Ola Tømmerås og Aslak Bodahl

ola.tommeras@fagbladet.no

Venstresida tapte ikke bare gutta ved forrige lokalvalg.

Nå tiltrekkes også de yngste kvinnene av den blå partifargen dersom det hadde vært stortingsvalg i morgen.

Det viser en ny måling gjort av Opinion på oppdrag fra FriFagbevegelse.

Tallene fra oktober til april er alarmerende for venstresida:

• 47 prosent i alderen 18–24 år ville ha stemt Høyre eller Frp
• 38 prosent i alderen 25–29 år ville ha stemt Høyre eller Frp

– Leser ikke VG på papir

– Vær der de unge er, snakk et språk de kjenner igjen og gjør dørene til Folkets Hus åpne.

Det er rådene leder av Fagforbundet Ung, Jeanette Lea Romslo gir til politikere i så vel politiske partier som i fagbevegelsen.

– Folk i 20-åra sitter ikke og leser VG på papir. Den tiden er forbi, fastslår Romslo til Fagbladet.

Fant de yngste

– Vi så tydelig under skolevalget hvordan vi nådde de yngste på TikTok, sier hun, men legger til:

– Det betinger også et språk som er forståelig. De som ikke er politisk aktive blir ikke engasjert av ord som konkurranseutsetting og privatisering. Fortell heller hva det betyr, hva det betyr for deg på din arbeidsplass.

Høyresidas suksess på TikTok

Caroline Wilson Iglebæk (24) leder Fellesforbundets ungdomsutvalg. Også hun trekker fram tilstedeværelsen i sosiale medier:

– Høyresida er tydelige på hva de mener, flinke til å fortelle om politiske gjennomslag, har et tydelig budskap og forenkler det de mener, sier hun til FriFagbevegelse.

TYDELIG STEMME: Caroline Wilson Iglebæk i Fellesforbundet etterlyser større tydelighet og bedre formidling av venstresidas politikk.

Erlend Tro Klette

Iglebæk tenker først og fremst på FpU-leder Simen Velle.

– Han gjør det enkelt for de som til daglig ikke har vært så opptatt av politikk og får de til å henge med, sier hun, og bruker TikTok-meldingen hans om den sexfikserte Tinder-kulturen som eksempel.

– La ungdom snakke til ungdom

I mai måned er Fagforbundet Ung i gang med en kampanje om boligpolitikk.

Der vises det til konkrete historier og konsekvensene av politikken som føres i dag, samtidig som de utfordrer politikerne om at noe må skje med boligpolitikken.

– I denne kampanjen forteller ungdom som sliter med å komme inn på markedet sine historier. Unge forteller til unge om konsekvensene av boligpolitikken. Jeg tror det er måten å nå dem på, sier Jeanette Lea Romslo og viser til en annen aktuell parallell:

– Ungdom som tidligere var lite engasjert i politikk, viser i dag et brennende engasjement for Palestina. De har fått konkrete historier direkte fra de som rammes, gjennom sosiale medier. Det er noe helt annet enn å høre voksne politikere diskutere på NRKs «Debatten». De nås og de engasjeres.

– Åpne Folkets Hus

Og så var det åpenhet og lavere terskel.

– Vi må åpne Folkets Hus igjen, er Romslos oppfordring til fagbevegelsen.

– Du kan gå inn i et hvilket som helst Folkets Hus i landet. Der møter du en resepsjon og stengte kontordører. Det er ikke en naturlig samlingsplass lenger. Det er ikke et sted som tiltrekker ungdom, med mindre det gjøres tilgjengelig og åpent.

– Tar goder for gitt

– Men hvorfor velger de unge Høyre-siden?

– Et vanskelig spørsmål. Det kan ha å gjøre med at vi generelt sett har det godt. Da er det fort gjort å ta det for gitt at godene i et fellesskap er kjempet fram, at det ikke har kommet av seg selv, sier Romslo.

– Jeg opplever på skolebesøk, at ungdom blir overrasket og forteller de får et gys av å høre historien om arbeiderbevegelsen, om hvor lite rettigheter det var for få generasjoner siden.

I likhet med andre ungdomspolitikere i LO, trekker hun fram at de tapte ungdomsårene under pandemien kan ha betydning for at ungdom har mindre tillit til fellesskapet.

– Det er både òg. Vi sto igjennom dette i fellesskap, men mange unge ga mye og føler seg glemt etterpå. Mange slet og sliter med ettervirkninger av nedstenging og med sin psykiske helse. Så ble de litt glemt, sier hun.