Trygdeoppgjøret klart: Mot redusert kjøpekraft for pensjonistene
Arbeids- og sisialminister Torbjørn Røe Isaksen bekrefter at prisveksten trolig vil øke noe mer enn lønnsveksten for pensjonistene.
Jan-Erik Østlie
Årets trygdeoppgjør innebærer at pensjonistene ser ut til å få redusert sin kjøpekraft for femte gang på de seks siste årene.
Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) la onsdag fram resultatet av årets trygdeoppgjør, som omfatter én million trygdemottakere og pensjonister.
– Alderspensjonen under utbetaling får en økning i pensjonen på 0,74 prosent fra 1. mai, heter det.
På spørsmål bekreftet Isaksen at prisveksten trolig vil øke noe mer enn lønnsveksten for pensjonistene.
Årets oppgjør i det såkalte frontfaget, som omfatter konkurranseutsatt industri, endte på en lønnsvekst på 1,7 prosent. Frontfaget er retningsgivende for de øvrige oppgjørene.
Bakteppet er en anslått prisvekst på 1,4 prosent i år, og dermed får lønnsmottakerne trolig en svak reallønnsvekst.
I årene 2015 til 2018 opplevde pensjonistene reallønnsnedgang, mens de i fjor fikk noe økt kjøpekraft.
Grunnen til at pensjonistene ofte har sakket akterut, er regelen som ble innført i forbindelse med pensjonsreformen i 2011.
Den sier at pensjonen skal reguleres i takt med lønnsveksten, minus 0,75 prosentpoeng. Uføretrygd, som også omfattes av trygdeoppgjøret, reguleres derimot med lønnsveksten.
Pensjonistforbundet la før årets oppgjør krav om at underreguleringen på 0,75 prosentpoeng oppheves, og at pensjonistene får forhandle på linje med lønnsmottakere.
De krevde også at frontfagsoppgjøret legges til grunn for årets oppgjør, midler til reformer for eldre og uføre, at trygdeoppgjøret behandles i Stortinget og at uføres alderspensjon må skjermes mot levealdersjusteringen.
(©NTB)