Tannhelse - velferdsstatens siste hull

BELASTENDE: Patrick må betale en halv årslønn for å få orden på tennene sine. I mellomtida må han slite med betennelser og dårlig selvbilde.

BELASTENDE: Patrick må betale en halv årslønn for å få orden på tennene sine. I mellomtida må han slite med betennelser og dårlig selvbilde.

Monica Larsen

Slår du hull i hodet, blir du lappet sammen på helsevesenets regning. Har du hull i tennene, må du betale behandlingen selv. Nå krever Fagforbundet ungdom at regjeringen setter tannhelse på dagsorden.

2014081912000020140819133150

sidsel.hjelme@fagforbundet.no

Når Patrick Austvik (25) åpner munnen, har han ingen perlerad å vise fram. Her er hele, halve og manglende tenner i uskjønn forening, og slik har det vært så lenge han kan huske.

– Jeg prøver å late som om jeg ikke bryr meg om det. Men jeg merker jo hvordan folk reagerer. Alle som møter meg tror jeg er dum, sier Patrick.

Å ha dårlige tenner er langt på vei et tabu i dagens samfunn.

Tennene er en del av kroppen

Mens andre velferdstjenester finansieres av det offentlige, er virkeligheten en helt annen når det gjelder tennene. Er du over 20 år, må de aller fleste betale tannlegeregninga selv.

– Det er på høy tid å gjøre tannhelse til en del av egenandelsordningen. Tennene er en del av kroppen, sier Christina Beck Jørgensen, leder i Fagforbundet Ungdom. De har nå satt i gang en postkortkampanje for å få regjeringen i tale.

De røde postkortene med teksten ”Tannpleie for alle” er spredt til alle fylkeslag og en rekke samarbeidspartnere, og ungdomsorganisasjonen håper at fagforbundsmedlemmer over hele landet vil støtte opp om aksjonen.

Pensjonistene på laget

Også Fagforbundets pensjonister har tannhelse som et viktig punkt i sin handlingsplan. Fordi tennene er en del av helsa, må all nødvendig tannbehandling dekkes av det offentlige, med en egenandel på 2500 kroner, mener de. Pensjonistene mener at det også bør innføres priskontroll på tannhelsetjenester.

Systemsvikt

Patrick har hatt dårlige tenner så lenge han kan huske. Årsaken var en seig og sukkerholdig astmamedisin som klebet seg fast og spiste opp tennene. På femårsdagen ble han lagt i narkose og fikk operert ut samtlige tenner.

Deretter gikk det fra ille til verre. De nye tennene som vokste ut, var også ødelagt, kommunens tannlegetjeneste fulgte ikke godt nok opp, og hjemme var det også problemer. Da Patrick var ti, flyttet familien til en annen kommune.

– Det var ny skole og ny tannlege. Jeg hadde dype hull og hakk i tennene. Det ble satt i gang et opplegg for å fylle noen hull og forebygge nye. Men så ble tannlegen gravid, og det kom ingen ny. Dermed var jeg uten oppfølging igjen. I tillegg var jeg nå traumatisert og redd for tannlegen etter alt jeg hadde gjennomgått.

Skolen stoppet behandling

Først da han gikk på videregående, prøvde Patrick seg på ny tannbehandling.

– Jeg fikk blant annet min første rotfylling, og det ble laget en plan for hva som skulle gjøres videre. Problemet var at jeg måtte være mye borte fra skolen på grunn av tannbehandlingen, og jeg fikk klar beskjed fra faglærer om at hvis jeg var mer borte, ville jeg ikke få bestått – så dermed stoppet det opp igjen.

– Da skoleåret var slutt, hadde jeg fylt 18. Om jeg skulle fortsatt da, måtte jeg betale behandlingen selv.

Rammer sosialt skjevt

Patrick er ikke alene om å leve med dårlige tenner. I den årlige levekårsundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå (SSB) oppgir en av ti voksne at de har et udekket behov for tannlegetjenester, og den viktigste grunnen til det er økonomi.

Ifølge en SSB-rapport om tannhelse til Helsedirektoratet (SSB 29/2010) er det en klar sammenheng mellom tannhelse og inntekt. Jo høyere inntekt du har, jo bedre er tannhelsa, og de som har høyere utdanning, har gjennomgående bedre tannhelse enn dem med lav utdanning.

