JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Klimapolitikk:

SV vil samle venstresiden om en felles klimapolitikk – etterlyser planene til Senterpartiet

Lars Haltbrekken (SV) vil samle venstresiden om en felles klimapolitikk. Da må Senterpartiet også med.

Lars Haltbrekken (SV) vil samle venstresiden om en felles klimapolitikk. Da må Senterpartiet også med.

Helge Rønning Birkelund

De rødgrønne partiene tar ikke regjeringsmakt for gitt. Men de må være enige en felles klimapolitikk om det blir en ny regjering, mener SV.

2021021909374620210219093911

helge@lomedia.no

Klimameldingen behandles nå på Stortinget og kan bli en prøvestein for en rødgrønn regjering.

SV-politikeren Lars Haltbrekken vil nå samle partiene på venstresiden om en rødgrønn, felles, klimapolitikk. Om det ikke er trøbbel i sikte, er det i alle fall fartshumper.

– Alle partiene på venstresiden har et ansvar for å legge fram sine planer for hvordan utslippene skal kuttes og arbeidsplasser bevares, sier Lars Haltbrekken til FriFagbevegelse.

Det mener han blant annet at Senterpartiet ikke har gjort.

Espen Barth Eide (Ap) er helt enig med Haltbrekken, men er ikke like skeptisk til at det er mulig.

– Det jobber vi allerede med. Det er egentlig ingen utfordring, sier han til FriFagbevegelse.

– Vi søker og vil gjerne ha en bred enighet utover venstresiden. Men det er langt fra sikkert at vi vil lykkes med det, siden regjeringspartiene klamrer seg til Fremskrittspartiet. Da må vi i stedet få en tydelig samling på venstresiden, både om mål, avgifter og rettferdig fordeling. Jeg føler at vi er i gang med dette arbeidet og jeg både håper og tror enigheten blir bred, legger han til.

Koronakrisen er bare en forsmak på hvordan klimakrisen vil bli, mener forsker

Utfordrer Senterpartiet

Haltbrekken etterlyser nå først og fremst Senterpartiets synspunkter. Han mener Norge ikke kan fortsette å trampe gassen i bunn og ha full tyngde bak produksjonen av fossil energi, en vare verden kommer til å etterspørre mindre og mindre av.

– I stedet må vi bruke de enorme mulighetene Norge har til å skape nye arbeidsplasser i det som blir framtidens løsninger, mener Haltbrekken.

– Vi må lære av historien. Miljøkravene industrien ble stilt overfor på 70- og 80-tallet gjorde at vi utviklet noe av den reneste industrien i verden og sikret arbeidsplassene. Det var sterk motstand mot kravene da de kom, men nå er det stor enighet om at de var riktige, sier Haltbrekken.

– Ved å sørge for at det nå stilles klimakrav og krav om en aktiv stat som bidrar til omstillingen, kan vi igjen sørge for at arbeidsplasser sikres, nye skapes og utslippene kuttes.

Faren er at enkelte parti – også Senterpartiet – vil bruke EUs kvotesystem som en sovepute og unnlate å handle her hjemme. En sånn strategi vil bare føre til at vi finansierer den grønne omstillingen i andre land. Alle partiene på venstresiden har et ansvar for å legge fram sine planer for hvordan utslippene skal kuttes og arbeidsplassene sikres, mener Lars Haltbrekken.

Slik lærer barnehagebarn om klima og miljø: Søppelsortering, birøkting og sporløs ferdsel

Gryende opprør?

Sp-politikerne Kjersti Toppe og Per Olaf Lundteigen har slått alarm om Sps klimaprofil og mener at partiet må komme sterkere på banen. Senterpartiet har i mange år kjempet for avgiftskutt på bensin og diesel og nylig gikk partileder Trygve Slagsvold Vedum mot å forby fossilbiler i deler av Oslo sentrum i såkalte nullutslippssoner.

– Resultatet er at folk får inntrykk av alt vi er imot, uten at vi har klart å profilere hva vi vil med miljø- og klimapolitikken og hva som er alternativet, hevder Toppe.

Kjersti Toppe og Per Olaf Lundteigen slår alarm om Sps klimaprofil og mener partiet må komme sterkere på banen.

Samleside: Kampen for kloden

– Ja, jeg har vært bekymret fordi jeg får mange tilbakemeldinger fra mitt bakland i Sp på at man etterlyser en klarere profil i klima- og miljøpolitikken, sier Senterpartiets parlamentariske nestleder Kjersti Toppe til NRK.

Også stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen fra Buskerud er bekymret.

– Vi skal tilbake til den skikkelige, grundige, jordnære klorofyllgrønne profilen som vi hadde fra 70-tallet. Det er der Sp hører hjemme, sier han.

Espen Barth Eide er mer optimistisk i forhold til Senterpartiets politikk.

– Slik jeg ser det er Senterpartiet grønnere enn partiet later som. Spørsmål om rettferdig omfordeling og en aktiv næringspolitikk slik at folk flest i hele landet kan gjøre grønnere valg, er vi ganske enige om. Så blir det en diskusjon om avgiftsnivået. Der er nok partiet litt mer delt, mener Eide.

– Legg vekk krav

At det blir diskusjon om avgiftsnivået, er Senterpartiets miljøpolitiske talsperson, Sandra Borch, helt enig med Eide i.

– Hvis SV og Ap legger fra seg den kraftige avgiftsøkningen de har foreslått, kan vi være med å prate. Men Senterpartiet er krystallklare på at vi ikke kan være med på dette avgiftskjøret. Vi kan aldri være med på en tredobling av CO₂-avgiften. Det vil sende regningen til folket. SV og Ap er begge opptatt av ulikhetene. Derfor er det merkelig at de mener denne avgiften skal tredobles. At de vil være med å bidra til at ulikhetene øker, sier Sandra Borch til FriFagbevegelse.

– Alle er enige om at utslippene må ned. Men det eneste tiltaket som er foreslått, er en avgiftsøkning som rammer utrolig skjevt både geografisk og sosialt, mener Borch.

Hun er klar på at staten må ta et større ansvar for å bidra til at utslippene gård ned.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy