Ida Søraunet Wangberg

ida.wangberg@fagbladet.no

I juni 2021 føder «Marthe» sitt tredje barn. Sønnen blir tatt med keisersnitt.

Men barseltiden blir ikke som hun har sett for seg. Tre uker etter fødselen oppdager hun at noe er galt. Det har satt seg betennelse i keisersnittet, som etter hvert blir så ille at snittet revner. Det er fare for blodforgiftning når den nybakte trebarnsmoren sendes til sykehuset med ambulansefly, med mann og baby på slep. Flere sykehusinnleggelser og ni operasjoner venter.

Hjelp fra Nav

Hun blir sykmeldt av sykehuslegene. Fra sykehussenga, med vakuumpumpe i magen og nåler og slanger i arma får hun og mannen veiledning fra Nav over telefon for å fylle ut riktige skjemaer.

«Marthe» søker om sykepenger og mannen søker om å overta foreldrepermisjonen. Pengene kommer inn på konto. Mannen får forskuddsbetalt fra arbeidsgiver, mens «Marthe» får utbetalinger fra Nav. Hun har ikke oppført arbeidsgiver, siden hun ikke har fast jobb, men har gått på arbeidsavklaringspenger (AAP) siden 2020. Hun har likevel jobbet noe før fødselen, og foreldrepengene hennes er basert på både lønn og AAP i perioden før fødselen.

ADVARER ANDRE: Siden hun fikk foredrepenger basert på at hun både hadde jobbet og hadde mottatt AAP før fødselen, trodde «Marthe» at hun hadde rett på sykepenger da hun ble sengeliggende med komplikasjoner etter keisersnittet. Det hadde hun ikke, og skulle i stedet søkt AAP, noe som ville betydd et inntektstap på flere tusen kroner i måneden. Nå advarer hun andre vordende mødre med nedsatt helse om at komplikasjoner etter fødsel kan gi inntektstap.

Privat

Glade for sikkerhetsnett

Det var en svært krevende periode, også for mannen hennes.

– Jeg var så redd for kona mi. Jeg har aldri sett noen være så syk før. Så mange operasjoner, så lenge på sykehus, og så mye styr etter at vi kom hjem igjen, sier han til Fagbladet.

«Marthe» måtte reise til og fra sykehuset minst en gang i uka, for å få byttet på vakuumbandasjen, en reise som tok en hel dag. Hjemmesykepleien var innom annenhver dag for å hjelpe henne med å dusje og følge med på det åpne såret.

– Magen hennes var jo faktisk «åpen» i ti uker – såret måtte gro innenfra og ut, sier mannen.

– Vi snakket om hvor heldige vi var, som hadde et sånt sikkerhetsnett som vi trodde Nav var, slik at vi kunne konsentrere oss om at jeg skulle bli frisk og at den lille gutten skulle ha det bra, sier «Marthe».

Hun ønsker å være anonym fordi arbeidsgiver, som hun tar vakter hos som sykepleier når hun er frisk nok til det, ikke vet at hun er syk og går på arbeidsavklaringspenger. Hun er redd for at hun ikke skal få flere vakter dersom arbeidsgiver får vite det.

Årsaken til at hun ikke kan jobbe hundre prosent, er ettervirkninger av et hjerneslag hun hadde i 2017.

Må betale tilbake

Men sikkerhetsnettet er ikke så sikkert som hun har trodd. 30. november får hun et brev fra Nav der det står at hun har fått utbetalt for mye, og må betale tilbake.

Pengene hun fikk inn på konto var ikke sykepenger, som hun trodde, men feilutbetalte foreldrepenger.

«Fordi den andre forelderen har søkt og fått innvilget foreldrepenger i samme periode som du har fått foreldrepenger, har du fått 72 744 kroner for mye utbetalt,» står det i brevet som Fagbladet har lest.

«Burde forstått»

Videre skriver Nav: «Ut fra informasjonen du har fått, burde du etter vår vurdering forstått at du fikk for mye utbetalt. Derfor kan vi kreve tilbake.»

I brevet står det videre at Nav har vurdert om det er grunner til å redusere beløpet som skal betales tilbake, men at de ikke har funnet det: «Vi har lagt vekt på at du burde forstått at beløpet var feil. Vi har også lagt vekt på at det feilutbetalte beløpet er høyt og at det er kort tid siden utbetalingen skjedde. Derfor må du betale tilbake hele beløpet.»

«Marthe» blir fortvilet, men tenker at sykepengene hun har søkt om kan dekke tilbakebetalingskravet.

Ikke rett på sykepenger

Sjokket er derfor stort når hun får brev fra Nav i januar: Søknaden om sykepenger er avslått.

«Marthe» har trodd at hun har hatt rett på sykepenger siden hun har jobbet før fødselen, i tillegg til å ha mottatt arbeidsavklaringspenger. Men beskjeden fra Nav er tydelig: Som mottaker av AAP har hun ikke rett på sykepenger, uansett om hun jobber ved siden av.

For å opptjene ny rett til sykepenger, må man være hundre prosent arbeidsfør i minimum 26 uker, altså et halvt år. Da hun på grunn av komplikasjonene med keisersnittet ikke var i stand til å ta vare på sitt eget barn, og mannen måtte ta over foreldrepermisjonen, skulle hun derfor søkt om AAP og ikke sykepenger.

Mener Nav burde sagt ifra

Dette mener hun Nav burde opplyst om, da hun og mannen flere ganger ringte Nav for å få veiledning til hvordan de skulle gå fram. Hun hevder at hun flere ganger opplyste om at hun hadde gått på AAP før hun gikk over på foreldrepenger. Veilederne de snakket med, hadde fullt innsyn i saken hennes da de var i kontakt, blant annet gjennom fjernstyring av PC-en.

– Hadde jeg blitt fortalt da at jeg ikke hadde rett på sykepenger, hadde jeg selvsagt søkt AAP med en gang, sier hun.

Avslaget på søknaden om sykepenger kom først et halvt år etter at hun søkte, i januar 2022.

Arbeidsavklaringspenger kan ifølge regelverket ikke etterbetales. De kan tidligst innvilges fra dagen Nav mottar søknaden. «Marthe» kan derfor ende opp uten inntekt de månedene hun var sykmeldt på grunn av komplikasjonene etter keisersnittet.

– Jeg er så skuffet over systemet. Jeg var kjempesyk, så syk at jeg klarte ikke å ta meg av babyen min. Mannen min var helt på randen, med en liten baby som krevde ham døgnet rundt og en kone i intensivbehandling med en alvorlig, livsfarlig infeksjon. Og så mener Nav at vi skulle lest oss opp på lovverket? Det var jo derfor vi ringte dem og ba om veiledning, sier hun.

Søker erstatning

Hennes eneste håp nå er å få erstatning fra Nav for å dekke det økonomiske tapet hun har lidt på grunn av det hun mener er mangelfull og feil veiledning. Erstatningskravet er på 51 500 kroner før skatt, som hun har tapt ved å ikke ha fått utbetalt arbeidsavklaringspenger hun egentlig hadde krav på i perioden 5. juli til 20. september 2021. For å få erstatning må hun kunne dokumentere at hun har fått feil og mangelfull veiledning, noe som ikke er bare enkelt når det meste av kontakten med Nav har skjedd på telefon.

I et referat hun har fått tilsendt fra en av telefonsamtalene, står det at hun har fortalt at hun ikke har arbeidsgiver nå. Hun håper dette vil holde som dokumentasjon på at Nav-veilederen burde forstått at hun gikk på AAP og ikke hadde rett til sykepenger. Men ut fra det hun har hørt fra andre som kjenner Nav-systemet bedre, er hun ikke overbevist om at hun kommer til å få erstatning.