– Det er en sosial skjevhet i tannhelse og bruken av tannlegetjenester i den voksne befolkningen, fastslår Trond Ekornrud, en av forskerne bak rapporten.

En halv årslønn

– Hadde jeg noen gang på denne veien hatt skikkelig oppfølging, hadde ikke resultatet vært som det er, sier Patrick.

Hvor mye det vil koste ham å få reparert tennene, har han ikke oversikt over. Sist han gjorde et seriøst forsøk på å få det gjort, anslo tannlegen det til rundt 150.000. I dag vil det sannsynligvis koste atskillig mer.

– Den gang utgjorde det omtrent en halv årslønn, og det er vel neppe mindre i dag, sier han.

Med fast jobb og grei lønn, er ikke økonomi det største problemet i dag. Nå er det å få innpasset omfattende behandling i en jobb det er vanskelig å være borte fra.

– En dag er motivasjonen sterk nok, og jeg får ta en lang ferie og løse det på den måten. Men jeg må ha et helhetlig opplegg både psykisk og fysisk for å klare det.

Konsekvenser for helse

– En del undersøkelser har påvist sammenheng mellom dårlig tannhelse og økt risiko for hjerte- og karsykdom, men denne sammenhengen er ikke tilstrekkelig dokumentert i faglitteraturen, sier Nina J. Wang, professor i odontologi ved Universitetet i Oslo.

Men at dårlige tenner er en belastning kan tannlegeprofessoren skrive under på:

– Stygge tenner er ikke sosialt akseptert i Norge i dag. Psykiske problemer, mobbing og vansker med å få jobb er noen av konsekvensene, sier Wang.

Tann i jakkelomma

Patrick har også kjent stigmatiseringen og skammen over å ha dårlige tenner, men har trosset, og langt på vei beseiret motgangen. Han jobber i dag som banemontør i Jernbaneverket, har et aktivt sosialt liv med kompisgjengen og en remse tillitsverv både i fagbevegelsen og i partipolitikken.

Å ha mye å gjøre er hans strategi for å holde ut:

– En gang mista jeg en fortann under en festmiddag i LO. Da tok jeg bare og snek den forsiktig ned i jakkelomma og fortsatte å spise.

– Jeg stapper timeplanen så full at jeg ikke får tid til å tenke.

– Når du ikke har jobb, politikk eller venner som tar oppmerksomheten – hvordan har du det da?

– Noen dager kommer tankene sigende på. Da kjennes det som et endeløst mørke, og jeg føler meg totalt ubrukelig som ikke klarer å ta tak i problemene og gjøre noe med dem.

Endeløst mørke

At tannbehandling ikke vurderes som like «viktig» som andre helsetjenester, og dermed finansieres på samme måte, er uforståelig for Patrick.

– Jeg går konstant rundt med betennelser i kroppen på grunn av betennelser i tenner og kjeve. Det er mye som peker i retning av at jeg har økt sykdomsrisiko, blant annet for hjerte- og karsykdommer, og at jeg statistisk sett vil dø før tida. Derfor skjønner jeg ikke hvorfor tennene ikke regnes som en del av kroppen når det gjelder behandling.

Jeg tror regnestykket for hva det vil koste samfunnet å gi fri tannbehandling ikke er så ille som det blir framstilt. I dag er det et stort etterslep fordi folk unnlater å gå til tannlegen. Når etterslepet er tatt igjen, vil kostnadene gå ned.

Hvem betaler for tannbehandlingen?

• Barn 0–18 år har rett til gratis tannbehandling.

• Ungdom (19–20 år) får dekket 75 prosent av utgiftene.

• Voksne over 20 år må som hovedregel betale utgiftene selv, men det fins unntak for bestemte sykdommer eller skader.

• Eldre som bor i institusjon eller har hjemmesykepleie, får gratis behandling.

• Personer med dårlig økonomi kan søke Nav om støtte til tannbehandling.

• Nordmenn bruker i dag 14,5 milliarder kroner årlig i tannlegetjenester. Anslagsvis en firedel av dette dekkes via offentlige budsjetter.

Les mer på https://helsenorge.no/Rettigheter/Sider/Tannhelse.aspx

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt:
Redaksjonen
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy