Berit Baumberger

berit.baumberger@fagbladet.no

Den såkalte uførefella kan ramme ansatte i offentlig sektor som blir delvis uføre underveis i karrieren – hvis de senere får en større uføregrad.

For tre år siden sto kontormedarbeider Anne Kallset fram. Etter 40 år i arbeidslivet endte hun opp på Navs minstesats for uføretrygd.

– Jeg blir straffet for å gjøre det politikerne ønsker: Å stå i jobb så lenge som mulig, har Kallset sagt.

I dag rister hun på hodet over at saken fortsatt er i prosess:

– Jeg har egentlig gitt litt opp nå. Det virker ikke som om de vil finne en løsning her, sier Kallset.

PLAGER: Anne Kallset ble først delvis ufør, så fikk hun en høyere uføregrad.

Ole Martin Wold

Lovnader over år

Siden Kallset sto fram, har to Ap-statsråder – først Hadia Tajik, så Marte Mjøs Persen – lovet å se på saken. Høsten 2023 tok Tonje Brenna over, og Anne Kallset håpet på fortgang.

Men, nei, de jobbet fortsatt med saken, svarte departementet da.

PÅ TOPP: Tonje Brenna med partikollega Jens Stoltenberg da den rene Ap-regjeringen nylig ble presentert.

Lise Åserud / NTB

Nå, ett drøyt år senere, ber Fagbladet igjen om intervju med statsråden. Hennes statssekretær svarer per e-post:

– Departementet holder fortsatt på å gå gjennom saken. Når det er konkludert, vil vi komme med forslag til konkrete løsninger som bygger opp om prinsippet om at det skal lønne seg å jobbe, samtidig som man skal ha økonomisk trygghet hvis man ikke kan stå i arbeid, skriver statssekretær Ellen Bakken.

Press fra LO?

I 2022 vedtok LO-kongressen noe som ble tolket som en klar støtte til Anne Kallset og co.:

«LO vil arbeide for at personer som blir delvis uføre underveis i karrieren, og som senere får en økt uføregrad, sikres en bedre alders- og uførepensjon enn det dagens regler gir.»

LO-TOPP: Peggy Hessen Følsvik, snart tre år siden LO-kongressen gjorde vedtak i denne saken.

Brian Cliff Olguin

Fagbladet har spurt LO-leder Peggy Hessen Følsvik om et intervju:

• Hva har LO konkret gjort for å innfri vedtaket?

• Hvordan har man lykkes så langt?

LO har den siste uka ikke besvart våre henvendelser om saken.

Kan ramme tusenvis

Hvor mange rammes av denne «uførefella»? Det vet vi egentlig ikke så mye om.

Men nye tall viser at siden 2016 har rundt 4170 personer gått fra å motta delvis uførepensjon fra KLP til å kombinere dette med uføretrygd fra Nav eller andre Nav-ytelser.

Disse 4170 kan ha kommet økonomisk dårligere ut ved å «holde ut» i jobb med en lavere uføregrad, istedenfor å gå rett på uføretrygd fra Nav.

– Men vi vet altså ikke hvor mange av disse som kan ha gått i den såkalte uførefella. Vi vet for eksempel ikke hvor lenge disse har gått på delvis uførepensjon fra oss, så vi vet ikke i hvilken grad dette har påvirket størrelsen på uføretrygden deres, sier pensjonsøkonom Øyvind Røst i KLP.

EKSPERT: Øyvind Røst i KLP

KLP

Nav beregner nemlig uføretrygd ut ifra inntekt siste tre av fem år. KLPs uførepensjon er da ikke med i beregningsgrunnlaget. Så hvis du for eksempel har fått 40 prosent uførepensjon fra KLP de siste fem årene og jobbet resten, vil uføretrygden din fra Nav regnes som 66 prosent av lønna i 60 prosent stilling.

Kan tjene totalt sett

Hver situasjon er dessuten forskjellig. En person kan tjene økonomisk på å stå delvis i jobb over tid, og det er derfor ikke gitt at de samlet sett taper penger på å starte med en lav grad av uførhet.

Ved utgangen av fjoråret var det i tillegg 7200 delvis uføre som kun mottok uførepensjon fra KLP. Disse kan havne i uførefella senere, dersom de blir mer uføre.

– Komplisert

På spørsmål rundt hvorfor det tar såpass lang tid og hva de gjør for å finne en løsning, svarer statssekretær Bakken:

– Saken er komplisert, og en følge av samspillet mellom regelverket i tjenestepensjonsordninger og folketrygden. Det er mange hensyn som må vurderes, skriver Bakken.

SVARER: Statssekretær Ellen Bakken.

Kasper Holgersen

Hun mener at de som står i arbeid, bør få uttelling for det.

– Vi har stor forståelse for at situasjonen framstår som utilsiktet for Anne Kallset og andre dette gjelder. Offentlig ansatte har en fordel med en uføreordning som gir dekning også ved lave uføregrader, som få i privat sektor har. Denne saken er en følge av det, skriver Bakken.

En bedre ordning

Dette siste som Bakken tar opp her, handler altså om at offentlig ansatte har en bedre ordning enn folketrygden:

• I folketrygden må inntektsevnen nemlig være nedsatt med minst 50 prosent for å få uføretrygd fra Nav.

• I den kommunale pensjonskassa holder det at arbeidsevnen er nedsatt med 20 prosent for å få uførepensjon.

SER VANSKER: Daværende statsråd Marte Mjøs Persen.

Torgny Hasås

Det er nettopp derfor tidligere statsråd Mjøs Persen har sagt at det ikke er «åpenbart urimelig» at reglene er som de er:

– Hovedregelen i privat sektor er at en må bære hele inntektstapet selv, i tilfeller der inntektsevnen blir nedsatt, men ikke nok til at en kvalifiserer for ytelse fra folketrygden. I lys av dette mener jeg at utslagene […] ikke åpenbart er urimelige, sa Mjøs Persen for snart tre år siden.

OBS! Statlig ansatte kan også motta gradert uførepensjon, og de kan havne i den samme fella som kolleger i kommunen. «Vær oppmerksom på at du som mottar delvis uførepensjon fra oss, kan få lavere pensjon fra Nav i fremtiden,» skriver Statens pensjonskasse på sine sider.