Nav beklager

Når Fagbladet tar kontakt med Nav for en uttalelse, har Nav fremdeles ikke registrert erstatningskravet, som «Marthe» har fremsatt flere ganger, både over telefon, med samtalereferat som dokumenterer det, og skriftlig. Men når saken kommer inn til Navs kommunikasjonsavdeling, tar den en ny vending. Etter stadige utsettelser og en ukes behandlingstid, kommer svaret:

– Nav skal gi veiledning slik at personer som tar kontakt med Nav, kan ivareta sine rettigheter. Veiledningen innebærer blant annet å bistå personer med å sette frem søknad til Nav. I denne saken burde det ha vært avdekket tidligere at hun ikke hadde rettigheter til sykepenger, og det korrekte skulle vært at hun ble informert om muligheten til å gjenoppta AAP som ytelse når hun likevel ikke hadde rettigheter til foreldrepenger. Det beklager vi, skriver Per Morten Svenkerud, Avdelingsdirektør Nav Arbeid og ytelser Innlandet.

Han skriver videre:

– Vi har innhentet nye opplysninger og gjort nye vurderinger i saken hennes. Vi mener at hun fyller vilkårene i regelverket. AAP skal innvilges for hele perioden 5.7.-20.9.2021. Saken er nå avklart og vedtak er gjort klart.

Vil advare andre

«Marthe» er glad for at Nav har sett på saken hennes på nytt, og gitt henne medhold i at det er Nav som har gjort en feil, og ikke henne.

– Men det skal jo ikke være sånn at du skal måtte gå til mediene for at Nav skal ta deg på alvor, sier hun.

– Jeg er vanligvis god på sånt – jeg jobber som sykepleier og er vant til å veilede pasienter og har ikke noe problem med å lese meg opp på regler. Men jeg var i en så sårbar situasjon der og da, og fullstendig avhengig av Navs hjelp. Det samme var mannen min. Alle kan vi havne i en sånn situasjon, og da må Nav fungere.

Nå vil hun advare andre kvinner som går på arbeidsavklaringspenger før fødsel.

– Du må du lese deg skikkelig opp på regelverket på forhånd, så du ikke gjør feil. Du kan ikke stole på at Nav gir riktig veiledning i disse spørsmålene, sier «Marthe».

– Burde hatt rett til sykepenger

Hun mener også det er feil at kvinner som blir sykemeldt på grunn av komplikasjoner etter fødsel ikke har rett på sykepenger dersom de har gått på AAP. Selv om hun nå får innvilget AAP i perioden, går hun drastisk ned i inntekt sammenliknet med om hun hadde hatt rett til sykepenger eller vært frisk og fått foreldrepenger. Med foreldrepenger eller sykepenger hadde hun fått utbetalt 20 000 kroner i måneden, med AAP får hun bare utbetalt rundt 12 000 kroner. Det betyr at hun fremdeles må betale tilbake noe av foreldrepengene hun fikk utbetalt mens hun var sykemeldt.

Det synes hun er urettferdig, spesielt med tanke på at hun mener komplikasjonene kunne vært unngått dersom det hadde vært nok bemanning på fødeavdelinga.

– Det var sommer, fullt og svært kaotisk. Det var jeg som selv måtte spørre om ikke sønnen min skulle til nyfødt-screening, og om jeg ikke burde fått blodfortynnende medisiner etter keisersnittet, sier hun.

– Hele det halvåret var helt grusomt, og på toppen av det hele gikk jeg ned i inntekt. Det synes jeg er helt hårreisende.

Det gjenstår fremdeles en operasjon for at såret skal bli helt bra igjen, men «Marthe» tør ikke la seg operere før perioden med foreldrepenger er helt over og sønnen har begynt i barnehage.

– Blir jeg sykemeldt igjen etter operasjonen, går vi drastisk ned i inntekt igjen. Det har vi ikke råd til.