Større lavlønnstillegg og mer i sentrale tillegg er viktige deler av enigheten.
Leif Martin Kirknes
Streiken avsluttes umiddelbart, og folk kan gå tilbake til jobb fra fredag klokka 6, opplyser LO.
Det blir en ramme i oppgjøret på 5,2 prosents lønnsvekst, noe som er i tråd med det som lå på bordet da streiken startet.
LO har imidlertid fått gjennomslag for to til tre kroner mer i lavlønnstillegg, mens andelen som gis i det sentrale tillegget er noe høyere enn det var da LO brøt meklingen.
{f1}
YS godtar dialog – men streiker videre
YS-leder Hans-Erik Skjæggerud sier YS aksepterer dialog med NHO, men at det er viktig å gi flest mulig økt kjøpekraft og at dette ennå ikke er på plass. Skjæggerud sier det er et viktig krav å sikre de lavtlønte tillegg.
– YS har medlemmer grupper og bransjer som ligger godt under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, sier han.
Leder for YS Privat, Anneli Nyberg, sier det er viktig for YS å klare å snu en trend der mange medlemmer har tapt kjøpekraft og blitt hengende etter.
– Vi vil fortsette den viktige jobben med å utligne forskjeller og sikre likelønn, sier Nyberg.
• Streikende LO-medlemmer kan gå tilbake på jobb, bekrefter NHO og LO
– Reallønnsvekst for alle
Fellesforbundets leder Jørn Eggum sier på vei inn i Riksmeklerens lokaler at han er fornøyd med løsningen.
På spørsmål fra NTB om det nå blir reallønnsvekst for alle, svarer Eggum slik:
– Ja, det blir det, men la oss gå inn og ta det formelle først.
Det er ikke kjent hva som skjer med de streikende YS-medlemmene.
Nesten 25.000 i streik
22.947 LO-medlemmer og 1.441 YS-medlemmer har siden mandag vært i streik etter at meklingen med NHO brøt sammen mange timer på overtid sist søndag. Allerede fredag har det vært varslet at ytterligere 16.561 LO-medlemmer og 460 YS-medlemmer tas ut i streik.
Bakgrunnen for streiken er brudd i meklingen om lønnsoppgjøret i det såkalte frontfaget, altså industrien. NHO, YS og LO ble ikke enige om hvor høyt lønnstillegget skulle være i frontfaget, som igjen blir viktig for hvor mye mer lønn andre grupper i Norge vil få i år.
Det er ventet at prisene i Norge vil stige med 4,9 prosent i år. Kravet har vært mer enn dette i lønnsvekst for å sikre at folk ikke får mindre å rutte med.
anna.nesje@ntb.no
Her er oppgjøret i tall
Generelt tillegg: 7,50 kroner per time, dvs. 14.625 kroner i året.
Lavlønnstillegg: 3 kroner per time, dvs. 5.850 kroner i året.
Lavlønnstillegg for tariffavtaler uten lokal forhandlingsrett: 4 kroner per time, dvs. 7.800 kroner.
Tillegg til overenskomster uten lokal forhandlingsrett og lavere lønn enn industriarbeideren: 1 krone i tillegg.
Oppgjøret omfatter rundt 185.000 medlemmer i LO-/NHO-bedrifter.
Gjennomsnittlig industriarbeiderlønn: 544.700 kr (gjennomsnitt i 2022)
Ramme for oppgjøret: 5,2 prosent (overheng: 1,4 prosent, tarifftillegg: 2,1 prosent, glidning: 1,7 prosent)
TROR PÅ NESTE GENERASJON: Den tidligere sykepleieren mener mulighetene for endring av syn på seksualitet, parforhold og intime behov hos eldre med demens ligger i neste generasjon helsepersonell. - Det nytter ikke å endre de som allerede er der ute. Vi må gripe fatt i de som er under utdanning og sørge for at de får den kompetansen som trengs.
Anita Arntzen
ETTERLYSER OPPKLARING: Tydeligere retningslinjer ville vært bra både for ansatte og brukere ved sykehjem, mener professor i sykepleie Siren Eriksen.
Martin Lundsvoll / Aldring og helse
HYLLET FOR ÅPENHET: F.v. Hjelpepleier Elisabeth Andersson, og sykepleierne Svanhild Furre Johannessen og Linda Hellesø fikk Flaviusprisen under Åpenhetsseminaret på Pressens Hus i Oslo torsdag 21. september.
Marte Bjerke
RETTEN TIL PRIVATLIV: Fag- og kvalitetsrådgiver Melita Lustica (f.h) og hjelpepleierne Rabia Erdemir og Kari Trosholmen ved Mariehaven sykehjem i Bærum sier de tilrettelegger så mye de kan for at beboerne skal ha et privatliv.
Anita Arntzen
– Det er ingen naturlov at Arbeiderpartiet bare kan ta noen grep og bli største parti igjen. Men det er heller ingen naturlov at partiet skal gjøre dårlige valg, sier partisekretær Kjersti Stenseng. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
NÆRHET: Fysisk berøring er viktig også for personer med demens, men kan misforstås.
Colourbox