NTB

– Dette lønnsoppgjøret har vært politisert av regjeringen fra dag én. Regjeringen har vist null vilje til forhandlinger. Dette har vært en politisk prosess, ikke en forhandlingsprosess. Regjeringen har forsøkt å presse oss på plass, med LO som heiagjeng, sier Unio-leder Ragnhild Lied til Aftenposten.

Unio krever at LO ikke skal være en part i lønnsnemnda, siden de to organisasjonene har diametralt motsatt syn på hvordan avtalestrukturen i staten skal være.

I saker der staten er en av partene, består nemnda av lederen, som er nøytral, samt to faste, nøytrale medlemmer, i tillegg til LO Stats leder og statens personaldirektør Gisle Norheim. Partene i konflikten deltar med hver sin representant.

– Når regjeringen og LO så tydelig er part i konflikten, og i tillegg har en formell tilknytning gjennom det fagligpolitiske samarbeidet, må det få konsekvenser for den videre behandlingen, sier Lied.

– Ikke overrasket

Forhandlingsleder i LO, Tone Faugli, sier til FriFagbevegelse at det ikke er første gang Unio sier dette.

– Dette har de ment lenge, sier hun.

Derfor er hun ikke overrasket over utspillet.

– Vi har hatt en grundig gjennomgang av ordningen med tvungen lønnsnemnd. En arbeidsgruppe under ledelse av Ådne Cappelen, hvor også Unio og Akademikerne var med, har konkludert med at lønnsnemnda har en funksjon i inntektspolitikken. Blant annet ved å støtte opp om den koordinerte lønnsdannelsen.

– Diskusjonene og dissensene i Holden-utvalget viser at Unio og Akademikerne har et annet syn på den koordinerte lønnsdannelsen enn resten av norsk arbeidsliv.

Derfor er det viktig at det er LO og NHO som forvalter frontfaget og sitter i nemnda, sier Faugli.

Rikslønnsnemnda har tre faste, nøytrale medlemmer med stemmerett. I tillegg har partene stemmerett. Det vil si at Unio og Akademikerne begge har stemmerett i nemnda.

I tillegg sitter LO og NHO som faste medlemmer, men uten stemmerett.

(©NTB)

steinar.schjetne@ntb.no