Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

Alle beboerne på sykehjemsavdelingen har sovnet, men på kontoret spretter en liten hund opp fra søvnen og logrer med halen når Therese Ekremsæter åpner døra.

– Lå du og sov, du da, sier hun med lys stemme.

Den lille pelsballen hopper opp i fanget til vernepleieren. Thyra er en ett år gammel kleinspitz. Hele sitt liv har hun vært med mor på nattevakt.

– Det er definitivt en fordel ved å jobbe natt! Og så er jeg heldig som har en arbeidsgiver som lar meg ta med hunden, sier Ekremsæter.

Samboeren jobber på sjøen og er borte fire uker av gangen. Da er hun nødt til å ta med hunden på jobb. Det meste av natta ligger Thyra trygt under pulten på kontoret.

– Det er veldig koselig, men også et ekstra ansvar. Jeg hadde aldri hatt henne med hvis jeg jobbet på dagtid, sier Ekremsæter.

Lager frokost om natta

Klokka har bikket halv ett, og vi går inn i de to mørkeste timene i sommernatta. På sykehjemsavdelingen på Tiller helse- og velferdssenter har hunden lagt seg igjen.

I lyset på kjøkkenet står Therese Ekremsæter med blå uniform og gummihansker og smører brødskiver.

Halvparten med bare smør og resten med pålegg: italiensk salat og salami. Hun setter brettet med påsmurte skiver i kjøleskapet.

Matlagingen kommer naturlig for Ekremsæter. Hun er nemlig utdannet kokk.

Simen Aker Grimsrud

– Jeg er vant til å jobbe effektivt og derfor får jeg gjort mye i løpet av en nattevakt. Men jobben som kokk fikk jeg ikke så mye ut av. Jeg ville heller jobbe med mennesker.

B-menneske

Hun tok utdanning som vernepleier og fikk etter hvert jobb på sykehjemmet på Tiller. Først jobbet hun ett år i en dagstilling, før hun søkte på en ren nattstilling. Den har hun hatt det siste året. Ekremsæter har funnet ut at hun elsker å jobbe natt.

– Jeg merker at det passer meg mye bedre å jobbe natt enn dag, sier vernepleieren.

Simen Aker Grimsrud

Hun forteller at hun er et utpreget B-menneske.

– Om jeg har fri, står jeg sjelden opp før elleve. Jeg prøver å ikke snu døgnet.

Hun har ikke problemer med å sove når andre er våkne.

– Vennene mine er på jobb uansett, så jeg føler at jeg ikke går glipp av noe, sier Ekremsæter og smiler.

Snakker om døden

Vernepleieren trives med stillheten og roen natta gir. Hun føler hun kan styre vakta selv og slipper å forholde seg til alt som skjer på dagtid.

Da kan det nemlig være hektisk på et sykehjem. Pasienter skal følges til lege og tannlege, det er møter og oppfølging på sykehus. Det er dusjing, bleieskift og blodprøver som skal tas, injeksjoner som skal settes.

I tillegg skal de ansatte holde kontakten med pårørende.

Det meste av dette slipper hun som nattevakt.

– På natta har jeg tid til de gode samtalene med beboerne, sier Ekremsæter.

Hun forteller at flere tenker mye på døden. De kan våkne og bli urolige.

– Da snakker vi om hva som er skummelt. Det er fint for dem å snakke om det i rolige omgivelser, sier Ekremsæter.

STILLHET: Therese liker de stille timene om natta.

Simen Aker Grimsrud

Mye fri

Hun er ansatt i en 73 prosent nattstilling. Hun jobber mellom ni og 14 vakter i måneden. De mange fridagene er noe av det hun liker best ved å jobbe natt.

– Innimellom har jeg en uke fri, og da reiser jeg rett på hytta og bader og drar på sjøen, sier vernepleieren.

Selv om hun jobber langt mindre enn da hun var i en 100 prosent dagstilling, tjener Ekremsæter omtrent det samme.

– Jeg har ikke tapt noe på å gå over til natt, men har fått mye mer fri, smiler hun.

– Er du bekymret for at nattjobbingen kan få negative konsekvenser for helsen din?

– Nei, egentlig ikke. Jeg kjenner mange som har jobbet natt i mange år, som trives med det. Men jeg kommer nok ikke til å jobbe natt til jeg er 70.

Gjør ekstra oppgaver

Klokka nærmer seg to, og Ekremsæter går løs på den andre av tre tilsynsrunder i løpet av natta. Da ser hun til at de tolv pasientene på avdelinga har det bra.

I natt er det rolig. De fleste sover, og det er bare et par av dem som må skifte bleie.

Det betyr at hun får tid til å gjøre andre oppgaver, som å legge nye håndklær inn på rommene og gjøre klar dosetter med medisiner. Har hun tid, tar hun gjerne noen blodprøver på morgenkvisten.

– Jeg gjør det for å hjelpe dagvakta. De setter veldig pris på det! Men det er også for å friske opp min egen kunnskap. Som vernepleier får jeg ikke brukt like mye av den medisinske kompetansen om natta, sier hun.

Simen Aker Grimsrud

En sosial halvtime

Store deler av natta er hun alene. Men nå, når klokka bikker to, er det klart for den sosiale halvtimen. Ekremsæter setter seg ned i sofaen i fellesrommet. To nattevakter fra andre avdelinger kommer og slår seg ned.

Det blir latter og smil med en gang.

– Uten denne pausen sammen blir natta fryktelig lang. Vi som jobber blir som et eget team som kjenner hverandre godt, og vi skravler om alt mulig, sier hun.

De to andre sier seg enig. De har med seg matpakke. Det har ikke Ekremsæter.

Det er ikke alltid hun spiser i løpet av en nattevakt. Andre ganger kjenner hun på søtsuget.

– Da kan jeg proppe i meg masse sjokolade, ler hun.

Borti gangen ligger hunden Thyra og sover trygt på kontoret. Der skal hun ligge til avdelingen våkner til liv om noen timer. Da skal hun få hilse på noen av pasientene.

– Mange av beboerne elsker Thyra og spør etter henne ofte. De syns det er koselig at hun er med og hilser på.