Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

– Jeg har lenge tenkt at Kari Killén burde hatt en biografi: Dama som har jobbet i 70 år med en tematikk andre ikke orker å tenke på i mer enn 70 sekunder. Men det ble litt for ambisiøst. Dessuten følte jeg på dårlig tid. Når du er 88 år, kan hva som helst skje. Da tenkte jeg heller at en podkast kunne være overkommelig, sier Inga Marte Thorkildsen.

Den tidligere barneministeren og byråden for kunnskap og oppvekst i Oslo er straks klar med podkasten «Barndommen varer i generasjoner». Den røde tråden er dama som flere ser på som en pioner innenfor sosialt arbeid, nemlig Kari Killén.

– Jeg brenner for mye av det Kari Killén snakker om, og jeg er enig i mye av det hun står for. Det hun har gjort for at samfunnet skal forstå hvor viktig det er å komme tidlig inn for å forebygge, er kunnskap jeg er opptatt av å få fram, sier Thorkildsen.

Vil formidle historier

Thorkildsen gikk av som byråd i Oslo for oppvekst og kunnskap med umiddelbar virkning i fjor høst. Men engasjementet for barn og deres oppvekstkår har ikke forsvunnet av den grunn. Det kommer bare ut i en annen form, som hun sier. Både i bøkene hun skriver og nå også i den ferske podkasten.

– Jeg kommer alltid til å ha lyst til å påvirke, men jeg synes det er deilig å være ute av partipolitikken. Nå har jeg tid til å gå mer i dybden av ting, gjøre det jeg synes er aller viktigst.

Thorkildsen synes også det er deilig å være den som intervjuer for en gangs skyld. For da hun var politiker, tenkte hun ofte på det, at hun kunne ønske andre folk hørte det hun hørte da hun var ute og traff folk.

– Å få tilgang til andre menneskers innsikt og kunnskap er jo et av de viktigste privilegiene du har som politiker. Det vil du kanskje ikke tro fordi vi snakker så mye. Apropos det jeg holder på med nå, sier hun, trekker pusten og fortsetter:

– Som politiker får du tilgang på alle menneskene der ute. Jeg har i hvert fall aldri fått et nei av noen jeg vil møte. De vet jo at du har makt til å påvirke og vil at du skal bli opplyst. Jeg er veldig takknemlig for at noen av de samme menneskene stiller opp nå i podkasten selv om jeg er ute av politikken. 

Med mikrofonen kan Thorkildsen nå få fortalt historiene og formidle dem videre i stedet for at hun må si alt selv.

– Det er en befrielse.

Hanna Skotheim

De ansatte er viktigst

I 2015 skrev Thorkildsen boka «Du ser det ikke før du tror det» om tabukulturen som gjennomsyrer systemene i møte med overgrepsutsatte barn. Podkasten hun nå har laget tar tematikken videre.

For til tross for all den kunnskapen vi har om barndom, foreldreskap og hvordan traumer kan overføres fra generasjon til generasjon, begås de samme feilene igjen og igjen, mener hun.

– De feilene Kari Killén fant på 70-tallet, fant vi igjen i Svikt og svik-rapporten nesten 50 år senere. Jeg syns ikke vi har tatt innover oss hva som skal til for å hjelpe tidlig og beskytte barn bedre. I tillegg tror jeg vi har forsterka mange av problemene gjennom silobaserte systemer som ikke snakker sammen, sier Thorkildsen.

– Vi skyver familiene rundt, og de som trenger mest hjelp, får faktisk dårligst hjelp i dagens velferdsstat. Årene går og problemene blir bare større. Barndommen er så fundamental at problemene som oppstår da kan følge dem resten av livet, fortsetter hun.

– Det at barnevernet kan svikte og at tidlig innsats er viktig, er velkjent. Hva mener du podkasten kan bidra med utover det vi allerede vet?

– Den tar opp diskusjoner mange ansatte kjenner på og er opptatt av. I flere systemer, ikke bare i barnevernet, men i helsestasjonene, barnehagene og på Nav. Det er de som jobber med dette, som er det viktigste verktøyet, som Killén sier. Det er ikke evidensbaserte metoder som kommer til å løse problemstillingene de står i. Det er at de får muligheten til å jobbe med den kompetansen de har, at de har tiden til det.

– Selv om ansatte kan kjenne seg igjen i podkasten, kan vel ikke det føre til en endring?

– Jo, og Kari sier også det: Det er bare et spørsmål om hvor lang tid det tar før fagfolk blir så sterke at de kan få gjennomslag. Jeg tror, og det er min erfaring som politiker også, at mye endring skapes nedenifra. Det hjelper når folk sier ifra, går sammen og organiserer seg eller sier ifra på en arbeidsplass at «dette går ikke, vi hjelper ikke folk».

– Det har vært stille blant offentlig ansatte i lang tid fordi du blir ikke populær av å heve stemmen din. Men nå har pendelen gått så langt mot den ene grøfta at nå kommer det snart til å skje noe. Jo mer kunnskap fagfolk får om hvor viktig barndommen er, jo mer tror jeg at fagfolk kommer til å yte motstand, sier Thorkildsen.

Opprørt

Det kan virke som podkasten tar for seg alt det som ikke fungerer i barnevernet, men de siste episodene tar for seg hva som må til for å bedre helsestasjonene, barnehagene og barnevernet.

– Jeg ser også på hva som må endres med utdanningene slik at fagfolk rustes til å stå i den smerten over så mange år. Slik at de kan bli den nye Killén, sier hun.

Thorkildsen sier vi vet hva som trengs for å være gode barnevernsarbeidere: Relasjonskompetanse og helhetsforståelse.

– Hvis fagfolk skal kunne bruke seg selv som det viktigste verktøyet, må vi investere i utdanningene deres og tilby veiledning fra folk som vet hva det går i, og som selv har stått i det. Og så må de få mer støtte fra lederne sine, hele veien opp. Dette er tungt følelsesmessig arbeid. 

Den tidligere barneministeren blir opprørt av at de samme feilene fortsatt begås.

– Det er ille, og det gjør meg opprørt. Jeg merker jeg blir krigersk. Vi går ofte fra grøft til grøft, men jeg tror det hadde vært mulig å unngå det hvis vi involverte innbyggerne og de ansatte på en mer systematisk måte i stedet for at de toppstyres.

– Vi må lytte mer til de med skoa på. Og så er det en stor fordel hvis vi klarer å vri ressursbruken og være der da det ikke skjedde, litt som natteravnene. Da ville vi ha spart mye lidelse og penger.