrygden øker med 2400 kroner i året for barn over seks år.
Martin Guttormsen Slørdal
LØSNING: – Hvis vi organiserer oss bedre, slik vi har startet på via klubbprosjektet, kan antallet uten tariffavtale gå ned. Men det vil nok aldri bli null, sier Svend Morten Voldsrud.
Fagforbundet