Helge Rønning Birkelund og Svein-Yngve Madssen

helge@lomedia.no

Aldri har flere vært organisert i et LO-forbund. Like fullt er utfordringene store i et arbeidsliv i endring.

– Vi må erkjenne at vi er inne i noe som minner om en krisesituasjon for det organiserte arbeidslivet, sier Bård Nylund, leder av LOs organisasjonsavdeling.

Høsten er tida for LOs fylkeskonferanser og ett av temaene har vært rekruttering.

– Vår ambisjon må alltid være at vi skal være større enn de andre organisasjonene. Slik er det ikke i dag, konstaterte Nylund på fylkeskonferansen for Akershus.

Tallene viser at LO organiserer 24 prosent av de yrkesaktive, mens de andre arbeidstakerorganisasjonene til sammen har passert 25 prosent. Det betyr at den samlede organisasjonsgraden nå er under 50 prosent i Norge.

Det er en utvikling Nylund frykter kan styrke seg. Men også for LO er det krevende utfordringer.

– I 2035 vil flertallet av de sysselsatte ha høyere utdanning. Unio og Akademikerne rekrutterer disse gruppene 3,25 ganger raskere enn LO. Fortsetter dette vil de i 2040 være større enn LO, påpekte Nylund.

Uføre Jane (60) må betale nesten 50.000 kroner for smertemedisin med Høies kuttforslag

På offensiven

Dette er derimot bare en del av bildet. Verving har de siste årene blitt en prioritert oppgave ute i LO-forbundene hvor ansvaret for rekrutteringsarbeidet ligger. Nye forbund slutter seg til LO og mange av forbundene er i vekst.

Handel og Kontor passerte 70 000 medlemmer før landsmøtet i 2016; nå er målet 80 000 før neste landsmøte, fortalte Kjetil Neskværn.

Bård Nylund viste i sin innledning til at nye LO-forbund har gjort LO størst på sjøen og i lufta.

– Vi må tenke annerledes på hvordan vi organiserer. Vi må ha respekt for at folk har forskjellige begrunnelser for å organisere seg. Noen ønsker medlemsfordeler. Andre trenger trygghet på arbeidsplassen. Og andre igjen vil være med på det store politiske prosjektet, sa lederen av LOs organisasjonsavdeling.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Urovekkende, mener Bjørn Olav Andreassen (f.v.), Karianne Sten Solheim og Ingeborg Nordli, alle fra Fagforbundet, om organisasjonsgraden.

Helge Rønning Birkelund

Ikke yrkesaktive

Av 923 000 medlemmer, er bare 593 000 yrkesaktive og fullt betalende medlemmer. Det vil si at hver tredje LO-medlem ikke er i jobb.

Unio og Akademikerne vokser altså over tre ganger så raskt. LO kan tape posisjonen som landets største hovedorganisasjon i løpet av fem kongressperioder hvis denne utviklingen fortsetter. Da vil LO miste innflytelse i samfunnet og i tariffoppgjørene, legger de til.

– Men i motsetning til disse organisasjonene representerer LO hele arbeidslivet. Det gir oss innflytelse og gjennomslagskraft, påpeker Monica Nymoen, som er rådgiver i LO. Torsdag innledet hun på fylkeskonferansen til LO i Oppland.

– Det er en alarmerende utvikling. Det er jo de som er yrkesaktive vi skal gå i krigen med. Det er det som er kampkraften vår, sier Monica Nymoen.

Hun understreker at LO i samarbeid med forbundene, har satt inn en rekke tiltak.

Høyt utdannede

Karianne Sten Solheim fra Fagforbundet lyttet til LO-rikets tilstand, og har lenge vært engstelig for framtiden.

– Jeg har sett at vi får en økende grad av eldre organiserte, og de unge ser egentlig ikke noen frykt ved å møte et samfunn uten et organisert arbeidsliv, sier Sten Solheim til LO-Aktuelt.

– Vi er nødt til å begynne på studiestedene. Vi er nødt til å få viktigheten av et organisert arbeidsliv og trepartssamarbeidet inn i fagplanen for skolen. På den måten tenker jeg at vi kan klare å organisere de yngre og øke medlemsmassen, mener hun.

– Også er det de med høyere utdanning. 900 000 nordmenn har høyere utdanning, fra 200.000 på midten av 70-tallet. Vi har ikke råd til å si nei takk til denne gruppen uten å tape rekruttering, legger hun til.

Følg oss på Facebook

Sett tendensen

Ingeborg Nordli fra Fagforbundet synes fremstillingen til Nymoen ikke var sjokkerende, men innrømmer at det hun hørte er urovekkende.

