Timelønn på over 500 kroner? Dette må du vite om du skal jobbe i jula

RØDE DAGER: Noen må dra på jobb mens andre feirer jul.

RØDE DAGER: Noen må dra på jobb mens andre feirer jul.

Max Pixel

Noen må dra på jobb mens andre feirer jul. Men hva skjer med tilleggene om du blir syk? Her får du svar på dette og en rekke andre spørsmål om julejobbing.

2018120610424520181206104245

tips@fagbladet.no

Mens andre mesker seg med ribbe og småkrangler med familien, må andre sørge for at samfunnet går rundt. Dette er hva du har krav på hvis du har røde dager i turnusen.

Det er tre helligdagsdøgn tilknyttet jule- og nyttårsfeiringen: 1. juledag, 2. juledag og 1. nyttårsdag. I tillegg kommer søndagene, som i år faller på 23. og 30. desember.

Julaften blir rød først klokka 15:00 og regnes som en del av helligdagsdøgnet til påfølgende dag, altså 1. juledag. Men for de fleste av Fagforbundets medlemmer starter «rød betaling» allerede klokka 12 på julaften. Dette gjelder de som er omfattet av tariffavtalen mellom Fagforbundet og KS, eller mellom Fagforbundet og Spekter Helse. Også andre tariff- og særavtaler kan ha denne bestemmelsen.

Nyttårsaften er ikke en rød dag, men de fleste av Fagforbundets medlemmer får likevel tillegg for arbeid etter klokken 12:00 denne dagen. Men dagen etter, 1. nyttårsdag, er rød.

Det er tariffavtalene som setter rammene for hvor store tilleggene skal være, og når de slår inn. Hovedtariffavtalen med KS er den største i Fagforbundet og gjelder for alle ansatte som har en kommune eller fylkeskommune som arbeidsgiver, unntatt Oslo. Tariffavtalen Fagforbundet har med Spekter Helse gjelder ansatte i statlige helseforetak, altså sykehusene. Det er disse to som i hovedsak blir omtalt i denne artikkelen. Her finner du lenker til andre tariffavtaler og deres helligdagsbestemmelser.

Så mye ferie kan du overføre til neste år

Under finner du viktige spørsmål og svar rundt det å jobbe i julehøytiden. Hvis du lurer på hvor mange røde dager du kan bli pålagt å jobbe i jula, les videre.

1: Hvilke tillegg har jeg krav på?

Jobber du ordinær vakt på en helligdag, eller etter klokka 12:00 på julaften og nyttårsaften, har du krav på 133,3 prosent i tillegg. Det vil si at hvis du har en timelønn på 222 kroner, kan du på en rød dag få et tillegg på 295 kroner. Dette resulterer i en timelønn på hele 517 kroner. En vakt på 7,5 timer vil dermed gi en lønn på 3879 kroner, mot 1665 på en vanlig hverdag.

Tillegget på 133,3 prosent er hentet fra hovedtariffavtalene mellom Fagforbundet og KS, og Spekter Helse og Fagforbundet. Er du på en annen tariffavtale, kan tillegget være mindre, men du har krav på minst 100 prosent tillegg. Lokale særavtaler på de enkelte arbeidsplasser kan føre til høyere tillegg enn det som står beskrevet i tariffavtalen. Er du derimot ikke omfattet av en tariffavtale, har du som hovedregel kun krav på vanlig timelønn.

2: Hva skjer hvis jeg blir syk på en rød dag?

Hvis du blir syk på en rød dag, kan du ha rett på en sykelønn som inkluderer tilleggene. I paragraf 8 i hovedtariffavtalen mellom Fagforbundet og KS står det at man har rett på ordinær lønn, faste årsbeløp og variable tillegg etter oppsatt turnusplan. Med andre ord, du får helligdagstillegg og andre tillegg selv om man blir syk.

Men, ikke alle er tilknyttet en tariffavtale som gir rett på dette. Da kan man gå glipp av helligdagstilleggene hvis man blir syk.

