Anita Arntzen
Strikkekontrolløren
Tone Mette (57) er alltid klar for en pinne: – Alle vet hva de får til jul
Tone Mette Storhaugen strikker på det meste hele tiden, men aldri duker og helst ikke sokker. Kunsten hun lærte før hun begynte på skolen, sitter godt i fingrene.
vigdis.alver@fagbladet.no
Det var bestemoren rett over veien fra barndomshjemmet i Fåvang i Gudbrandsdalen som lærte henne å håndtere garnet og pinnene. Bestemoren, som var ufør, kjørte moped og heklet, hadde også tålmodighet. Tone Mette Storhaugen tror hun var fem år. Det første hun fikk ferdig var en bøttelue.
– Den var stripete og hadde en lang snor ned fra toppen med en dusk. Jeg måtte kaste den til slutt, den var utslitt.
{f1}
I leiligheten i drabantbyen nordøst for Oslo sentrum finnes det knapt en skuff eller et skap uten garnnøster i alle farger og strikkearbeider hun holder på med.
Tone Mette viser fram en Camilla Pihl-genser, Tiril Eckhoff-jakke og strikkegensere og -jakker som har blitt til med frihånd uten mønster.
– Jeg strikker det meste, men aldri duker. Og jeg har aldri likt å strikke sokker. Det er noe med tuppen, også er det til og med to av dem.
Garnet kjøper hun på tilbud.
• Slik strikker du den røde forbundsvotten
– Hvilke farger det blir, er litt tilfeldig. Det er greit å ha noe liggende. Men jeg liker ikke gult.
Hun ler, og henter enda en kasse fra soverommet som er full av garnnøster.
Sabeltanngenser skal hun aldri strikke mer, sier hun. Det holder med de to hun allerede har strikket.
Favoritten er Marius-mønster, av det har det blitt over 20 gensere og jakker.
Sønnen hennes (17) har sagt det slik: «Vet du hvorfor vi har så trang leilighet, mamma? Det er fordi du har så masse strikkegarn».
Tone Mette strikket seg gjennom barneskolen. Da hun fikk barn for første gang for snart 29 år siden, tok strikkingen fart igjen.
– Jeg måtte ha noe å gjøre, noe å holde fingra i.
På kjøkkenet er det best strikke-lys, men pinnene går også varme mens hun ser på TV eller er på hytta.
Heller ikke på jobben får strikketøyet hvile.
{s1}
– Når kollegaene mine i en pause prioriterer å gå på do, vil jeg heller strikke en pinne.
Hun har flere pågående strikkeprosjekter, da kan hun bytte hvis hun blir lei. Hun strikker for venner og kollegaer om de ber om hjelp. Men det meste havner i eget klesskap eller hos familien.
– Stakkars folk – de vet hva de får i julegave.
Når kollegaene mine i en pause prioriterer å gå på do, vil jeg heller strikke en pinne
NAVN: Tone Mette Storhaugen
ALDER: 57 år
STILLING: Billettkontrollør i Sporveien, tar også vakter som t-banefører.
FAMILIE: To barn,ett barnebarn
BOSTED: Oslo
HOBBY: Strikking
Anita Arntzen
vigdis.alver@fagbladet.no
Det var bestemoren rett over veien fra barndomshjemmet i Fåvang i Gudbrandsdalen som lærte henne å håndtere garnet og pinnene. Bestemoren, som var ufør, kjørte moped og heklet, hadde også tålmodighet. Tone Mette Storhaugen tror hun var fem år. Det første hun fikk ferdig var en bøttelue.
– Den var stripete og hadde en lang snor ned fra toppen med en dusk. Jeg måtte kaste den til slutt, den var utslitt.
{f1}
I leiligheten i drabantbyen nordøst for Oslo sentrum finnes det knapt en skuff eller et skap uten garnnøster i alle farger og strikkearbeider hun holder på med.
Tone Mette viser fram en Camilla Pihl-genser, Tiril Eckhoff-jakke og strikkegensere og -jakker som har blitt til med frihånd uten mønster.
– Jeg strikker det meste, men aldri duker. Og jeg har aldri likt å strikke sokker. Det er noe med tuppen, også er det til og med to av dem.
Garnet kjøper hun på tilbud.
• Slik strikker du den røde forbundsvotten
– Hvilke farger det blir, er litt tilfeldig. Det er greit å ha noe liggende. Men jeg liker ikke gult.
Hun ler, og henter enda en kasse fra soverommet som er full av garnnøster.
Sabeltanngenser skal hun aldri strikke mer, sier hun. Det holder med de to hun allerede har strikket.
Favoritten er Marius-mønster, av det har det blitt over 20 gensere og jakker.
Sønnen hennes (17) har sagt det slik: «Vet du hvorfor vi har så trang leilighet, mamma? Det er fordi du har så masse strikkegarn».
Tone Mette strikket seg gjennom barneskolen. Da hun fikk barn for første gang for snart 29 år siden, tok strikkingen fart igjen.
– Jeg måtte ha noe å gjøre, noe å holde fingra i.
På kjøkkenet er det best strikke-lys, men pinnene går også varme mens hun ser på TV eller er på hytta.
Heller ikke på jobben får strikketøyet hvile.
{s1}
– Når kollegaene mine i en pause prioriterer å gå på do, vil jeg heller strikke en pinne.
Hun har flere pågående strikkeprosjekter, da kan hun bytte hvis hun blir lei. Hun strikker for venner og kollegaer om de ber om hjelp. Men det meste havner i eget klesskap eller hos familien.
– Stakkars folk – de vet hva de får i julegave.