LEIF MARTIN KIRKNES

leif.kirknes@lomedia.no

Stortingets helse- og omsorgskomité anbefaler autorisasjon for paramedisinere. Det har ifølge Kurt Rønning, nestleder i Fagforbundets yrkesseksjon for helse og sosial, vært en hjertesak for dem i flere år.

Det er to veier inn i ambulansetjenesten. Den ene går via yrkesfaglinja, med to år i læra. Du blir da autorisert ambulansearbeider. En kan kombinere med videreutdanning.

Mens for rundt ti års tid siden ble det mulig å ta en bachelorgrad i faget på Høgskolen i Oslo, som er en mer teoretisk tilnærming.

Det har tatt noe tilpasning for å få bacheloren til å fungere opp mot fagutdanningen. Per dags dato får de som tar en paramedisin-bachelorgrad autorisasjon som ambulansearbeider. Det har gitt litt ulikt utslag rundt om i landet når det gjelder stillingskategori og dermed lønnsnivå for de ulike utdanningene.

Autorisasjonskonvertering

Det er dette helse- og omsorgskomiteen i Stortinget har forsøkt å løse, og i en innstilling er det foreslått å lage en egen autorisasjon som paramedisiner for dem som har tatt høyskoleutdanning.

I den siste versjonen av forslaget har komiteen tatt med seg høringsinnspill fra blant annet Fagforbundet om at ambulansearbeidere som har tatt ettårig videreutdanning som nasjonal paramedic også må få kunne søke om å endre sin autorisasjon til paramedisiner.

Rønning synes det er gledelig at dette innspillet er tatt med.

– Vi ser at mange av de som hele veien har jobbet for å tilegne seg kompetansen som har vært tilgjengelig, sitter med en kompetanse som tilsvarer det samme som, eller tett oppunder, det en får med en bachelor, i tillegg til at de har mange år med realkompetanse gjennom tjenesten, forklarer Rønning.

ALLSIDIG UTDANNING: Kurt Rønning tror paramedisiner-yrket kommer til å bli populært også utenfor ambulansen. For eksempel tenker han det vil det gi mening å ha slik kompetanse tilgjengelig offshore.

Kathrine Geard

Best i miks

Han mener ellers at de fagutdannede og dem som tar bachelor i faget utfyller hverandre godt, der sistnevnte har mye større teoretiske kunnskaper om akuttmedisin, men ikke like mye praksis, mens førstnevnte har fått opparbeidet seg to år med praksis gjennom læretiden.

– Vi har vært tydelige på at det er viktig at både fagarbeiderne og paramedisinerne har sin plass i tjenesten for å utfylle hverandre. Vi tror ikke det er en god løsning bare med den ene, sier Rønning.

Dags dato tror han Oslo og storbyene vil oppleve å få flest paramedisinere, men slår et slag for å få den kompetansen jevnt fordelt i landet for å få best mulig effekt av en kombinasjon av paramedisiner og ambulansearbeider i bilene.

{s1}

Volvo 240 med seng

Han påpeker at akuttmedisin blir mer og mer teknisk, sammenlignet med før.

– Du skal ikke så mange år tilbake før ambulanse var en Volvo 240-stasjonsvogn med en seng baki. Nå starter behandlingen hjemme hos folk. Der kan det kobles opp EKG-apparater som er i direktekontakt med sykehuset, der kardiologer kan følge med i sanntid. Behandlingen kan starte allerede der. Den utviklingen vil bare fortsette, mener Rønning.

Han mener det derfor er viktig at både autoriserte ambulansearbeidere og paramedisinere sørger for hele tiden å være oppdatert.

– Det stopper ikke selv om du har fått en bachelor. Alle må ha utsjekk på nytt utstyr. Det har vært en vanvittig utvikling siste 20–30 år, særlig i Distrikts-Norge, der reisetiden til sykehuset utnyttes på en vanvittig god måte.

Legger logoped-autorisasjon på is

Komiteen peker i sin innstilling også på at en egen paramedisin-autorisasjon vil innebære bedre kompatibilitet mot tilsvarende i EU/EØS, og derfor kunne gi bedre grobunn for internasjonal flyt av personell i begge retninger.

I den opprinnelige høringen ønsket også departementet å lage en autorisasjonsordning for osteopater og naprapater. Flere av høringsinstansene har vært lunkne til dette, men her står komiteen fast på sitt i innstillingen.

Forslaget om autorisasjon til logopeder har det vært mer positivisme rundt i høringen, særlig fra forbund som Norges Parkinsonforbund og Hjernerådet. Her har komiteen valgt å avvente, kan man lese i dokumentet fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Departementet mener «(…) det er behov for en bredere prosess knyttet til faglige krav, innretning og lengde på utdanning, og tittel før det gis autorisasjon til logopeder.»