JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Ekspertenes råd

Uskyldig flørting eller krenkende adferd? Slik takler du seksuell trakassering

Colourbox.com

Unge er særlig utsatt for seksuell trakassering. Men hva er forskjellen på uskyldig flørting og krenkende atferd? Og hva gjør du hvis sjefen kommenterer rumpa di? Her får du svar!

2022062711003920220627110039

marte.bjerke@fagbladet.no

Seksuell trakassering ble for alvor satt på dagsordenen med #metoo-bevegelsen i 2017. Året etter ga Anja Sletteland og Hannah Helseth ut boka «Det jeg skulle sagt – håndbok mot seksuell trakassering». Her gir duoen svar og råd om et tema det fortsatt kan være vanskelig å snakke om.

Hva er seksuell trakassering?

Anja: – I loven er det definert som enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har til formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom. 

Hva er forskjellen på flørting og seksuell trakassering?

Hannah: – Flørting er en invitasjon til noe mer, mens seksuell trakassering er å bli gjort til et null; man bryr seg ikke om svaret på invitasjonen. 

Det er forskjell på å drite seg ut og å være en drittsekk. Du er en drittsekk hvis du insisterer på å fortsette.

{u1}

Finnes det en typisk person som utsettes for seksuell trakassering?

Hannah: – Det som gjenspeiler seg i statistikken, er at midlertidig ansatte, unge jenter, mennesker som har en minoritetsposisjon og transpersoner er de som er mest utsatt. 

Anja: – Det er ekstremt høye tall i videregående skole. Det handler om at ungdom er i en utforskende og identitetsformende fase der de prøver ut sin seksualitet. Gruppepress kan også være en faktor her.

Og finnes det en typisk person som trakasserer?

Hannah: – Det finnes det ingen studier på, så vi vet ikke. Men hvis vi hører på fortellingene til dem som har vært utsatt for seksuell trakassering, finner vi typer og motiver. Den ene gruppa er de feilslåtte flørterne, og det kan være hvem som helst. Den andre gruppa er dem som bruker det som hersketeknikk. Sistnevnte trakasserer for å passe inn i fellesskapet.

Hvordan forebygge seksuell trakassering?

Anja: – Arbeidsgiver kan kartlegge risikoen på arbeidsplassen: Er det noe med kulturen som gjør at folk er spesielt utsatt? For eksempel ujevnhet i kjønnsbalansen. Det er viktig at leder dyrker fram en kultur for likeverd. I det ligger også at man har forståelse for at folk har ulik sårbarhet, og at alle skal høre til i fellesskapet.

Hannah: – Vi er også opptatt av det vi kaller solidarisk ubehag. Selv om det ikke er du som blir utsatt, og den trakasserte har et annet kjønn eller noe annet som skiller dem fra deg, bør du likevel kunne føle et solidarisk ubehag når noen blir behandla dårlig. Da bør du undersøke hva som har skjedd og hva du kan gjøre. 

Tips hvis du blir seksuelt trakassert på jobb eller skole:

Colourbox.com

1. Når du blir utsatt for seksuell trakassering, blir du nedvurdert. Ikke aksepter det!

2. Snakk tilbake som om dere er likeverdige. Eksempel: Hvis noen kommer med en frekk kommentar og kaller det en spøk, si: «Det skjønte jeg ikke. Kan du forklare?»

3. Finn ut hva som er motivene til den som trakasserer. I noen tilfeller kan du avslutte det selv. Prøv da å gjøre det på en måte dere begge kommer godt ut av. Men:

4. Hvis personen har makt og ønsker å skade deg, er det viktig å varsle. Det kan være tillitsvalgt eller verneombud, læreren din eller helsesøster.

5. Hvis det handler om en ukultur på jobb, prøv å snakke med flere, bygg allianser. Kanskje er det andre som reagerer som deg. 

6. Du har loven på din side. I arbeidsmiljølovens paragraf 4-3 står: «Arbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden.» I opplæringslovens paragraf 9a står: «Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering.»

MEST LEST:
LÆRES OPP: Sykepleier André Brautereng(t.v.), veileder på utdannelsen,er prøvekanin når helsefagarbeider Robert Husum skal utføre en sykepleieroppgave. Målet er å kunne avlaste sykepleiere.

LÆRES OPP: Sykepleier André Brautereng(t.v.), veileder på utdannelsen,er prøvekanin når helsefagarbeider Robert Husum skal utføre en sykepleieroppgave. Målet er å kunne avlaste sykepleiere.

Kristin Svorte

Her lærer helsefagarbeider Robert (33) å gjøre sykepleier-oppgaver 

Mats Løvstad

Her er to grunner til at årets lønnsøkning blir høy

MEDISIN PÅ AGENDAEN: Hjelpepleier May Brit Bang (f.v.), helsefagarbeider Silje Eike og lærling Madelen Mæland henter ut medisin. Det er tre ansatte på vakt på natta. I dag får de hjelp av en lærling i tillegg.

MEDISIN PÅ AGENDAEN: Hjelpepleier May Brit Bang (f.v.), helsefagarbeider Silje Eike og lærling Madelen Mæland henter ut medisin. Det er tre ansatte på vakt på natta. I dag får de hjelp av en lærling i tillegg.

Jan Kåre Næss

På dette sykehjemmet må alle ansatte jobbe nattevakt

EIGD I CANADA: Bekkeberget barnehage på Gjerdrum er eit av over 300 barnehagebygg som det kanadiske investeringsfondet Brookfield no har eigarkontroll over.

EIGD I CANADA: Bekkeberget barnehage på Gjerdrum er eit av over 300 barnehagebygg som det kanadiske investeringsfondet Brookfield no har eigarkontroll over.

Werner Juvik

Desse barnehagane brukar mykje meir på husleige enn andre. Slik skjer det

KOMPETANSE: Helsefagarbeidere og hjelpepleiere har startet på videreutdanningen «medisinske prosedyrer» som nå er i gang ved Fagskolen Innlandet. Piloten skal inngå i fagskole-studiet «Spesialisering innen klinisk helsefagarbeid».

KOMPETANSE: Helsefagarbeidere og hjelpepleiere har startet på videreutdanningen «medisinske prosedyrer» som nå er i gang ved Fagskolen Innlandet. Piloten skal inngå i fagskole-studiet «Spesialisering innen klinisk helsefagarbeid».

Kristin Svorte

Helsefagarbeidere får ingen garanti for at økt utdannelse vil gi økt lønn  

– Jeg syns det var vanskelig å slutte. Jeg savnet det sosiale ved jobben i mange år. Jeg måtte til slutt godta at sånn var det, forteller Kari-Mette Nymark fra Oslo. Etter å ha prøvd ut mange ulike attføringstiltak for å få fortsette i jobben som hjelpepleier, ga hun til slutt opp.

– Jeg syns det var vanskelig å slutte. Jeg savnet det sosiale ved jobben i mange år. Jeg måtte til slutt godta at sånn var det, forteller Kari-Mette Nymark fra Oslo. Etter å ha prøvd ut mange ulike attføringstiltak for å få fortsette i jobben som hjelpepleier, ga hun til slutt opp.

Yngvil Mortensen

Var hjelpepleier – uføre Kari-Mette mistet pensjonstillegg: – Et ran

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy