Jobben min: Kostymemaker
LAGERARBEID: Når Norges eldste distriktsopera flytter inn i helt nye lokaler er en av de store oppgavene til Gunhild Eide Grøtta og kostymeavdelingen å rydde opp i det omfattende kostymelageret.
Jo Straube
Tar julestria ett år på forskudd
I systua til landets eldste distriktsopera blir det aldri kjedelig. Rom for kreativitet og variasjon i arbeidsoppgavene gjør arbeidsdagen til kostymemaker Gunhild Eide Grøtta til et eventyr.
Gunhild Eide Grøtta sitter fordypet i et stort Excel-ark, mens NRKs musikk- og nyhetsinnslag summer lavmælt fra radioen i systua til operaen i Kristiansund. Kollega Helene Hernes setter nåler i stoffbiter som snart skal bli fargerike barnekostymer. Nærmere bestemt skal de bli engelsk konfekt.
Regnearket inneholder oversikt over alle rollene – ned til de helt minste på tre år – med tilhørende kostymer i store og små størrelser, samt oversikt over alle nødvendige innkjøp og kostnader til 2025-forestillingen som de arbeider med.
SYSTUA: I kostymeavdelinga til operaen i Kristiansund, summer radio og samtaler over symaskiner og Excel-ark.
Jo Straube
Hvert år setter nemlig Norges eldste distriktsopera opp «Nøtteknekkeren», en ballettforestilling der 200 Kristiansund-barn er med. Noen opptrer som engelsk konfekt.
Forestillingen blir alltid utsolgt og har venteliste, og er en førjulstradisjon for mange kristiansundere.
– Når barna er innom for å prøve og tilpasse, har vi konkurranse om å huske flest mulig navn. Vi husker flest av de eldste sine navn, de som har vært med noen år, forteller Eide Grøtta.
Liten by, stor produksjon
Fordi det er en distriktsopera, er produksjonen annerledes enn i Oslo. De er kun to fast ansatte på kostymeavdelinga.
Deres ansvar er å planlegge, designe og sy kostymer, i tillegg til å stå for innprøving før og påkledning til forestillingene, og for å holde orden på det store kostymelageret.
ENGELSK KONFEKT: Hvert år setter Norges eldste distriktsopera opp «Nøtteknekkeren», en ballettforestilling der 200 Kristiansund-barn er med. Noen opptrer som engelsk konfekt.
Jo Straube
I tillegg er det mange frivillige kristiansundere som jevnlig stiller opp et par ganger i måneden. Til dem samler systua opp egnete oppgaver de kan gjøre for å spare den lille produksjonsavdelinga for tid.
Operaen samarbeider også med eksterne kostymedesignere og scenografer som leies inn.
Ikke alle forstår hva de holder på med hele året, når det bare er operafestuker to uker i februar, i tillegg til Nøtteknekkeren.
Men de to damene i systua har også ansvar for andre forestillinger. Det årlige sommershowet, med ballett- og danseforestillinger der rundt 350 barn fra alle distriktskommunene rundt byen opptrer, krever mye av dem.
{o} █████ Parallax start
70/50
Jo Straube
I kostymelageret henger kostymer fra produksjoner gjennom mange år.
{/o} █████ Parallax slutt
– Med et lite produksjonsapparat, må vi begynne tidlig. Det blir aldri kjedelig her, med så mange ulike ting å gjøre. Hele høsten frem til forestilling er vi alltid veldig travle, men det er travelt om våren og vinteren også, sier Eide Grøtta.
Totalt hvert år skal mellom 700 og 800 kostymer gjennom kostymeavdelinga. Ikke alle kostymene produseres fra bunnen, men det er omfattende logistikk og mye arbeid med kostymetilpasning.
– Når vi er så få, får vi gjøre alt mulig. Vi får jobbet veldig kreativt på veldig mange måter, forteller Eide Grøtta.
Ikke at hun klager.
– Vi som jobber her, er klar over hvor heldige vi er som får ha disse stillingene. Det er vi enige om alle sammen!
Systua ligger under produksjonsavdelinga som totalt har fem fast ansatte. Alle har fagutdanning eller annen relevant faglig bakgrunn. Det er nødvendig for å holde nivået. Også operasangerne er profesjonelle.
{o} █████ Parallax start
Når Adams Family skal settes opp, jobber kostymeavdelingen og rekvisittavdelingen sammen om å finne ut hvilke kostymer og rekvisitter som kan gjenbrukes, før de lager nye ting.
