Rønnaug Jarlsbo

ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no

Én ting er norske arbeidsfolk enige om i 2022, samme hvor de befinner seg i hierarkiet: Fagforeninger er viktige. Faktisk har folks oppfatning om fagforeningsarbeid blitt betydelig mer positiv de siste åra, skal man tro YS arbeidslivsbarometer.

I offentlig sektor mener 84 prosent av de ansatte at fagforeningsarbeid er viktig.

Bekymringsfullt

Graver du litt dypere i YS arbeidslivsbarometer for 2022, dukker det likevel opp funn som kan gi grunn til bekymring: Selv om mange norske arbeidstakere er positive til å være medlem i en fagforening, ønsker stadig færre å ta på seg tillitsverv.

I fylkeskommunene sank antall fagforeningsmedlemmer som kunne tenke seg et verv, fra 42 prosent i 2019 til 33 prosent i 2022.

{f1}

Verken foretakstillitsvalgt ved OUS, Bjørn Wølstad-Knudsen eller fagforeningsleder Karina Torsæter i Fagforbundet sykehus og helse i Oslo kjenner seg igjen i den utfordringen.

– Bortsett fra på private arbeidsplasser, hvor holdninger til fagforeninger tradisjonelt har gjort det tyngre å rekruttere, ser vi kanskje til og med en positiv trend, med økende interesse for å stille til valg, særlig innenfor sykehussektoren, opplyser de to.

Derimot kjenner de seg godt igjen i et annet funn i undersøkelsen.

Karina Torsæter, leder Fagforbundet sykehus og helse.

Fagforbundet

De fleste respondentene i YS-barometeret oppgir tidsbruk som hovedårsak for å unngå tillitsverv.

I kommunal sektor sier 40 prosent at det rett og slett er blitt vanskeligere å være tillitsvalgt de siste åra. Dét kan nåværende foretakstillitsvalgt og tidligere fagforeningsleder Wølstad-Knudsen kjenne seg igjen i.

Tøffere tak

Bjørn Wølstad-Knudsen har mer enn 25 års erfaring med å være tillitsvalgt og nøler ikke et øyeblikk med å bekrefte at oppdraget er blitt tøffere. Utfordringene har økt på to områder:

– Medlemmene er blitt mer kravstore, samtidig som ledelsens holdning til oss har hardnet til, slår han fast, før han utdyper:

– I dag bistår vi med langt mer enn lover og avtaleverk knyttet til arbeidsgiver. For mange er det å være menneske så vanskelig at vi må hjelpe med alt fra sykemeldinger til trygdelovgivning, til å klage på skatten eller søke om lån. En tillitsvalgt hjelper medlemmene sine med å fikse livet, slår han fast.

Han påpeker at de økte forventningene fra egne medlemmer gir økte krav til kompetanse. Samtidig er det slett ikke sikkert medlemmene nøyer seg med hjelpen en tillitsvalgt kan gi:

– Mange forventer at vi skal gi dem en advokat når de selv ønsker det. De skjønner ikke at den tillitsvalgtes rolle sjaltes ut når man hopper over avtaleverket og går direkte til jussen. Vår holdning er å kjøre tillitsvalgtsystemet først, og det er ikke alltid medlemmene like fornøyd med.

Hard HR

Andelen tillitsvalgte som føler seg respektert av ledelsen der de jobber har sunket siden YS presenterte arbeidslivsbarometeret første gang i 2009.

– «Vi velger å bruke styringsretten», er en setning vi møter stadig oftere, forteller Wølstad-Knudsen.

Både han og fagforeningsleder Torsæter mener at ledere i sykehussektoren stadig forsøker å utvide styringsretten, og at det er uheldig for samarbeidet.

– Konsekvensen er at vi må utfordre styringsretten, og at vi havner i tvist, sier Wølstad-Knudsen.

– Noe av utfordringen ligger i det vi kaller «hard HR», skyter Torsæter inn.

Hun refererer til den amerikanske ledelsesmodellen human resources management, hvor partssamarbeid settes til side og ansatte først og fremst ses som en ressurs som skal sørge for å nå eierens mål.

– Ledelsen innenfor vår sektor beveger seg stadig lenger vekk fra den norske modellen med tillitsbasert styring. Dagens toppstyring gjør det komplisert å være lokal tillitsvalgt, mener Torsæter.

– Vi opplever HR-systemet som en brems i samarbeidet med ledelsen. Det har med holdninger å gjøre, utdyper Wølstad-Knudsen.

Bremsekloss

Når ledere blir spurt om forholdet til tillitsvalgte, ser det annerledes ut: I NHOs arbeidsrapport for ledere, som lanseres på Arendals-uka, svarer ni av ti ledere at samarbeidet med ansattes tillitsvalgte er positivt for bedriften.

I YS-barometeret svarer halvparten, uansett sektor, at de er positive til fagforeninger, mens rundt 20 prosent mener fagforeninger er en bremsekloss når det gjelder utvikling.

Rønnaug Jarlsbo

Ledere med personalansvar er mer negative til fagforeninger enn ledere uten slikt ansvar. Ledere på toppen av virksomheten er mer negative til fagforeninger enn mellomledere, og ledere som selv er organisert, er jevnt over mest positive til fagforeninger.

Bjørn Wølstad-Knudsen og Karina Torsæter mener at den store endringen i holdningen til de ansatte og tillitsvalgte i sykehussektoren kom med innføringen av helseforetakene 1. januar 2002.

– Etter overgangen til helseforetak opplever vi at arbeidsgiver hele tida ønsker å utfordre arbeidstakerorganisasjonene og gjøre vår innflytelse mindre enn vi har vært vant til, sier Wølstad-Knudsen.

– Tror du regjeringens tillitsreform kan gjøre det enklere å være tillitsvalgt og bedre samarbeidet med ledelsen på arbeidsplassene?

– Nei. Det korte svaret på om jeg tror regjeringens tillitsreform kommer til å funke, er nei, sier Bjørn Wølstad-Knudsen.