Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Sykefraværet er høyt, men det sank på slutten av høsten 2024:

• Hvis vi ser på hele fjoråret, økte sykefraværet med 0,1 prosentpoeng til 6,8 prosent – sammenlignet med året før.

• Men utviklingen mot slutten av året var positiv: Fraværet sank til 6,6 prosent i siste kvartal.

Nedgangen i siste kvartal gjaldt alle typer sykefravær, både hos menn og kvinner, på korttidssykdom og langtidssykdom.

Det synes arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) er positivt.

– Det kan virke som vi er over toppen, og at utviklingen snur. Samtidig må sykefraværet enda mer ned. Og det krever felles innsats, sier Brenna.

Og den felles innsatsen skal komme gjennom en sylfersk IA-avtale med kraftigere innsats for å få ned sykefraværet. 

– Avtalen vil bety noe for alle, på hver arbeidsplass. Gjennom IA-avtalen bruker vi i år 276 millioner kroner på tiltak for å beholde folk på jobb. I tillegg bidrar 400 ansatte i Navs arbeidslivssenter direkte inn i virksomheter, påpeker Brenna.

Inkluderende arbeidsliv: Dette må du vite om den nye IA-avtalen

Uten usosiale kutt

Brenna er klar på at sykefraværet skal gå ned uten usosiale kutt som rammer syke mennesker.

– Så lenge Arbeiderpartiet sitter i regjering, vil folk fortsatt ha full lønn under sykdom.

Alle har plikter ved sykefravær, og de skal følges tydeligere med ny IA-avtale, poengterer arbeidsministeren.

– Fastlegen skal følge opp bedre, arbeidsgiveren skal tilrettelegge tidlig og arbeidstakeren skal bidra aktivt i å finne løsninger på arbeidsplassen.

Psykisk uhelse ligger fortsatt høyt, særlig blant de unge.

– Sykemelding er en behandlingsform som må doseres riktig. Jeg er bekymra for at vi sender mange ut i ensomhet, når folk egentlig trenger fellesskap. Kontakt med arbeidsplassen er viktig, og for mange er arbeid bra for helsa, mener Brenna.

Debatten har påvirket

Brenna tror oppmerksomheten rundt sykelønna, økt sykefravær og IA-avtalen kan ha påvirket nedgangen i sykefraværet.

– Det kan ha gjort arbeidsgivere mer bevisste på viktigheten av å tilrettelegge for arbeidstakere, og pliktene alle har ved sykefravær. Jeg håper at utviklingen med nedgang i sykefraværet fortsetter med ny IA-avtale. 

IKKE OVERRASKET: Steinar Krogstad i LO sier nedgangen er forventet.

Kai Hovden

Nestleder i LO og sentral under forhandlingene om IA-avtalen, Steinar Krogstad, er enig i at striden rundt IA-avtalen har gitt sykefraværet oppmerksomhet som kan ha påvirket statistikken i positiv retning.

Han er heller ikke overrasket over at sykefraværet har gått ned, noe som også har vært en internasjonal trend.

– Det er gledelig, men også litt som forventet. Tallene som kom fra andre kvartal, og som utløste sykelønnsdiskusjonen, ville vært urovekkende hvis de startet en økende trend.

– I forhold til tilbakemeldingene jeg får, ser det ut som flere har satt seg ned lokalt og begynner å jobbe med fraværet. Jeg er helt overbevist om at det skyldes den debatten som har vært om IA-avtalen. Det lokale engasjementet har økt, mener Krogstad.

Ettervirkninger

Krogstad legger til at en i senere tid har fått kunnskap om at en del av det høye sykefraværet har skyldes ettervirkning av koronaen, noe som har rammet yngre grupper litt sterkere enn andre.

Noe av årsaken til at sykefraværet gikk ned i siste kvartal, kan også være at influensasesongen kom tidligere enn det foregående året.

Krogstad mener debatten om IA-avtalen de sju siste månedene også har vist at det ikke har vært jobbet godt nok med sykefraværet på arbeidsplassene.

En av grunnene til det, kan være at for få arbeidsplasser bruker IA-avtalen aktivt, mener Krogstad.

– Det er på den enkeltes arbeidsplass det skal jobbes med dette. Sykelønnsdiskusjonen er et blindspor i forhold til hva som skal og må gjøres på arbeidsplassen.