Lønnsoppgjøret og lavlønn:
Tre lavlønte forteller: Derfor tjener vi ikke mer
LIGGER LAVT: Kinoansatt Ida Nybroen, frisør Victoria Dalehamn og dyrepleier Julianne Schönen.
Martin Guttormsen/Berit Baumberger/Kristin Svorte
For dårlig organisering, bytte av tariffavtaler og manglende tillegg. Det oppgis som årsaker til den lave lønna.
berit.baumberger@fagbladet.no
Hvem er lavtlønte?
Forskere, fagbevegelse og politikere bruker ulike definisjoner, som:
• De 10 prosentene i Norge med lavest lønn: Per nå er det alle som tjener under 424.200 kroner i året. Eller de 20 prosentene med lavest lønn: 480.000 kroner.
• Med medianlønn – altså den midterste lønna – som utgangspunkt kan man se på de som tjener mindre enn to tredeler av den. Det gir en grense på 401.280 kroner.
• Noen tar utgangspunkt i hva en gjennomsnittlig industriarbeider tjener, og regner 85 prosent av det. I år vil det bety 486.100 kroner.
Akkurat nå jobber et utvalg med å definere lavlønn. De legger fram sin rapport før sommeren.
Kilder: SSB og Fafo
Kristin Svorte
«Vi har vært for dårlig organisert»
Dyrepleiere kommer «alltid» dårlig ut når lønnstallene publiseres. I dag nærmer minstelønna seg 400.000 kroner, og løftet de siste årene henger klart sammen med bedre organisering, mener tillitsvalgte.
Men hvorfor kommer et yrke, som krever treårig utdannelse på bachelornivå, fortsatt såpass dårlig ut?
– Vi har vært for dårlig organisert og for dårlig til å hevde oss. Mange tror fortsatt at vi «koser med dyr», men det gjør vi minst av! Det er hardt arbeid og mange slutter fordi yrket betales så dårlig, forteller Schönen.
Med en lønn rundt snittet for dyrepleiere, cirka 39.000 kroner i måneden, ligger hun godt under 85 prosent av industriarbeiderlønna.
Hun er likevel ikke blant de mest lavtlønna, noe hun mener skyldes at hun jobber ved et større dyresykehus i Oslo.
LES MER OM DYREPLEIERE: Derfor tjener dyrepleiere og andre i det private så dårlig: – Jeg tenkte at jeg bare må slutte
Berit Baumberger
«Som i andre kvinnedominerte yrker, har vi vært for snille»
Mange frisører er lavtlønte, men lønna varierer veldig – og mange lærlinger er med på å trekke snittet ned.
I Statistisk sentralbyrås (SSB) tall kommer de ut som en klart lavtlønna gruppe, men når arbeidsgiversiden legger tall på bordet, ser det litt annerledes ut.
For Dalehamn, som jobber på Ørlandet på Fosen-halvøya i Trøndelag, oppleves lønnspolitikken som «grovt urettferdig». Særlig reagerer hun på at hennes yrkesgruppe år etter år blir stående utenfor det såkalte lavlønnstillegget.
– Det er trist at vi ikke har kommet lenger. Som i andre kvinnedominerte yrker, har vi vært for snille, sier Dalehamn.
LES MER OM LAVLØNNSMODELLEN: Viktoria (31), Vidar (60) og Tina (42) er alle lavtlønte, men ingen av dem får lavlønnstillegg
Martin Guttormsen Slørdal
«Vi klarer oss fordi vi er vant med å leve på lite»
Minstelønna i kinobransjen ligger rundt 300.000 kroner, noe som gjør dem til lønnstapere i Fagforbundet og i Norge.
– Lønna er ikke til å leve av, sier Ida Nybroen, klubbleder i kinoene Trondheim kommune eier.
Hennes kampsak er høyere lønn og ubekvemstillegg for kveld og natt. Nybroen har selv en 95-prosentstilling og fyller på med ekstravakter. Det betyr mellom 20.000 og 23.000 kroner utbetalt i måneden. Når samboeren også er lavtlønnet, må de leve sparsommelig.
– Vi klarer oss fordi vi er vant med å leve for lite, men vi har for eksempel vansker med å komme inn på boligmarkedet, sier Nybroen.
Kinoer er ofte kommunalt eide aksjeselskap. I Trondheim gikk de fra KS- til Virke-tariff for mange år siden. Når Aurora kino i Tromsø nå melder overgang fra NHO til Virke, samles alle de store kinoene under Virke.
LES MER OM KINOBRANSJEN: Kommunens kino har ansatte som er lønnstapere: – Det samme om vi blir solgt eller ikke
• LES OGSÅ: Da Malin (22) vokste opp, hadde familien dårlig råd. Nå har hun selv tatt valg som gir trange kår
• LES OGSÅ: Krever cash og bedre kår: – Et spetakkel å få kabalen til å gå opp
• LES OGSÅ: Her er «alt» du lurer på om lønnsoppgjøret