Ti år etter kreften gjorde hun et hår-stunt

PER FLAKSTAD

per.flakstad@fagbladet.no

Hun er et uforbederlig B-menneske, og snur gjerne døgnet når hun har fri over tid. Men Kirsti Bergstø har funnet en metode som gjør morgenene lettere. Hun har to kaffetraktere. Den ene har tidsinnstilling og står på nattbordet hennes.

– Det finnes ikke noe bedre enn å våkne opp til lyden av trakteren som jobber og lukten av fersk kaffe. Da er dagen i gang, og så kan den komme til deg slurk for slurk, smiler hun.

Den nyvalgte SV-lederen har akkurat flyttet inn på Audun Lysbakkens gamle kontor. Der er det god plass, et eget møtebord i tillegg til kontorpulten, og når hun ser ut av vinduet, kan hun se hele veien opp til Slottet. Snur hun på hodet, ser hun en stor kopi av partikollega Arne Nævras berømte bilde av en isbjørn som klamrer seg til en issvull – et bilde som for mange er et viktig symbol på klodens store natur- og klimautfordringer.

ANSVAR: Kirsti Bergstø har flyttet inn i Audun Lysbakkens gamle kontor. Hun tar over ledelsen i et parti som har vokst de siste årene, og hun kjenner på både inspirasjon og ansvar for oppgaven.

Per Flakstad

Dermed blir hun alltid minnet om en av SVs viktigste saker, og på sin fortid som en ung og svært aktiv naturverner.

Hun overtar som leder for et parti i framgang. Det gir inspirasjon, men også et ansvar hun kjenner på. Men ingen skal være i tvil. Hun er kampklar i sin nye rolle.

{f1}

Kontrasten er stor mellom Stortinget og Oslos folkerike hovedgate og Nesseby, der hun vokste opp. Men finnmarkskommunen har fortsatt sin sykestue. Og nettopp den har en viktig rolle i fortellingen om den politiske kursen hun staket ut allerede som tenåring, og som har ført henne dit hun nå sitter som nyvalgt SV-leder.

Allerede som barn boblet engasjementet i henne. Hun kjempet for finnmarksnaturen og mot kroppspress – selv om det var et ord hun aldri hadde hørt.

På 90-tallet skyllet de amerikanske skjønnhetsidealene inn over Norge, sammen med TV-serier som Baywatch. Plakater av Pamela Anderson i utringet rød badedrakt hang ikke trygt hvis Kirsti var i nærheten.

Men det var da faren hennes ble alvorlig syk at engasjementet fikk en klar retning.

Samtidig som faren fikk en alvorlig kreftdiagnose, foreslo kommunen å legge ned den lokale sykestua. Kampen for å beholde den ble viktig både for lokalmiljøet og for familien. Og for Kirsti.

– Det var sykestua som gjorde at far kunne bo hjemme i stedet for på et sykehus langt unna. Han var svært åpen og snakket om følelser. Selv om dette var en veldig tung og vanskelig tid, hadde vi noen virkelig gode samtaler som vi aldri kunne ha tatt på telefon. Derfor var sykestua så viktig, sier hun.

Lokalsamfunnet vant kampen for sykestua. Men faren tapte kampen mot kreften.

Han døde mens 15 år gamle Kirsti satt og holdt ham i hånden. De gode samtalene ble en lindring i sorgen. På et vis ble det lettere å gå videre.

Kampen for sykestua, lokalsamfunnet og fellesskapet bidro til at Kirstis engasjement fikk en retning.

– Den viste at det betyr noe hvem som styrer og hvilke prioriteringer som tas. Det var da jeg ble sosialist, sier Kirsti Bergstø.

Hun er utdannet barnevernspedagog og har arbeidserfaring både fra Nav og fra barnevernet. Hun har jobbet turnus på bolig, litt i utelivsbransjen og på et krisesenter for voldsutsatte kvinner.

Selv om hun ikke har vært så lenge på hvert sted, har hun fått mye praktisk kunnskap om at livet ikke alltid går på skinner. Det er nyttig å ha med seg for en politiker i et parti som er opptatt av folk flest, også de som av ulike grunner ikke har det så lett.

En god erfaring for alle politikere, egentlig.

BESØKER STREIKEVAKTER: Den nyvalgte SV-lederen bruker gjerne tid på å støtte de som kjemper for rettighetene sine. Her er hun sammen med de ansatte ved spisestedet Olivia som måtte streike for å få tariffavtale.

Tormod Ytrehus

Gjennom arbeidserfaringen sin kan hun også snakke om organiseringen av tjenestene i offentlig sektor med stor troverdighet. En av hennes hovedsaker i den sammenhengen er en tillitsreform, i stedet for at offentlig ansatte skal kontrolleres og måles i alle sammenhenger.

– Som Nav-ansatt har jeg selv kjent på hvordan det er lett å bli sosialisert inn i en arbeidsdag der du blir opptatt av å «mate systemet», vise at du har oppnådd et målbart resultat som du kan gi til dine overordnede, som de igjen kan gi videre til folka over seg.

– Et slikt system, tredd nedover de ansatte ovenfra, er farlig. Det kan gjøre at du blir mer opptatt av å følge opp de sakene som lettest gir resultater, mens de virkelig tunge sakene til dem som kanskje trenger mest hjelp blir nedprioritert, advarer Bergstø.

