Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

I 2023 gikk NTL med et driftsunderskudd på 31 millioner kroner. Takket være 10 millioner kroner i finansinntekter, endte årsunderskuddet på 21 millioner kroner.

Dette kan ikke fortsette, fastslår hovedkasserer Elisabeth Steen. Hun illustrerer hvor stort underskuddet er slik:

– Underskuddet tilsvarer forbundet sin andel av 7800 medlemmer. Hadde vi hatt så mange ekstra medlemmer i fjor, hadde vi gått i balanse. Det sier noe om utfordringa vi står i. Alle steiner snus, sier Steen.

Store overforbruk

Regnskapet for 2023 ble lagt fram for landsstyremøtet i NTL torsdag. Steen gikk igjennom tallene:

• Kontingentinntektene var høyere enn budsjettert, hele 30 millioner kroner. 43 prosent av dette var riktignok penger krevd inn for å betale advokatforsikringen medlemmene hadde, og går dermed ikke til drift.

• OU-midlene, opplærings- og utviklingsmidler, ble 6 millioner kroner lavere enn budsjettert. Noe av dette kommer fra en samlet pott, og avhenger av aktivitet generelt blant andre forbund.

Det er innen reise og diett og «annen driftskostnad» budsjettet sprakk mest i fjor. I tillegg ble lønnskostnadene noe høyere enn budsjettert, blant annet på grunn av økt bemanning på forbundskontoret.

– Reise og diett har blitt dyrere etter pandemien, og over tid kan vi ikke bruke mer penger enn vi har, sier Steen.

Reiser til kurs er en del av denne potten, i tillegg til alt av reiser til landsstyremøter, forbundsstyremøter og forbundskontorets reiser.

Steen poengterer at de har strammet inn på reiser, og at budsjettet for 2024 er det samme i kroner som i fjor. Det innebærer et kutt.

Det er også brukt mye mer penger i 2023 på «diverse artikler og vervepremier». Her forteller Steen også om grep som er tatt:

– Denne posten er kutta betraktelig. Det er helt nødvendig å få kontroll på utgiftene på disse postene, og det var helt nødvendig å gjøre slutt på prinsippet vi hadde om å sende ut ting gratis, sier Steen.

Bedring i 2024

Steen konkluderer med at underskuddet fra i fjor er «alarmerende mye høyere enn budsjettert». Samtidig ga hun en oppdatering på situasjonen så langt i 2024.

Etter første kvartal har forbundet et driftsoverskudd på 1,5 millioner kroner. På samme tid i fjor var underskuddet 9,2 millioner kroner.

– Det er en forbedring, men vi er fortsatt i en krevende økonomisk situasjon. Tiltakene vi har satt i gang begynner gradvis å få effekt, sier hun.

Hovedkassereren kunne også forsikre landsstyret, den siste dagen av uravstemninga for tariffoppgjøret i staten:

– Vi har penger til å streike. Det er viktig, for streik er det viktigste våpenet vi har. Streikefondet er godt over kravene LO stiller, sier Steen, som la til at en lang streik i staten vil imidlertid kreve påfyll av streikefondet neste år.

– Må ha en langsiktig plan

Én av de to som tok ordet til den økonomiske situasjonen, var Geir Senum fra NTL Sentralforvaltningen.

– Dette er alvorlige tall. Jeg har tidligere sagt at vi tåler noe underskudd for å satse og få opp aktivitet og medlemstall. Men jeg tenkte ikke på 30 millioner i underskudd, poengterte han.

Men Senum holder fast ved at forbundet ikke kan redusere på aktivitet for medlemmer, kursing av tillitsvalgte eller arbeid for å få flere medlemmer.

– Det er dette som gjør oss til en god fagforening, konstaterer han.

Han forventer at det tas grep på kort sikt, men også at det kommer en plan for det lengre løpet.

– Vi bør få framlagt noe som sier noe om hvordan forbundet tenker vi over tid skal opprettholde en god satsing og samtidig ha en sunn økonomi, sier han.