Jo Straube
Når Adams Family skal settes opp, jobber kostymeavdelingen og rekvisittavdelingen sammen om å finne ut hvilke kostymer og rekvisitter som kan gjenbrukes, før de lager nye ting.
{/o} █████ Parallax slutt
Sterkere sammen
Da Gunhild Eide Grøtta begynte i jobben i januar 2021, satte hun stor pris på naturligheten i det å organisere seg. I Kristiansunds opera er «alle» organisert.
Det gir et godt arbeidsmiljø, mener hun.
I tekstil- og motebransjen hun selv kom fra er det mindre vanlig å være fagorganisert, med mange små og mellomstore bedrifter som ikke har kultur for det.
– Vi har god dialog med ledelsen, noe som er viktig i en bransje der det er mye ulik arbeidstid.
En av ulempene som følger med å jobbe i opera er at det er veldig ulike arbeidstider og i perioder mye kveldsjobbing.
– Heldigvis har vi gode overenskomster!
SYSTUA: I kostymeavdelinga til operaen i Kristiansund, summer radio og samtaler over symaskiner og Excel-ark.
Jo Straube
Operabyen
Du visste kanskje ikke at Kristiansand er en stor kulturby, både når det gjelder opera og operaballett?
Byen har en lang tradisjon for å sette opp operaforestillinger. Operaen i Kristiansund er Norges eldste distriktsopera, etablert i 1928.
Operaforestillingene har foregått i bygningen Festiviteten som sto ferdig allerede i 1914.
Gjennom ett hundre år har Festiviteten vært byens storscene for opera, konserter, teater, men har også vært brukt til fagforeningsmøter, brytestevner, danseskole og politistasjon.
{o} █████ Parallax start
Jo Straube
Da den senere Ap-statsministeren Trygve Bratteli ble arrestert av Gestapo i 1942, var det til Festiviteten de tok ham.
{/o} █████ Parallax slutt
Men i løpet av 100 år har byens behov vokst ut av den gamle bygningen. Siden 2009 har Kristiansund-operaens ulike avdelinger holdt til rundt omkring i byen. Derfor gleder alle seg til å samles under ett tak.
Flyttefot
En av de store oppgavene i flytteprosessen er å rydde opp i kostymelageret. Så ofte de kan, drar Gunhild Eide Grøtta og Helene Hernes ut til kostymelageret i det gamle fiskemottaket på naboøya Innlandet.
SYSTEM I ROTET: Flerfoldige produksjoners kostymer fyller lageret på øya Innlandet. Frem til flytting skal det ryddes, kastes, sorteres og systematiseres.
Jo Straube
Flerfoldige produksjoners kostymer henger på rekke og rad, men ikke alt er systematisert. Frem til flytting skal kostymene sorteres og systematiseres. Noe skal kastes, noe skal selges, mye skal brukes igjen, og mye kan sys om og få nytt liv.
– Gjenbruk er et viktig virkemiddel for å holde budsjett. Det bruker vi også mye tid på. Vi er ikke kreative hele tiden. Med så store mengder kostymer er det viktig å jobbe strukturert.
I 2023 begynte byggingen av Kristiansunds helt nye kulturhus – Normoria – som skal stå ferdig i 2025. Det skal romme alle operaens avdelinger, kulturskole, bibliotek og til og med Nordmøre museum.
– Vi gleder oss til å jobbe samlet på ett sted. Da blir det lettere å samarbeide. Operaballetten, som vi samarbeider tett med, holder til to steder i byen. Derfor er det vanskelig å få tak i for eksempel dansepedagogene, som vi samarbeider mye med.
Kostymemaker
Fordelen med jobben: Får jobbet veldig kreativt. Når vi er så få, får vi gjøre alt mulig.
Utfordring med jobben: Har i perioder veldig ulike arbeidstider med mye kveldsjobbing.
Hvordan bli kostymemaker:
De fleste blir kostymemakere gjennom å være lærling og få fagbrev. En alternativ vei er gjennom å jobbe med motedesign.
Navn: Gunhild Eide Grøtta
Yrke: Leder Systue, Operaen i Kristiansund
Bor: Eide, Hustadvika kommune
Gunhild Eide Grøtta ser fram til å kunne ta raske møter. Om de ser at ting ikke fungerer på scenen slik de hadde tenkt, kan de raskt bli enige om å gjøre justeringer.
– Selv om danserne har prøvd noe i systua, kan det endre seg på scenen: varme og svette kostymer oppfører seg annerledes enn på kalde kropper, derfor må de sitte tett.
Kostymene som skapes i systua akkurat nå er til den helt nye oppsetningen av Nøtteknekkeren. Den skal vises i november 2025, i helt nytt operahus.
Jo Straube
LAGERARBEID: Når Norges eldste distriktsopera flytter inn i helt nye lokaler er en av de store oppgavene til Gunhild Eide Grøtta og kostymeavdelingen å rydde opp i det omfattende kostymelageret.
Jo Straube
Gunhild Eide Grøtta sitter fordypet i et stort Excel-ark, mens NRKs musikk- og nyhetsinnslag summer lavmælt fra radioen i systua til operaen i Kristiansund. Kollega Helene Hernes setter nåler i stoffbiter som snart skal bli fargerike barnekostymer. Nærmere bestemt skal de bli engelsk konfekt.
Regnearket inneholder oversikt over alle rollene – ned til de helt minste på tre år – med tilhørende kostymer i store og små størrelser, samt oversikt over alle nødvendige innkjøp og kostnader til 2025-forestillingen som de arbeider med.
SYSTUA: I kostymeavdelinga til operaen i Kristiansund, summer radio og samtaler over symaskiner og Excel-ark.
Jo Straube
Hvert år setter nemlig Norges eldste distriktsopera opp «Nøtteknekkeren», en ballettforestilling der 200 Kristiansund-barn er med. Noen opptrer som engelsk konfekt.
Forestillingen blir alltid utsolgt og har venteliste, og er en førjulstradisjon for mange kristiansundere.
– Når barna er innom for å prøve og tilpasse, har vi konkurranse om å huske flest mulig navn. Vi husker flest av de eldste sine navn, de som har vært med noen år, forteller Eide Grøtta.
Liten by, stor produksjon
Fordi det er en distriktsopera, er produksjonen annerledes enn i Oslo. De er kun to fast ansatte på kostymeavdelinga.
Deres ansvar er å planlegge, designe og sy kostymer, i tillegg til å stå for innprøving før og påkledning til forestillingene, og for å holde orden på det store kostymelageret.
ENGELSK KONFEKT: Hvert år setter Norges eldste distriktsopera opp «Nøtteknekkeren», en ballettforestilling der 200 Kristiansund-barn er med. Noen opptrer som engelsk konfekt.
Jo Straube
I tillegg er det mange frivillige kristiansundere som jevnlig stiller opp et par ganger i måneden. Til dem samler systua opp egnete oppgaver de kan gjøre for å spare den lille produksjonsavdelinga for tid.
Operaen samarbeider også med eksterne kostymedesignere og scenografer som leies inn.
Ikke alle forstår hva de holder på med hele året, når det bare er operafestuker to uker i februar, i tillegg til Nøtteknekkeren.
Men de to damene i systua har også ansvar for andre forestillinger. Det årlige sommershowet, med ballett- og danseforestillinger der rundt 350 barn fra alle distriktskommunene rundt byen opptrer, krever mye av dem.
{o} █████ Parallax start
70/50
Jo Straube
I kostymelageret henger kostymer fra produksjoner gjennom mange år.
{/o} █████ Parallax slutt
– Med et lite produksjonsapparat, må vi begynne tidlig. Det blir aldri kjedelig her, med så mange ulike ting å gjøre. Hele høsten frem til forestilling er vi alltid veldig travle, men det er travelt om våren og vinteren også, sier Eide Grøtta.
Totalt hvert år skal mellom 700 og 800 kostymer gjennom kostymeavdelinga. Ikke alle kostymene produseres fra bunnen, men det er omfattende logistikk og mye arbeid med kostymetilpasning.
– Når vi er så få, får vi gjøre alt mulig. Vi får jobbet veldig kreativt på veldig mange måter, forteller Eide Grøtta.
Ikke at hun klager.
– Vi som jobber her, er klar over hvor heldige vi er som får ha disse stillingene. Det er vi enige om alle sammen!
Systua ligger under produksjonsavdelinga som totalt har fem fast ansatte. Alle har fagutdanning eller annen relevant faglig bakgrunn. Det er nødvendig for å holde nivået. Også operasangerne er profesjonelle.
{o} █████ Parallax start
Når Adams Family skal settes opp, jobber kostymeavdelingen og rekvisittavdelingen sammen om å finne ut hvilke kostymer og rekvisitter som kan gjenbrukes, før de lager nye ting.
Jo Straube
Når Adams Family skal settes opp, jobber kostymeavdelingen og rekvisittavdelingen sammen om å finne ut hvilke kostymer og rekvisitter som kan gjenbrukes, før de lager nye ting.
{/o} █████ Parallax slutt
Sterkere sammen
Da Gunhild Eide Grøtta begynte i jobben i januar 2021, satte hun stor pris på naturligheten i det å organisere seg. I Kristiansunds opera er «alle» organisert.
Det gir et godt arbeidsmiljø, mener hun.
I tekstil- og motebransjen hun selv kom fra er det mindre vanlig å være fagorganisert, med mange små og mellomstore bedrifter som ikke har kultur for det.
– Vi har god dialog med ledelsen, noe som er viktig i en bransje der det er mye ulik arbeidstid.
En av ulempene som følger med å jobbe i opera er at det er veldig ulike arbeidstider og i perioder mye kveldsjobbing.
– Heldigvis har vi gode overenskomster!
SYSTUA: I kostymeavdelinga til operaen i Kristiansund, summer radio og samtaler over symaskiner og Excel-ark.
Jo Straube
Operabyen
Du visste kanskje ikke at Kristiansand er en stor kulturby, både når det gjelder opera og operaballett?
Byen har en lang tradisjon for å sette opp operaforestillinger. Operaen i Kristiansund er Norges eldste distriktsopera, etablert i 1928.
Operaforestillingene har foregått i bygningen Festiviteten som sto ferdig allerede i 1914.
Gjennom ett hundre år har Festiviteten vært byens storscene for opera, konserter, teater, men har også vært brukt til fagforeningsmøter, brytestevner, danseskole og politistasjon.
{o} █████ Parallax start
Jo Straube
Da den senere Ap-statsministeren Trygve Bratteli ble arrestert av Gestapo i 1942, var det til Festiviteten de tok ham.
{/o} █████ Parallax slutt
Men i løpet av 100 år har byens behov vokst ut av den gamle bygningen. Siden 2009 har Kristiansund-operaens ulike avdelinger holdt til rundt omkring i byen. Derfor gleder alle seg til å samles under ett tak.
Flyttefot
En av de store oppgavene i flytteprosessen er å rydde opp i kostymelageret. Så ofte de kan, drar Gunhild Eide Grøtta og Helene Hernes ut til kostymelageret i det gamle fiskemottaket på naboøya Innlandet.
SYSTEM I ROTET: Flerfoldige produksjoners kostymer fyller lageret på øya Innlandet. Frem til flytting skal det ryddes, kastes, sorteres og systematiseres.
Jo Straube
Flerfoldige produksjoners kostymer henger på rekke og rad, men ikke alt er systematisert. Frem til flytting skal kostymene sorteres og systematiseres. Noe skal kastes, noe skal selges, mye skal brukes igjen, og mye kan sys om og få nytt liv.
– Gjenbruk er et viktig virkemiddel for å holde budsjett. Det bruker vi også mye tid på. Vi er ikke kreative hele tiden. Med så store mengder kostymer er det viktig å jobbe strukturert.
I 2023 begynte byggingen av Kristiansunds helt nye kulturhus – Normoria – som skal stå ferdig i 2025. Det skal romme alle operaens avdelinger, kulturskole, bibliotek og til og med Nordmøre museum.
– Vi gleder oss til å jobbe samlet på ett sted. Da blir det lettere å samarbeide. Operaballetten, som vi samarbeider tett med, holder til to steder i byen. Derfor er det vanskelig å få tak i for eksempel dansepedagogene, som vi samarbeider mye med.
Kostymemaker
Fordelen med jobben: Får jobbet veldig kreativt. Når vi er så få, får vi gjøre alt mulig.
Utfordring med jobben: Har i perioder veldig ulike arbeidstider med mye kveldsjobbing.
Hvordan bli kostymemaker:
De fleste blir kostymemakere gjennom å være lærling og få fagbrev. En alternativ vei er gjennom å jobbe med motedesign.
Navn: Gunhild Eide Grøtta
Yrke: Leder Systue, Operaen i Kristiansund
Bor: Eide, Hustadvika kommune
Gunhild Eide Grøtta ser fram til å kunne ta raske møter. Om de ser at ting ikke fungerer på scenen slik de hadde tenkt, kan de raskt bli enige om å gjøre justeringer.
– Selv om danserne har prøvd noe i systua, kan det endre seg på scenen: varme og svette kostymer oppfører seg annerledes enn på kalde kropper, derfor må de sitte tett.
Kostymene som skapes i systua akkurat nå er til den helt nye oppsetningen av Nøtteknekkeren. Den skal vises i november 2025, i helt nytt operahus.