NTB

Fredag varslet USA utvidede sanksjoner mot voldelige israelske bosettere og organisasjoner som støtter dem, og det samme gjorde EU.

Utenriksminister Antony Blinken opplyste samtidig at USA nå også vurderer å innføre sanksjoner mot flere enheter i den israelske hæren som anklages for brudd på menneskerettighetene.

I henhold til amerikansk lovgivning kan de derfor ikke nyte godt av den amerikanske militærstøtten til Israel, som Kongressen nylig vedtok å utvide med ytterligere 187 milliarder kroner som følge av krigen i Gaza.

Blinken opplyste ikke hvilke militære enheter han siktet til, men kilder i Det hvite hus opplyser til AP at fem enheter har vært etterforsket.

Netzah Yehuda-bataljonen

Ifølge kildene er det særlig en enhet, Netzah Yehuda-bataljonen som tidligere opererte på Vestbredden, som er i søkelyset. Dette bekreftes av israelske ledere og medier.

Flere kilder i Washington har opplyst at beslutningen om å innføre sanksjoner mot bataljonen kan komme alt i løpet av denne uka, noe israelske ledere skal være orientert om.

USA skal også ha vurdert å innføre sanksjoner mot to av de mest ytterliggående høyrenasjonalistene i Benjamin Netanyahus regjering, sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir og finansminister Bezalel Smotrich.

SANKSJONER: Antony Blinken, USAS utenriksminister, sier at USA nå vurderer å innføre sanksjoner mot den israelske hæren.

Cliff Owen / AP Photo

Begge kritiseres for sin hatefulle retorikk mot palestinere og utilslørte støtte til bosettere som de siste månedene har angrepet en rekke palestinske landsbyer på Vestbredden.

En av Ben-Gvirs nære allierte, Bentzi Gopstein, havnet fredag på USAs og EUs sanksjonsliste. Han leder den jødiske ekstremistgruppen Lehava og er tidligere terrordømt i Israel.

Ultraortodokse

Netzah Yehuda-bataljonen ble opprettet i 1999 og soldatene er i hovedsak ultraortodokse jøder og religiøse nasjonalister.

Bataljonen har lenge vært anklaget for overdreven maktbruk mot palestinere på den okkuperte Vestbredden, og for å spille på lag med voldelige bosettere.

USA krevde i 2022 at den israelske militærledelsen innledet etterforskning av bataljonen etter at den 78 år gamle palestinsk-amerikaneren Omar Assad døde.

ISRAEL: Israels forsvarsminister Yoav Gallant frykter at amerikanske sanksjoner mot en israelsk bataljon vil svekke legitimiteten til den israelske hæren som ifølge ham utkjemper en rettmessig krig i tråd med krigens folkerett i Gaza.

Jacquelyn Martin / AP Photo

Assad ble tatt til fange av soldater i Netzah Yehuda-bataljonen under et besøk på Vestbredden og ble senere funnet død og forlatt på en byggeplass. Obduksjonen viste at han døde av hjertesvikt som følge av at han ble kneblet og bakbundet.

Ifølge den israelske hæren ble to soldater sparket og en offiser fikk en reprimande, men USA krevde også rettsforfølgelse av de involverte. Dette avviste Israel.

Symbolsk og historisk

Israelske og palestinske medier og menneskerettsorganisasjoner har opp gjennom årene dokumentert en rekke andre hendelser der soldater fra Netzah Yehuda-bataljonen mishandlet palestinske fanger eller forholdet seg passive når voldelige bosettere har herjet.

ABSURD: Statsminister Benjamin Netanyahu kaller USAs trussel om sanksjoner «toppen av absurditet og lav moral». 

Abir Sultan/Pool Photo via AP

Som følge av kritikken fra USA ble bataljonen i 2022 først flyttet til de okkuperte Golanhøydene, og den siste tiden har soldatene vært stasjonert i Gaza og det sørlige Israel.

Dersom USA gjør alvor av å innføre sanksjoner mot den israelske militærenheten, vil dette først og fremst være en symbolsk og historisk handling. Det fordi USA aldri tidligere har innført sanksjoner mot den israelske hæren.

Milliardbistand

Israel har siden 1948 mottatt over 2000 milliarder kroner i bistand fra USA, og de siste 25 årene har alt vært i form av militærstøtte. En tiårsavtale som først utløper i 2028 sikrer landet nærmere 42 milliarder kroner årlig.

På toppen av dette kommer en rekke tilleggsbevilgninger, den siste på nærmere 190 milliarder kroner, vedtatt i Representantenes hus i Kongressen i helgen.

VESTBREDDEN: Netzah Yehuda-bataljonen i den israelske hæren anklages for å ha spilt på lag med voldelige bosettere på Vestbredden. Her ser en palestinsk kvinne på skadene etter at bosettere nylig angrep landsbyen Qusra utenfor Nablus.

Majdi Mohammed / AP Photo

57 av disse milliardene vil gå til å fylle opp og utvide Israels luftvern, drøyt 38 milliarder skal gå til innkjøp av nye våpensystemer. 11 milliarder er støtte til Israels våpenindustri, mens drøyt 26 milliarder går til USAs egne operasjoner i regionen.

Sterke reaksjoner

Hvordan Netzah Yehuda-bataljonen vil bli rammet av eventuelle sanksjoner er uklart, men reaksjonene i Israel er uansett sterke.

Statsminister Benjamin Netanyahu kaller den amerikanske sanksjonstrusselen «toppen av absurditet og lav moral» og lovet i et innlegg på X at den israelske regjeringen vil «ta alle midler i bruk» for å hindre sanksjoner.

VOLDELIG: USA og EU har satt flere voldelige bosettere på sanksjonsliste, blant dem Elisha Yered som anklages for å ha medvirket til drap på en palestinsk mann på Vestbredden. Her føres han inn i retten i Jerusalem i august i fjor.

Ohad Zwigenberg / AP Photo

Forsvarsminister Yoav Gallant og Benny Gantz, som sitter i Netanyahus krigskabinett, bekrefter begge at Blinken har orientert dem om sanksjonsplanene, som de begge har protestert mot.

Gantz bekrefter at han har bedt Blinken om å revurdere planen, og Gallant sier at slike sanksjoner vil gå ut over Israels legitimitet i en tid der den israelske hæren ifølge ham utkjemper en rettmessig krig i tråd med krigens folkerett i Gaza.

Flere tusen drept

Minst 34.183 palestinere er drept og 77.143 såret i Israels angrep på Gazastripen siden 7. oktober, ifølge Gazas helsemyndigheter.

Minst 32 er drept og 59 såret det siste døgnet, går det fram av den daglige oppdateringen fra myndighetene.

ANGREP: Israelske soldater sender artillerigranater mot Gazastripen. Minst 34.183 palestinere er drept på Gazastripen siden oktober, ifølge helsemyndighetene der.

Ohad Zwigenberg ( AP Photo

Oversikten viser til antall mennesker som er drept og såret siden Israel erklærte krig mot Hamas etter 7. oktober-angrepet mot Israel.

Tapstallene er ikke bekreftet fra annet hold, men ifølge FN har opplysningene fra palestinske helsemyndigheter ved tidligere konflikter vist seg å være pålitelige.

(©NTB)

nils.inge.kruhaug@ntb.no