– Hvis det ikke er spesifikt tariffestet at man har krav på de variable tilleggene, er det folketrygdens bestemmelser som gjelder, sier Arne Løseth, rådgiver i forhandlingsavdelingen i Fagforbundet.

Han legger til at arbeidsgiver likevel kan legge til rette for bedre ordninger enn det som er beskrevet i folketrygden.

3: Kan jeg ende opp med å jobbe alle røde dager i jula?

Arbeidsmiljølovens paragraf 10-8 slår fast at arbeidstakere som har jobbet på en søndag eller helligdag, skal ha fri påfølgende søndag eller helligdag. Det vil si at hvis du for eksempel jobber 1. juledag, skal du ha fri 2. juledag. Men hvis du jobber på julaften, kan du likevel bli satt opp på vakt 1. juledag. Hvorfor? Jo, fordi julaften og 1. juledag regnes som ett og samme helligdagsdøgn.

Men det finnes unntak. Hvis du (eller tillitsvalgt) har inngått en avtale med arbeidsgiver om å gjennomsnittsberegne «røde» dager i løpet av et halvt år, kan du som arbeidstaker jobbe tre søndager eller helligdager på rad. Forutsetningen er at man i snitt har fri annenhver søndag eller helligdag i løpet av 26-ukersperioden.

– Det er mye vanligere at det er inngått avtaler om gjennomsnittsberegning, slik arbeidsmiljøloven gir rom for. Da kan arbeidsgiver pålegge deg å jobbe tre røde dager på rad, sier Arne Løseth i Fagforbundet.

4: Kan jeg jobbe alle de røde dagene hvis jeg vil?

Noen har av ulike grunner lyst å jobbe flest mulig røde dager i jula. Men det har du faktisk ikke lov til, selv om du vil. Arbeidsmiljøloven er tydelig på at man skal ha fri minst annenhver søndag eller helligdag. Med mindre man, som beskrevet i avsnittet ovenfor, har en avtale om å gjennomsnittsberegne røde dager i løpet av et halvt år. Da kan man jobbe tre røde dager etter hverandre.

5: Hvem kan bli pålagt å jobbe på røde dager?

Ifølge arbeidsmiljøloven er arbeid på søndager og helligdager ikke tillatt, med mindre arbeidets art gjør det nødvendig. Dette er ofte turnusarbeid på for eksempel sykehjem, sykehus og innen kollektivtransport.

En søndag eller helligdag varer ifølge arbeidsmiljøloven fra klokka 18:00 dagen før, til klokka 22:00 på selve helligdagen.

6: Kan jeg få kveldsvakt på julaften flere år på rad?

Det er ingenting, hverken i lov- eller avtaleverket, som hindrer arbeidsgiver fra å sette opp arbeidstakere på de samme røde dagene flere år på rad. Men dette er ikke vanlig, da arbeidsgiver vanligvis tar hensyn til dette når turnuslistene settes opp.

Her finner du lenker til de tariffavtalene som er tilgjengelige på nett

Tariffavtalen setter rammene

• Det er tariffavtalene som setter rammene for hvor store tilleggene skal være, og når de slår inn. Hovedtariffavtalen med KS er den største i Fagforbundet og gjelder for alle ansatte som har en kommune eller fylkeskommune som arbeidsgiver, unntatt Oslo. Tariffavtalen Fagforbundet har med Spekter Helse gjelder ansatte i statlige helseforetak, altså sykehusene. Det er disse to som i hovedsak blir omtalt i denne artikkelen.

• Hvis arbeidsplassen din har en annen tariffavtale, må du sjekke denne for å vite hvilke vilkår som gjelder akkurat deg. Vet du ikke om dere har en tariffavtale, eller hvilken, kan du undersøke dette hos tillitsvalgt, fagforeningen eller på fagforbundet.no. Vær likevel obs på at tariffavtalen beskriver en minstesats, arbeidsplasser kan ha lokale særavtaler som utfyller tariffavtalen med bedre ordninger.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy