Syk i ferien? Her får Ove hjemmesykepleie på hytta

FERIENS NØKKELPERSON: Ove Ølmheim tordde det var slutt på ferielivet i «vogna» da han måtte ha hjelp fra hjemmetjenesten hver dag. Men nå ferierer han nesten som før, takket være Grete Kile og hennes kolleger i hjemmetjenesten på Hvaler.

FERIENS NØKKELPERSON: Ove Ølmheim tordde det var slutt på ferielivet i «vogna» da han måtte ha hjelp fra hjemmetjenesten hver dag. Men nå ferierer han nesten som før, takket være Grete Kile og hennes kolleger i hjemmetjenesten på Hvaler.

Anita Arntzen

Hvis du blir syk på hytta, har du krav på hjelp fra kommunen. Det er bra for deg, men dyrt for hyttekommunen. Og utfordrende for hjemmesykepleierne.

2020062910480020200701082429

sidsel.hjelme@fagbladet.no

Når hyttegjestene kommer på sommerferie, er det hyttekommunen som må stille med hjemmesykepleie. Uten en krone i betaling.

Da Ove Ølmheim etter alvorlig sykdom og flere operasjoner måtte ha hjelp fra hjemmetjenesten hver dag, trodde han det var slutt på ferielivet i campinghytta på Hvaler. Heldigvis tok han feil.

– En fra hjemmesykepleien fortalte at vi ikke måtte være hjemme i Sarpsborg for å få hjelp, sier han.

Nå har Ølmheim hjemmetjeneste i Sarpsborg når han er hjemme. Når han skal til Hvaler, dukker hjelpere fra Hvaler kommune trofast opp.

FERIEPARADISET: Campingvogna er et ankerfeste for Mette og Ove Ølmheim. Nå får han hjemmetjeneste fra Hvaler kommune i «vogna".

FERIEPARADISET: Campingvogna er et ankerfeste for Mette og Ove Ølmheim. Nå får han hjemmetjeneste fra Hvaler kommune i «vogna".

Anita Arntzen

{f1}

Faste tjenester til hyttefolk

På Hvaler mangedobles folketallet hver sommer, og mange feriegjester må ha hjelp fra kommunen for å kunne nyte sommerdagene på hytta. Det kan de kreve med loven i hånd. Når andre kommuner kniper for at de ansatte skal få ferie, må Hvaler øke bemanningen.

Dette har du krav på hvis du blir syk i ferien

– Hver sommer har vi 25–30 flere brukere enn resten av året. Vanligvis har vi åtte kjøreruter på hver vakt. Om sommeren må vi ha ni, forteller Hege Caspersen, avdelingsleder i hjemmetjenesten.

– Vi strekker oss langt for at folk skal få komme til hytta si selv om de er syke. Når for eksempel en kreftpasient ønsker å tilbringe sin siste sommer på hytta, så gjør vi alt vi kan for å få det til. Men vi må være sikre på at vi har både tid og kompetanse til å gjøre jobben, sier hun.

HJEMMEHJELP PÅ CAMPING: På Hvaler skal hjelpepleier Grete Kile innom flere hytter og campingvogner på hver vakt.

HJEMMEHJELP PÅ CAMPING: På Hvaler skal hjelpepleier Grete Kile innom flere hytter og campingvogner på hver vakt.

Anita Arntzen

Må ta ferge og sykkel på jobb

Øykommunen har imidlertid flere utfordringer i tillegg til selve tjenestene. Hos Ove Ølmheim kan hjelpepleier Grete Kile kjøre helt til døra, men langt fra alle hjelpetrengende hyttegjester er like lette å nå. Avstandene er store, mange hytter ligger på veiløse og bilfrie øyer, og det kan være vanskelig å finne fram til den enkelte hytte mellom skogstier og svaberg.

Tidligere brukte hjemmetjenesten taxibåt, en ekstrakostnad for kommunen på 150.000 kroner. Nå er taxibåten erstattet av ferge, kommunal elsykkel og nitid planlegging.

– Vi ser at det er en fordel å stille krav og sette rammer for tjenestene. Vi skal jo kunne gi forsvarlig helsehjelp, så vi har lært oss hva som må sjekkes og være klart før folk kommer, og samarbeider med brukere og pårørende i planleggingen, sier Caspersen.

{f2}

Utstyret må være på plass

Hjelpepleier Grete Kile har jobbet i kommunen i over 40 år, og har vært med på mer slitsomme tider enn i dag. Hun har stått krumbøyd over lave senger og stelt tunge slagpasienter, hun har hipset og løftet folk over høye terskler, og er glad tidene har endret seg:

– Nå må hjelpemidler være på plass før vi begynner. Det kan være sykehussenger, rullator eller terskeleliminator. Dette er jo arbeidsplassen min, og ett feil løft kan være nok til at ryggen ryker, sier Kile.

Ingen refusjon

Selv om Hvaler budsjetterer med økt bemanning i ferietiden, er det en økonomisk byrde i en liten kommune. Kommunalsjef Therese Steen Johansen opplyser at kommunen bruker cirka 500.000 kroner ekstra på hjemmetjenester til hyttefolket.

Kommunalsjef Therese Steen Johansen (til venstre) og avdelingsleder Hege Caspersen i Hvaler kommune.

Kommunalsjef Therese Steen Johansen (til venstre) og avdelingsleder Hege Caspersen i Hvaler kommune.

Anita Arntzen

Hyttekommunene får ingen refusjon for de sommerlige ekstrautgiftene, men oppholdsprinsippet står støtt likevel. Så sent som i 2017 var det ute til høring, og ble stående. Også KS støtter prinsippet slik det er utformet i dag. Anne Gamme, fagleder i KS skriver følgende i en epost til Fagbladet:

«Dette er et godt prinsipp som sikrer hjelp der hvor folk trenger det, og motvirker kompliserte løsninger og oppgjør mellom kommuner».

Dette er oppholdsprinsippet

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3–1

• Gir rett til helse- og omsorgstjenester der man oppholder seg.

• Det betyr at hyttebeboere har rett til hjemmesykepleie på hytta ved behov.

• Det er også mulig for hyttebeboere å benytte seg av fastlege, fysioterapi osv. i hyttekommunen.

Kilde: Helse- og omsorgsdepartementet

Dyrt for hyttekommunene

• En enkelt hytte koster kommunene i snitt 2600 kroner årlig.

• Kommunenes plikt til å yte helse- og omsorgstjenester til personer som oppholder seg i kommunen er den tyngste utgiftsposten.

Kilde: Inntekter og utgifter i hyttekommuner, Telemarksforskning 2015

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy