Berit Baumberger

berit.baumberger@fagbladet.no

– Det er åpenbart at vi kunne gjort mer når det gjelder sikkerhet i forkant av angrepet. Men jeg er ganske sikker på at vi ikke kunne ha avverget det. Det er helt umulig å sikre seg mot alt.

Slik oppsummerer avdelingsleder Berit Bjerkhoel saken, når Fagbladet kommer innom for å se på hvilke tiltak de har iverksatt etter knivangrepetet på helsestasjon sør i Trondheim i fjor høst.

OVERVÅKES: Helsestasjonen har nå videoovervåking, slik at man har mulighet til å se ut av kontorer og rom ved hjelp av kamera på nettleser.

Berit Baumberger

Knivstukket i begge lår

Bakgrunnen er denne: Helsesekretær Lise Årvåg Kaarvand (33) ble knivstukket i lårene på jobb i fjor høst.

Også en jordmor ble skadet: Hun ble kuttet på hals og kinn med barberblad, viser politiets etterforskning.

En kvinne møtte nylig i tingretten for angrepet, uten å erkjenne straffskyld. Hun er blitt dømt til tvungen psykisk helsevern.

I RETTEN: – Jeg følte at hun skulle drepe meg, har Lise Årvåg Kaarvand sagt til Fagbladet, om hvordan angrepet var.

Berit Baumberger

Klaget på sikkerheten

Noen måneder etter knivangrepet i fjor høst rykket to tillitsvalgte ut i Fagbladet og klaget på sikkerheten ved Saupstad helsestasjon sør i Trondheim.

En av dem var barnevernspedagog Annabel Dalhus Gåsterud, plasstillitsvalgt ved Barne- og familietjenesten på Heimdal.

MER FORNØYD: Annabel Dalhus Gåsterud var sterkt kritisk til ledelsen sist hun snakket med Fagbladet. Nå mener hun sikkerheten er forbedret.

Berit Baumberger

I dag er hun langt på vei fornøyd:

– Jeg mener vi har kommet langt, både med tiltakene, men ikke minst med at ansatte her nå har øvd på rutiner. Så må vi fortsette å justere og forbedre det vi har, sier Dalhus Gåsterud.

Sammen med Bjerkhoel viser hun Fagbladet rundt i lokalene.

– Angrepet har gjort at vi har mistet noe av naiviteten. Det viktigste er ikke utstyret vi har skaffet oss, men gjennomgangen av saker og ikke minst øvelser, slår Bjerkhoel fast.

Utstyr til én million

Dette er noen av endringene:

• Tre nye dører.

• Ny luke som er vanskeligere å lene seg inn i.

• En porttelefon gjør at besøkende får en kode for å komme inn.

• Overvåkingskameraer over hele helsestasjonen.

• Alle kontor og flere rom har fått alarmknapper.

• To nye, bærbare alarmer som ansatte kan ta med ut på besøk.

• Og viktigst: De ansatte er blitt opplært i hvordan de skal tenke sikkerhet.

Til sammen har det kostet i overkant av én million kroner.

GJORDE ENDRINGER: Barnevernspedagog Annabel Dalhus Gåsterud og avdelingsleder Berit Bjerkhoel (t.h.). 

Berit Baumberger

– Vi var naive

Helsestasjonen er som regel et sted for koselige besøk: Folk er enten gravide eller de har nylig fått baby.

Men det at de er lokalisert i samme hus som barnevernet, utgjør en forskjell.

– Vi var nok litt naive før angrepet. Vi hadde rett og slett ikke tenkt nok igjennom at noe så dramatisk kunne skje, sier Bjerkhoel.

En tilsynsrapport fra Arbeidstilsynet – med mange røde streker – er noe av bakgrunnen for de mange tiltakene.

MINDRE LUKE: Denne luken kunne skyves sidelengs og helt ned før. Nå er luka mindre og sikrere. 

Berit Baumberger

Annabel Dalhus Gåsterud jobber selv i barnevernet, ikke på helsestasjonen. For henne er særlig én ting viktig:

– Det snakkes rett og slett mer om sikkerhet nå enn før, og da blir ansatte også mer bevisste. Det hjelper å åpne opp og presse utenfra gjennom media, sier hun.

HAR TATT GREP: Barnevernspedagog Annabel Dalhus Gåsterud (t.v.) og avdelingsleder Berit Bjerkhoel utenfor helsestasjonen. I søppelkassen bak dem kastet kvinnen fra seg kniven, ifølge apotekets overvåkingskamera. 

Berit Baumberger

Spørsmål om penger?

