FORNØYD: Fagforbundets leder, Mette Nord, er godt fornøyd med at mange uføre får økt uførepensjon og etterbetalt etter at regjeringen retter opp regler som ga urettferdige utslag.
Tri Nguyen Dinh
per.flakstad@fagbladet.no
– Dette er en gledens dag, vi har fått løfte om at regjeringen skal rette opp reglene, det vil gi mange uføre påslag i uførepensjonen med hele 60.000 kroner i året og for noen, enda høyere beløp, sier Fagforbundets leder Mette Nord.
Forbundet er en av flere organisasjoner som har presset på for å få regjeringen til å endre reglene som kom da uførepensjonen ble lagt om i 2015.
Fredag i forrige uke kom regjeringen med sitt svar. Reglene blir endret med tilbakevirkende kraft. Det vil føre til økt inntekt for rundt 1500 mennesker. Samtidig vil de få etterbetalt det de har tapt på reglene som ble innført i fjor.
Det er satt av 800 millioner kroner for å dekke opp dette.
– Regjeringen sa allerede da uførereformen ble innført at den ville følge utviklingen nøye, og foreslå endringer dersom det blir avdekket utilsiktede virkninger, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H).
Nye regler ble urettferdige
Bakgrunnen er følgende: Fram til 2015 gjaldt bruttogarantien på 66 prosent av pensjonsgrunnlaget for personer med uførepensjon fra offentlig tjenestepensjon. Dersom ytelsen fra folketrygden var lav, ble tjenestepensjonen tilsvarende høyere. De nye reglene rammet dem som var uføre før reformen i 2015, men som hadde en lavere uføregrad enn 50 prosent.
Hvis de måtte øke uføregraden til over 50 prosent etter 2014, hadde de krav på uføretrygd fra folketrygden. Men i stedet for å beregne ny uførepensjon av inntekten de hadde før de ble uføre, ble den i stedet beregnet ut fra inntekten deres som delvis uføre. Dermed ble den mye lavere enn garantien på 66 prosent av tidligere inntekt.
Les også: Ber om kraftigere lut mot uførereformen
I tillegg falt de som gikk på avklaringspenger og tilbake til hørepensjon mellom to stoler fordi de ikke kom inn under overgangsregler som skulle sikre dem 66 prosent av tidligere lønn.
Nå foreslår regjeringen en regel som skal sikre at samlet ytelse fortsatt blir 66 prosent av pensjons-grunnlaget. Samtidig foreslår den at overgangsreglene skal gjelde også for dem som har gått fra avklaringspenger tilbake til uførepensjon.
Spent på oppfølgingen
– De som har fulgt opp arbeidslinja og prøvd å jobbe så mye som helsa tillot, fikk som takk en mye lavere uførepensjon enn om de hadde gått av med 100 prosent uførepensjon med en gang. Det var helt klart urimelig. Vi og mange andre organisasjoner har tatt dette opp med Arbeids- og sosialdepartementet, og det er gledelig at det nå snur, sier Mette Nord.
– De som har tapt på dette vil få etterbetalt penger. Vi er spente på hvordan reglene utformes, de som har blitt skadelidende av dette bør få full kompensasjon for tapene sine, men om de virkelig får det, gjenstår å se, sier Mette Nord.
Uføre som er født mellom 1954 og 1962 vil få mer inn på konto hver måned.
Hanna Skotheim
TROFAST: Morten Andresen og Kari Tennebekk har 24 års historie sammen
Kathrine Geard
Fellesforbundets Jørn Eggum overleverer kravene fra arbeidstakerne til arbeidsgiverne i Norsk Industri.
Erlend Tro Klette
Kathrine Geard
Pensjonsforliket har to grunnpilarer. Det ene er at folk må stå noe lenger i jobb, den andre er at både myndigheter og partene selv må bidra til at det faktisk blir mulig å ha helse til å jobbe lenger, sier Tuva Moflag.
Sissel M. Rasmussen
EKSTRA: Må du jobbe på de røde påskedagene, blir det noen ekstra kroner i kassa.
colourbox.com