Trygdeoppgjøret er klart: Så mye mer får pensjonistene
Arbeidsminister Marte Mjøs Persen (Ap).
Ole Palmstrøm
Pensjonistene er nærmest garantert økt kjøpekraft i år etter at trygdeoppgjøret kom i havn. Resultatet totalt bikker åtte prosent med god margin.
Grunnbeløpet i folketrygden økes med 6,41 prosent til 118.620 kroner.
Selv om prisveksten skulle ende på 5,4 prosent, slik regjeringen legger til grunn i revidert nasjonalbudsjett, vil pensjonistene komme ut av året med en solid økning i realinntekten.
– Jeg er glad for at vi i år får en god vekst i grunnbeløpet. Ytelser som reguleres gjennom grunnbeløpet, som for eksempel uføretrygd og arbeidsavklaringspenger, får en økning på 6,41 prosent, sier arbeidsminister Marte Mjøs Persen (Ap).
Verdig alderdom
Ifølge regjeringen blir økningen i pensjonistenes utbetalinger på 8,54 prosent fra 1. mai.
– Alle skal ha en verdig alderdom. Derfor er viktig med et forutsigbart og rettferdig system for hvordan alderspensjonene og andre trygder skal oppjusteres årlig, sier Persen.
Trygdeoppgjøret styrer hvordan grunnbeløpet i folketrygden og en rekke pensjoner blir regulert. Grunnbeløpet i folketrygden, også kjent som G, brukes til å beregne og regulere både pensjoner og trygdeytelser.
• Hva betyr lønnsoppgjøret for pensjonister og trygdede?
Solid etterregulering
Den høye reguleringen i år må ses på bakgrunn av at fjorårets regulering bommet kraftig på både lønnsveksten og særlig prisveksten. Etterreguleringene blir ekstra store i årets trygdeoppgjør.
Resultatet er mer eller mindre i samsvar med kravet organisasjonene leverte ved starten av trygdedrøftingene for en drøy uke siden. Allerede da fastslo sjeføkonom Erik Orskaug i Unio at årets oppgjør ville bli historisk godt.
Kravet fra Unio, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, LO, Akademikerne, YS, Forsvarets seniorforbund, Senior Norge og Landslaget for offentlige pensjonister tar utgangspunkt i regjeringens anslag på lønns- og prisveksten for 2023 på henholdsvis 5,25 prosent og 5,4 prosent.
I tillegg skal det etterreguleres for lavt anslått lønns- og prisvekst i fjorårets trygdeoppgjør på henholdsvis 0,6 prosent og 2,4 prosent, ifølge kravet.
Følger pris- og lønnsvekst
Dessuten vil de nye reglene, der pensjonene reguleres parallelt med lønns- og prisutviklingen, trekker utviklingen opp i år med høy prisvekst, slik statsminister Jonas Gahr Støre påpekte under Arbeiderpartiets landsmøte for to uker siden.
– Det vil gi et godt trygdeoppgjør senere i vår. Alderspensjonistene kommer til å bli inntektsvinnere. Og det er vel fortjent, sa Støre.
Realinntektsutviklingen regnes ut ved å finne differansen mellom inntektsøkning og prisveksten.
– Men vi må fortsatt huske at vi underregulerer pensjonene med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst. Når prisveksten anslås om lag like høy som lønnsveksten, nulles denne underreguleringen ut i år. I tillegg er etterreguleringen fra i fjor rekordstor. Til sammen gir dette den høye reguleringen i årets trygdeoppgjør, sa Unios sjeføkonom Erik Orskaug i forbindelse med kravoverleveringen.
(Saken oppdateres)
vaktsjef@ntb.no