KATHRINE GEARD

Monica Sørhøy Berg jobber i Grillstadfjæra barnehage i Trondheim. Hun er blant dem som kommer veldig godt ut av årets lønnsoppgjør.

– Det første jeg så var at det ble 7300 kroner til alle. Det var jo slett ikke ille. Jeg hadde ikke trodd det ville bli særlig mye i år. Jeg er også fornøyd med at det ikke ble streik, selv om vi er gode på det, sier hun.

Maks uttelling

Men hun kommer bedre ut enn som så med sin kompetanse og lange fartstid. Et av Fagforbundets hovedkrav i KS-oppgjøret var nemlig uttelling for kompetanse og utjevning av lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Dette fikk man gjennomslag for via flere virkemidler: En ny stillingsgruppe for fagarbeidere med tilleggsutdanning, et stillingssystem der alle høyskole- og universitetsutdannede plasseres på samme nivå og innføring av et nytt lønnstrinn for 16-års ansiennitet for alle stillingsgrupper. Den nye stillingskoden Fagarbeider med fagskoleutdanning er myntet på fagarbeidere som i tillegg til fagbrev har spesialisering innen eget fagfelt. Spesialiseringen må være av minst ett års varighet og være relevant for stillingen. Den lønnsmessige forskjellen på en fagarbeider med og uten tilleggsutdanning er ca 20.000 kroner. Dette pluss det sentrale tillegget på 7000 som allerede er avtalt for 2017 vil altså gi dem som bytter gruppe og er på minstelønn opp til 27.000 mer i lønn.

– Det er veldig bra at det blir uttelling for kompetanse og ansiennitet. Jeg har tilleggsutdanning i spesialpedagogikk for barne- og ungdomsarbeidere

– For oss som jobber i barnehage er det viktig at vår kompetanse verdsettes, det gjør noe med yrkesstoltheten, sier Sørhøy Berg, som med sine 15 års ansiennitet også snart berøres av det nye 16 årstrinnet. Det vil fases inn over to år gjennom de sentrale tilleggene.

Harmonisering

KS-oppgjøret som berører alle med sentral lønnsdannelse i kommuner og fylker omfatter til sammen 193.000 årsverk.

Høyskoleutdannede omfatter 46.000 årsverk, høyskoleutdannede med ytterligere spesialutdanning ca 10.000 årsverk. I høyskolegruppene har det vært misnøye med Fagforbundets lavtlønnsprofil. Men i år kommer de veldig godt ut.

Nestleder i Fagforbundet Seksjon kontor og administrasjon, Trond Finstad, er ansatt som regnskapskontrollør ved Moss kemnerkontor, og er for tida deltidstudent ved Høgskolen i Hedmark på studiet offentlig styring ledelse og økonomi på Rena. Han er svært fornøyd med at årets lønnsoppgjør gir god uttelling for kompetanse, utdanning og ansiennitet.

– Jeg er veldig glad for at oppgjøret ser ut til å være bra for våre medlemmer med høyskoleutdanning, ved at partene ble enige om en harmonisering av lønnsnivået mellom de ulike høyskolegruppene, sier Alle med treårig høyskoleutdanning plasseres nå på samme nivå i stillingssystemet, og det er bra. Nå viser Fagforbundet virkelig at også høyskolegruppene er viktige for oss.

Gjelder mange

Elisabeth Cranner jobber som økonomisk rådgiver ved NAV i Moss kommune. En stilling som krever høyskoleutdanning. Dessuten har hun mer enn 16 års ansiennitet. Dermed får hun 13.800 kroner i sentralt lønnstillegg fra 1. mai 2016 og ytterligere 16.300 kroner fra 1.august 2017.

– Dette er mer enn jeg forventet i år, sier en fornøyd Cranner.

Hun mener det er på sin plass at det innføres et lønnstrinn for 16 års ansiennitet, det er bra for dem som har vært lenge i jobb.

– Det gjelder ganske mange av oss her på huset, sier Cranner som også er tillitsvalgt for Fagforbundet NAV.

Oppgjøret omfatter også en liten gruppe som har stillinger med krav om mastergrad. De teller beskjedne 287 årsverk. Til gjengjeld kan den siste gruppa se fram til svært solide tillegg både i år og i 2017. Flere ansiennitetstrinn får tillegg over 40.000 i 2016, og neste år er lønnstillegget på 16 års trinnet 51.700 kroner.