Den 14. juni gikk den sterke og livlige fagforeningskvinnen Mari Sanden bort etter kort sykeleie, 70 år gammel.

Det var en vond melding, for hun betydde enormt mye for arbeidsfolk i Oslo, for de som har jobbet tett på henne, og ikke minst for familien som betydde så mye for henne.

Mari vokste opp på Otta, men startet som aktivitør på Dikemark sykehus i Asker i 1971. Hun ble en del av fagforeningsmiljøet ved sykehuset, og fra 1983 ble hun nestleder i Dikemark Personalforening i Norsk Kommuneforbund.

Deretter gikk det slag i slag med nye tillitsverv til hun ble den første kvinnelige leder for NKF Oslo i 1994. Hun fortsatte som leder da Fagforbundet Oslo ble etablert i 2003 fram til hun pensjonerte seg i 2017.

Hun var fast medlem i forbundsstyret (organisasjonens høyeste organ) siden 1990. Nærmere fire tiår som tillitsvalgt har gjort at hun har satt tydelige spor etter seg i vår bevegelse.

«Vi skal alltid sette medlemmene først» var Maris mantra. Og hun mente det definitivt. Det medførte ikke alltid popularitet at en stolt fagforeningsrepresentant, kvinne attpåtil, talte makta midt imot.

Hun var nemlig tydelig og uredd. Uansett om hun tok ordet innad i egen organisasjon, i politikken eller i møter med arbeidsgiver, tydeliggjorde hun medlemmenes perspektiv. Mari var alltid helt klar i sine meldinger internt: «Vi er her for medlemmene, ikke for egen vinnings skyld!»

Vi som var nær henne, vil savne samtalepartneren og rådgiveren Mari. Hun var en taktiker med enorm organisasjonsfølelse, som hadde en egen evne til å finne felles løsninger for å holde organisasjonen samlet.

Det at Mari var så levende, gjør det desto mer uvirkelig at hun ikke kommer tilbake. Så varm, så raus, så full av gode historier.

Vi kommer til å savne den høye, hjertelige latteren hennes.

Roger Dehlin, leder i Fagforbundet Oslo