Uskyldig flørting eller krenkende adferd? Slik takler du seksuell trakassering
Unge er særlig utsatt for seksuell trakassering. Men hva er forskjellen på uskyldig flørting og krenkende atferd? Og hva gjør du hvis sjefen kommenterer rumpa di? Her får du svar!
Denne artikkelen er over tre år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Seksuell trakassering ble for alvor satt på dagsordenen med #metoo-bevegelsen i 2017. Året etter ga Anja Sletteland og Hannah Helseth ut boka «Det jeg skulle sagt – håndbok mot seksuell trakassering». Her gir duoen svar og råd om et tema det fortsatt kan være vanskelig å snakke om.
Hva er seksuell trakassering?
Anja: – I loven er det definert som enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har til formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom.
Hva er forskjellen på flørting og seksuell trakassering?
Hannah: – Flørting er en invitasjon til noe mer, mens seksuell trakassering er å bli gjort til et null; man bryr seg ikke om svaret på invitasjonen.
Det er forskjell på å drite seg ut og å være en drittsekk. Du er en drittsekk hvis du insisterer på å fortsette.
Finnes det en typisk person som utsettes for seksuell trakassering?
Hannah: – Det som gjenspeiler seg i statistikken, er at midlertidig ansatte, unge jenter, mennesker som har en minoritetsposisjon og transpersoner er de som er mest utsatt.
Anja: – Det er ekstremt høye tall i videregående skole. Det handler om at ungdom er i en utforskende og identitetsformende fase der de prøver ut sin seksualitet. Gruppepress kan også være en faktor her.
Og finnes det en typisk person som trakasserer?
Hannah: – Det finnes det ingen studier på, så vi vet ikke. Men hvis vi hører på fortellingene til dem som har vært utsatt for seksuell trakassering, finner vi typer og motiver. Den ene gruppa er de feilslåtte flørterne, og det kan være hvem som helst. Den andre gruppa er dem som bruker det som hersketeknikk. Sistnevnte trakasserer for å passe inn i fellesskapet.
Hvordan forebygge seksuell trakassering?
Anja: – Arbeidsgiver kan kartlegge risikoen på arbeidsplassen: Er det noe med kulturen som gjør at folk er spesielt utsatt? For eksempel ujevnhet i kjønnsbalansen. Det er viktig at leder dyrker fram en kultur for likeverd. I det ligger også at man har forståelse for at folk har ulik sårbarhet, og at alle skal høre til i fellesskapet.
Hannah: – Vi er også opptatt av det vi kaller solidarisk ubehag. Selv om det ikke er du som blir utsatt, og den trakasserte har et annet kjønn eller noe annet som skiller dem fra deg, bør du likevel kunne føle et solidarisk ubehag når noen blir behandla dårlig. Da bør du undersøke hva som har skjedd og hva du kan gjøre.