– Hovedsaken vår er jo å hjelpe mennesker. Det er det vi er der for. Men da må de ansatte helt ned på tjenestenivå få tillit til å bruke sin kunnskap og erfaring til å gjøre jobben slik de mener det er best, legger hun til.

I fjor klippet hun av seg en stor del av håret og donerte det til kreftsaken og produksjon av parykker til de som får cellegiftbehandling. For livet går ikke alltid skinner – heller ikke for henne.

I 2012 fikk Kirsti Bergstø påvist livmorhalskreft. Hun fikk den endelige beskjeden fra legen sin rett før hun skulle inn i et stort intervju.

– Jeg rakk ikke å tenke så mye på det akkurat der og da, men det er klart at en sånn diagnose preger deg, sier hun.

Hun bøyer hodet ned mot bordplaten:

– Det aller vanskeligste var å fortelle det til mor, sier hun stille.

Etter en liten pause ser hun opp og smilet er på plass igjen. For i dag, ti år etter, er alle prøver fine og hun er erklært frisk.

Og ikke nok med det. Året etter at hun ble operert, kunne hun bære fram sønnen, som i dag er ni år gammel, etter at legen hadde fortalt at en graviditet sannsynligvis ikke ville gå bra.

– Et eksempel på hvor viktig det er med forskning på kvinnehelse, understreker hun.

Sønnen har vært mye med rundt på SV-arrangementer og møter. Bergstø har laget en egen vri på ordtaket «Det trengs en landsby for å oppdra et barn». Ifølge henne trengs det et parti.

ORGANISERING: Kirsti Bergstøs på talerstolen under LO-kongressen i fjor. Hennes beste råd til ungdommen: Organiser deg!

Leif Martin Kirknes

Som SV-politiker har hun fått mye pepper – på grensen til hets og noe langt over. Spesielt haglet kritikken etter uttalelsen om at «Røkke kan ryke og reise». Bergstø mener den ble tatt ut av sammenhengen.

– Utgangspunktet var at Røkke fikk tildelt fiskekvoter mot et løfte om å levere dem til kystmottakene i Nord-Norge, et løfte han ikke holdt. Formuleringen min var en avslutning på et ganske langt resonnement rundt dette, sier hun.

En av dem som forsvarte henne var Dagbladet-kommentator Marie Simonsen, som synes ordskiftet blir kjedeligere og politikerne dårligere hvis de alltid må veie alle ord på gullvekt.

Landbruks- og matminister Sandra Borch hadde denne tørre kommentaren: «Æ registrere at vi har fådd en partileder fra Nord-Norge.»

For noen år siden ble Kirsti Bergstø med på å fronte Amnesty-kampanjen «Stopp hets mot kvinner». Der fortalte hun blant annet om en episode da hun var ute og lekte med sønnen, og en voksen mann begynte å rope at han hatet SV og etter hvert framsto som aggressiv.

– Da gikk jeg rett og slett bort til ham og sa at dette kan vi godt snakke om, men ikke nå som jeg holder på å leke med sønnen min, forteller hun.

Mandagen etter ringte mannen henne og ba om unnskyldning.

Hyggelige tilbakemeldinger får hun også. Etter at hun var blitt valgt til ny SV-leder, skrev Høyre-politiker Henrik Asheim på Facebookveggen hennes at hun var en tøff motstander, men et varmt menneske. «Styrken i norsk politikk er at vi kan være dønn uenige i viktige saker, men likevel ha en god tone oss imellom. Jeg gleder meg til flere diskusjoner med deg og SV i årene fremover.»

– Å, den har jeg ikke sett, den må jeg jo få takket for. Vi sitter sammen i arbeids- og sosialkomiteen og har en veldig fin tone oss imellom, sier hun.

Når hodet skal ha litt fri fra politikken, kan vi finne Kirsti Bergstø i kjelleren på Tronsmo bokhandel. Der har de landets største samling av tegneserier. Selv om favoritten «Rocky» ikke lages lenger, er det mye annet å ta av, blant annet de to feministiske serieskaperne Liv Strömquist og Nina Hemmingsson.

– Det er to damer du vil ha i livet ditt, sier hun.

På kontoret kaster vi et blikk opp på bildet til Arne Nævra. Skeptikerne til henne som SV-leder har mer enn antydet at valget vil svekke partiets klimaprofil.

– Jeg har sittet i arbeids- og sosialkomiteen. Det har ikke vært min jobb å fronte klimasaker på vegne av partiet. Som gammel naturverner er det ingen som trenger å tvile på engasjementet mitt, sier hun.

Hun brenner fortsatt for naturvernet. Bergstø besøkte vindmølledemonstrantene som blokkerte inngangene til Olje- og energidepartementet i månedsskiftet februar/mars.

– Jeg er like opptatt av natur som av klima. Jeg mener det er to sider av samme sak. Vi kan ikke ødelegge naturen som vi alle er avhengig av for å sette opp for eksempel vindturbiner som dem på Fosen, sier hun.

Barnetroen har aldri forlatt henne. Da Aftenposten spurte om den påvirket politikken, svarte hun slik:

– Kristne er som alle andre. Som Sylvi Listhaug. Vi får begge plass i den samme kirke, men mellom oss er det ganske mange benkerader.