JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Trygdeoppgjøret er klart: Så mye mer får pensjonistene

Arbeidsminister Marte Mjøs Persen (Ap).

Arbeidsminister Marte Mjøs Persen (Ap).

Ole Palmstrøm

Pensjonistene er nærmest garantert økt kjøpekraft i år etter at trygdeoppgjøret kom i havn. Resultatet totalt bikker åtte prosent med god margin.

2023052314111920230523142249

Grunnbeløpet i folketrygden økes med 6,41 prosent til 118.620 kroner.

Selv om prisveksten skulle ende på 5,4 prosent, slik regjeringen legger til grunn i revidert nasjonalbudsjett, vil pensjonistene komme ut av året med en solid økning i realinntekten.

– Jeg er glad for at vi i år får en god vekst i grunnbeløpet. Ytelser som reguleres gjennom grunnbeløpet, som for eksempel uføretrygd og arbeidsavklaringspenger, får en økning på 6,41 prosent, sier arbeidsminister Marte Mjøs Persen (Ap).

Verdig alderdom

Ifølge regjeringen blir økningen i pensjonistenes utbetalinger på 8,54 prosent fra 1. mai.

– Alle skal ha en verdig alderdom. Derfor er viktig med et forutsigbart og rettferdig system for hvordan alderspensjonene og andre trygder skal oppjusteres årlig, sier Persen.

Trygdeoppgjøret styrer hvordan grunnbeløpet i folketrygden og en rekke pensjoner blir regulert. Grunnbeløpet i folketrygden, også kjent som G, brukes til å beregne og regulere både pensjoner og trygdeytelser.

Hva betyr lønnsoppgjøret for pensjonister og trygdede?

Solid etterregulering

Den høye reguleringen i år må ses på bakgrunn av at fjorårets regulering bommet kraftig på både lønnsveksten og særlig prisveksten. Etterreguleringene blir ekstra store i årets trygdeoppgjør.

Resultatet er mer eller mindre i samsvar med kravet organisasjonene leverte ved starten av trygdedrøftingene for en drøy uke siden. Allerede da fastslo sjeføkonom Erik Orskaug i Unio at årets oppgjør ville bli historisk godt.

Kravet fra Unio, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, LO, Akademikerne, YS, Forsvarets seniorforbund, Senior Norge og Landslaget for offentlige pensjonister tar utgangspunkt i regjeringens anslag på lønns- og prisveksten for 2023 på henholdsvis 5,25 prosent og 5,4 prosent.

I tillegg skal det etterreguleres for lavt anslått lønns- og prisvekst i fjorårets trygdeoppgjør på henholdsvis 0,6 prosent og 2,4 prosent, ifølge kravet.

Følger pris- og lønnsvekst

Dessuten vil de nye reglene, der pensjonene reguleres parallelt med lønns- og prisutviklingen, trekker utviklingen opp i år med høy prisvekst, slik statsminister Jonas Gahr Støre påpekte under Arbeiderpartiets landsmøte for to uker siden.

– Det vil gi et godt trygdeoppgjør senere i vår. Alderspensjonistene kommer til å bli inntektsvinnere. Og det er vel fortjent, sa Støre.

Realinntektsutviklingen regnes ut ved å finne differansen mellom inntektsøkning og prisveksten.

– Men vi må fortsatt huske at vi underregulerer pensjonene med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst. Når prisveksten anslås om lag like høy som lønnsveksten, nulles denne underreguleringen ut i år. I tillegg er etterreguleringen fra i fjor rekordstor. Til sammen gir dette den høye reguleringen i årets trygdeoppgjør, sa Unios sjeføkonom Erik Orskaug i forbindelse med kravoverleveringen.

(Saken oppdateres)

vaktsjef@ntb.no

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy