Tre regler for å overleve

OLA TØMMERÅS

ola.tommeras@fagbladet.no

– Hvem kan telefonnummeret til mor og far?

Oksana Reznichenko spør forsamlingen av studenter på elektrofag på en videregående skole i den ukrainske hovedstaden Kyiv.

Spørsmålet blir etterfulgt av smil og litt latter. Noen rister på hodet, husker ikke. Andre rekker handa i været. Som tenåringer flest.

– Skriv nummeret ned på en lapp. Bær alltid lappen på deg!

Møter høy risiko

Alvoret slår inn i forelesningssalen. Elevene kommer fra hele Kyiv distrikt, fra steder som har vært okkupert og steder som har vært forskånet fra krig. Det er rolig her i Kyiv sentrum, men risikoen for at de skal komme i kontakt med sprengstoff, er stor. En av tenåringene forteller Fagbladet etter leksjonen, om antipersonellmine som dukket opp på bussholdeplassens hans – flere mil fra fronten.

{f1}

I dag troner Ukraina på topp i verden på en dyster statistikk: Ingen land er mer infisert av passive drapsmekanismer. Ingen steder er så store områder bevisst minelagt eller infisert av udetonert ammunisjon og blindgjengere som Ukraina i 2023. I gjennomsnitt registreres én sivil drept eller skadet av eksplosiver hver dag. Trolig er det mange flere.

Nå flytter folk hjem. Bøndene starter snart våronna.

Lærer sivile om farene

Ekteparet Oksana og Igor Reznichenko jobber iherdig med å redusere risikoen. Han har tidligere militær bakgrunn og har laget kurset. Hun er lærer. De utgjør ett av 16 team i Ukrainian Demining Association (UDA) som reiser rundt i Kyiv distrikt for å lære sivile hvordan å opptre overfor farene under krig.

– Det er tre regler for å overleve, forteller Oksana elevene.

Ikke rør. Hold avstand. Varsle.

Samarbeidspartneren til UDA er Norsk Folkehjelp, som har brukt vinteren til å etablere seg i det krigsherjede landet. Nå er Norsk Folkehjelp akkreditert av myndighetene og allerede i gang med å kartlegge jorder, skog og bygninger i Sumy distrikt i øst – det første stedet organisasjonen skal rydde for miner.

En av tre granater feilfunksjonerer

Den russiske hæren avfyrer gjennomsnittlig 23.000 artillerigranater daglig, ifølge vestlig etterretning. Et problem for sivile er at mer enn en tredel av granatene ikke virker i kamp. Det vil si at det ligger igjen rundt 8000 udetonerte artillerigranater hver eneste dag mens krigen pågår.

MINER: Dette skiltet i landsbyen Kamyanka i Ukraina forteller alt det meste hva som venter besøkende til stedet.

Vadim Ghirda / AP / NTB

– De tømmer lagrene med gammel artilleriammunisjon fra Sovjet-tiden. De er utløpt på dato og ofte dårlig oppbevart. En tredel fungerer ikke, men blir liggende å vente på å eksplodere ved berøring, forklarer UDA-direktør Tymur Pistriuha til Fagbladet.

– De fleste kolleger vi har mistet, har vi mistet vi på grunn av udetonert artilleriammunisjon, forteller Igor Reznichenko.

UDA anslår at 139.000 kvadratkilometer er infisert av miner, udetonert ammunisjon og målrettede feller. Det tilsvarer et område tre ganger større enn Danmark. Myndighetenes offisielle anslag er 160.000 kvadratkilometer.

Hvordan søke dekning

På skjermen bak Igor Reznichenko projiseres bilder av granater og miner i alle former, farger og typer. Han og Oksana terper stadig på hovedregelen: – Ikke rør, hold avstand, varsle.

VARIERT: Miner kommer i en rekke ulike former og funksjoner. forklarer Igor Reznichenko.

Volodymyr Karpyk

Igor forklarer ungdommene forskjellen på antipersonell- og antikjøretøyminer, om farlige udetonerte legemer, hvordan de ser ut og ikke minst – fellene. – Ikke rør noe som ser unaturlig ut på stedet.

Han ber ungdommen notere nødnummer og radiofrekvenser, han forklarer hvordan å oppnå kontakt med nødetater når strømmen er borte. Han viser overvåkingsvideoer som har fanget folk som søker dekning under missilangrep. – Hvor du er de tre første sekundene avgjør utfallet.

Igor og Oksana går igjennom hvordan å søke dekning i eget hus, en vegg mellom deg og nærmeste vindu.

Ingen utløpsdato – farlig alltid

– Lepejstok, sier Igor, mens bilder av de beryktede «sommerfuglene», sprenglegemene som ser ut som leketøy, kommer på skjermen. Lepejstok er kallenavnet.

De små, lette, grønne minene med et utseende som kan ligne på sommerfugler, spres i store mengder via klasebomber. De er effektive for å lemleste fiendens soldater, men gjør ikke forskjell på en stridende og et barn.

– De koster bare tre dollar å produsere. Derfor er det så mange av dem, og de brukes i store mengder, forklarer Igor.

– Ser dere én slik, er det sannsynligvis flere i nærheten, titalls eller hundrevis. De kan ligge i gresset, på blader eller henge på trærne. De kan fraktes videre av vinden. Og en ting til, det finnes ingen utløpsdato på disse. De slutter aldri å fungere.

– Dette er terroristminer

Utfordringene for minerydderne er store, ikke bare når det gjelder omfanget av eksplosiver, men også at sivile flytter hjem igjen mens krigen pågår. Og minerydderne må forholde seg både til utspekulerte, improviserte feller og nyutviklede avanserte drapsmekanismer.

KRITISK: – Jeg har selv militær bakgrunn og vet hvordan å legge miner taktisk. En del av det vi ser, har ikke noe som helst med militærstrategi å gjøre, sier Tymur Pistriuha, sjef for minerydderorganisasjonen UDA.

Volodymyr Karpyk

– Terroristminer, sier Tymur Pistriuha rolig, men bestemt når vi senere møter ham på UDAs kontor i Kyiv.

– Jeg har selv militær bakgrunn og vet hvordan å legge miner taktisk. En del av det vi ser, har ikke noe som helst med militærstrategi å gjøre, sier han.

– Døde mennesker minelegges, leker og inventar i hus gjøres til feller som eksploderer. Miner legges i eksisterende huller i asfaltveiene og skjules med asfalt over. Dette er rettet mot sivile, og derfor er det også så viktig å få ut informasjon til sivile. Lære dem hvordan å opptre og hvordan å se farene, sier han.

Nye og gamle drapsmaskiner

UDA har registrert alt fra Sovjet-produserte miner med produksjonsdato fra 1946 til nyutviklede, høyteknologiske antipersonellminer med seismiske sensorer, slik som POM-3. Det heter den beryktede drapsoppfinnelsen som for første gang ble tatt i bruk i denne krigen.

Ifølge den russiske produsenten selv kan minens seismiske sensorer skille mellom trinnene til et menneske og dyr, og drepe innenfor en radius på 13 meter. Ved trinn i nærheten utløses minen. Den spretter opp i magehøyde og fyrer av flere tusen sylskarpe, trekantede metallbiter som ligner medaljonger. Derav kallenavnet medaljongen. Denne type mine er forbudt for alle land som har signert Ottawakonvensjonen. Det har ikke Russland gjort.

– Der hvor POM-3 er oppdaget, går vi fram centimeter for centimeter. Disse må uskadeliggjøres på stedet. De kan ikke samles inn for destruering. At slike miner brukes i denne krigen, gjør den første kartleggingen som vi gjennomfører nå, desto viktigere, forklarer Tymur Pistriuha.

– Vi har dårlig tid

Norsk Folkehjelps stedlige representant i Ukraina, Alberto Serra, har nettopp kommet tilbake fra kartlegging i Sumy distrikt, da Fagbladet møter ham i Kyiv. Samme uke har organisasjonen fått akkreditering for å operere i Ukraina. Norsk Folkehjelp er blant verdensledende organisasjoner i minerydding, men var ikke representert i landet da Russlands invasjon startet i 2022. I løpet av vinteren har de etablert seg og samarbeider med UDA.

DÅRLIG TID: – Vi beveger oss framover så fort det lar seg gjøre, sier Alberto Serra, Norsk Folkehjelps stedlige representant i Ukraina.

Volodymyr Karpyk

– Vi har dårlig tid. Våren er i anmarsj. Sommeren kommer. Folk flytter tilbake og bøndene skal dyrke jorda. Nå har vi startet kartlegging og faktisk minerydding i Sumy, som var okkupert i kortere tid enn andre områder i øst. Så fortsetter vi sørover der forekomst av miner og blindgjengere er enda større, sier Serra.

Effekten er stor. Miner og blindgjengere hindrer arbeid på jordene, blokkerer veiene og tilgang til kraftstasjoner.

– Vi beveger oss framover så fort det lar seg gjøre, sier Serra.

Må rydde eksplosiver i generasjoner

Tilbake til en fredelig forelesningssal i en videregående skole i Kyiv, preget av krigen, men for tiden rolig utover daglige luftvernsirener.

HADDE FLAKS: Sasha Klinotsje fikk høre at bussholdeplassen han akkurat hadde gått av på, ble stengt på grunn av at det ble oppdaget en antipersonellmine der.

Volodymyr Karpyk

16 år gamle Sasha Klinotsje forteller at han selv nesten gikk på en antipersonellmine.

– Jeg gikk av bussen, ante ingenting før en kamerat ringte like etterpå. Da var bussholdeplassen sperret av, det var en antipersonellmine rett ved der jeg nettopp hadde gått. Dette var i Kyiv distrikt, og langt fra fronten, forteller han.

For dagens foreleser, minerydder Igor Reznichenko, er slike historier blitt ganske vanlig. Ukraina var allerede en av de fem landene med flest miner i verden på grunn av krigen i Donbas. I løpet av det siste året er det blitt mer enn 20 ganger verre.

– Denne krigen har pågått i ni år. Vi kommer til å rydde miner i mange tiår til. Vi, våre barn og barnebarn kommer til å ha mer enn nok å gjøre.