– Vi har jo sett en tendens med lavere organiseringsgrad. At det er så mange ikke-yrkesaktive er heller ikke noe sjokk. Vi ser det i Fagforbundet, og når trenden er der hos oss, er det sannsynligvis slik også i andre forbund. Vi må ut å gjøre en jobb. Verve og organisere, blant annet våre nye landsmenn og innenfor serviceyrket. Vi har en stor jobb foran oss som tillitsvalgte for å opprettholde graden og makten, mener Nordli.

Bjørn Olav Andreassen, som representerer LO på Hadeland, er ikke redd for LOs framtid, men synes det er urovekkende at organisasjonsgraden er så lav.

– Vi satser nå på de områdene som er dårligst, som blant annet høyskoleutdannede. Jeg er sikker på at medlemstallet vil øke, sier Andreassen.

– Det må satses på områder hvor det ikke er satset så mye tidligere. Høyskoler og servicesektoren. Og på våre nye landsmenn. Det er veldig vanskelig. For store grupper av vår nye landsmenn er det ingen kultur for å være fagorganisert. Det er veldig vanskelig, men veldig viktig, legger han til.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Grunn til bekymring, mener Monica Nymoen i LOs organisasjonsavdeling.

Helge Rønning Birkelund

Høyere utdannelse

Monica Nymoen er klar på at en måte å vokse på, er å nå bredere ut til folk med høyere utdannelse.

– Det er mange ting som beviser at LO satser på utdanning, men vi klarer ikke å nå ut med det. Vi er ikke tydelig nok, hevder hun.

LO har for eksempel bare 10 000 ingeniører som medlemmer, men har gjennom LO Ingeniør en offensiv for å ta opp konkurransen med både NITO og Tekna.

Studenter er en annen gruppe som må vinnes, påpeker Nymoen.

Av 250 000 studenter, er 60 000 organisert. Bare en av tre - 20 000 - er organisert i LO.

Nymoen mener blant annet «Sommerpatruljen» kan være avgjørende for rekrutteringen.

– Det er blitt en institusjon i Norge og har eksistert i 30 år. Den når ut til veldig mange ungdommer i arbeidslivet. Og kan danne grunnlaget for deres kunnskap om LO og rettigheter i arbeidslivet, sier Nymoen til LO-Aktuelt.

Servicesektoren

Bare 20 prosent av de ansatte i servicesektoren er i dag organisert. Her jobber nesten halve Norge.

Et stort LO-prosjekt er allerede i gang for å øke organiseringen innen denne sektoren.

– Det klokeste svaret på å få flere organisert er kampanjer. Sette inn penger og ressurser for å få nye medlemmer. 4 000 nye medlemmer og 100 nye tariffavtaler er målet til kampanjen, som LO bruker seks millioner kroner på årlig i tre år.

– Her er det mange lavt hengende frukter som venter på oss hvis vi klarer å gjøre en jobb, mener Nymoen.

I tillegg har LO i fokus på å rekruttere flere nye forbund. Neste mål er landets 180 000 selvstendige næringsdrivende og flere forbund innenfor kultursektoren.

Det norske sosialdemokratiet er i krise, mener Martin Kolberg

LO-medlemmenes dom: LO var anonym under valgkampen

LO-medlemmene sviktet Arbeiderpartiet ved valget

Verving er prioritert

Rekruttering er nødvendig, men medlemspleie er minst like viktig.

Debattene og innledningen på LOs fylkeskonferanser viser at verving av nye medlemmer er høyt prioritert ute i forbundene. I sin innledning til LOs fykeskonferanse i Akershus understrekte Bård Nylund betydningen av også å holde på medlemmene.

– Medlemsbevaring, det å forhindre at folk forsvinner ut, er en like viktig oppgave, sa lederen av LOs organisasjonsavdeling.

Kjetil Neskværn som leder HK Region Øst, deler den oppfatningen.

– HK får nesten 10 000 nye medlemmer hvert eneste år, men vi mister nesten like mange, sa han i sin innledning til fylkeskonferansen.

Stort potensiale

Neskværn fortalte at HK for tre år siden utarbeidet klare strategier for rekrutteringsarbeidet. Det første målet var 70 000 medlemmer før landsmøtet i 2016. Nå skal man strekke seg etter 80 000 i 2020.

Sammen med LO og flere andre forbund er HK en del av LOs store serviceprosjekt. I tjenestesektoren jobber nesten fire av ti yrkesaktive, og bare 20 prosent er organisert.

– Her er vi i rute mot målet som er 4000 nye medlemmer og 100 nye tariffavtaler, fortalte Nylund.

Stolt og synlig

LOs største forbund jobber også veldig bevisst med rekruttering. Bente Stokker Knutsen fortalte at i Fagforbundet er det de plasstillitsvalgte som har hovedansvaret for verving.

– Alle fylker og fagforeninger har vervemål. Men det er viktig at ung møter ung, og fag møter fag, skal vi lykkes med rekrutteringen, sa hun og understrekte Fagforbundets slagord: Synlig, nær og stolt.