Tiltakene er gjort etter råd fra Arbeidstilsynet og arbeidsmiljøenheten.

– En del av tiltakene er gjort kun fordi det som har skjedd, har skjedd. Målet er selvsagt at de ansatte skal føle seg trygge på jobben, sier Bjerkhoel.

Flere enheter har vært på besøk for å lære av Saupstad.

– Vi skal evaluere tiltakene senere i høst. Å ha låst dør på en lavterskel helsestasjon er for eksempel ikke helt naturlig, sier Bjerkhoel.

Utgifter til det nye sikkerhetsutstyret på Saupstad er dekket av kommunens budsjett for mindre investeringer, altså penger som hentes utenfra selve enheten.

– Jeg håper at også andre enheter som trenger å oppgradere sikkerheten sin, kan få det samme. Økonomien på enhetene er presset, sier Bjerkhoel. 

Gåsterud mener penger som trengs til sikkerhet, aldri må tas fra enhetens budsjett.

– Vi kan ikke risikere at ansattes sikkerhet settes opp mot sårbare barn sine behov. Det er synd at en slik hendelse må til før vi får en såpass stor pott med penger utenfra, sier Gåsterud.

• Les også: Helsesekretær ble utsatt for knivangrep. Tillitsvalgte krever konkrete sikkerhetstiltak

KOMMUNE-TOPP: Byråd Christianne Bauck-Larssen (H).

Høyre

Enig med enhetsleder

Ansvarlig byråd Christianne Bauck-Larssen (H) er langt på vei enig med enhetsleder i at sikkerheten kunne vært bedre:

– Når man i ettertid vet hva som skjedde, er det lett å kunne si seg enig. Hendelser med uheldig utfall belyser ofte risikoområder man ikke har tatt tilstrekkelig høyde for. Samtidig er det viktig å finne en god balanse mellom sikkerhetstiltak og åpenhet, skriver Bauck-Larssen i en e-post.

– En tillitsvalgt synes det er «synd at en slik hendelse må til» før de får en såpass stor pott med penger utenfra?

– Behovet for sikkerhetstiltak må vurderes jevnlig, og det er naturligvis ønskelig at nødvendige tiltak settes inn før uønskede hendelser inntreffer, skriver byråden. 

Hun vurderer sikkerheten ved andre helsestasjoner i byen som god, men sier de skal lære av arbeidet som er gjort på Saupstad.

Når det gjelder hvor penger til økt sikkerhet bør hentes fra, svarer hun at de så langt ikke kan si noe om prioriteringer i budsjettet. Det legges fram først i oktober. 

• Les også: Hun jobbet på Nav-bygget da det ble påtent: – De kastet tennvæske mot meg

KS: Avdelingsdirektør for arbeidsgiverpolitikk Marit Roxrud Leinhardt.

KS

Ikke oversikt over tiltak

KS har ikke oversikt over hvor vanlig det er med stengte dører, kameraovervåking og alarmsystem på helsestasjoner andre steder i landet.

– Å gjennomføre risikokartlegging og risikovurdering på den enkelte arbeidsplass er lovpålagt, og det er gjennom disse vurderingene det iverksettes tiltak for å redusere risiko for vold og trusler. Hva som skal og bør iverksettes, må bestemmes lokalt, skriver avdelingsdirektør Marit Roxrud Leinhardt i en e-post.

Hun mener et godt partssamarbeid er viktig for å forebygge vold og trusler og bli enige om tiltak.

– Gjennom arbeidet med Nav og med skolesektoren ser vi at flere etterlyser bedre rutiner, opplæring, trening og øvelser i både å forebygge, håndtere og følge opp, skriver KS-direktøren.

Det ligger til hver enkelt kommune å bestemme hvordan og over hvilke budsjettposter fysiske sikkerhetstiltak skal belastes. 

Fare for nye lovbrudd

Tingretten konkluderte i sin dom blant annet med at helsesekretæren ble utsatt for grov kroppsskade. Kvinnen var også tiltalt for å ha tent på et Nav-bygg, noe som skjedde måneder i forkant av angrepet på helsestasjonen.

Tiltalte skal overføres til tvungent psykisk helsevern. Hun skal ikke straffes fordi hun var psykotisk da angrepet skjedde, mener retten.

Retten mener også det er fare for nye, alvorlige straffbare handlinger. Overføring til tvungent psykisk helsevern anses også som nødvendig for å «verne samfunnet mot en ny og alvorlig integritetskrenkelse,» heter det i dommen fra Trøndelag tingrett.

• Les også: Helsefagarbeider Bashir var uorganisert. Et møte med ledelsen endret hans måte å tenke på