Melder om ansatte som gråter på jobb i barnehagene
Utslitte ansatte og uforutsigbar hverdag for barna: – Alle barna er sårbare nå
– Det begynner å bli ganske uholdbart. Det å følge opp smitteverntiltak blir fryktelig vanskelig når vi har få av det faste personalet igjen, og presset på dem som er på jobb blir veldig stort, sier Astrid-Arezina Evangelou.
Privat
Grensa er nådd for mange barnehageansatte i Oslo: Høyt sykefravær, utstrakt vikarbruk, brudd på smittevernloven – en svært uforutsigbar hverdag for barn og voksne. – Fryktelig kaotisk, oppsummerer pedagogisk leder Astrid-Arezina Evangelou.
marte.bjerke@fagbladet.no
– Politikerne bruker ofte begrepet «de sårbare barna». Det jeg ser i barnehagen, er at alle barna er sårbare nå, sier pedagogisk leder Astrid-Arezina Evangelou til Fagbladet.
Andelen smittede er høyest i aldersgruppa 0-6 år, ifølge FHIs ferskeste ukerapport. Likevel holder barnehagene det gående som før. De siste to ukene har Fagforbundet i Oslo fått et økende antall henvendelser fra fortvilte barnehageansatte.
– Det som skiller disse meldingene fra de vi har fått tidligere i pandemien, er at de er lange og de gir en beskrivelse av hverdagen som egentlig ligner mest på en haug med debattinnlegg. Det er rop om hjelp, sier Berit Tevik.
Hun er leder i Fagforbundet Barn og Oppvekst, Oslo og uttrykker sterk bekymring for situasjonen i barnehagene.
– Jeg tror vi kommer til å stå i en krise lenge etter at pandemien er slutt, fordi folk er utslitte, sier Berit Tevik.
Birgit Dannenberg
– Jeg tror vi kommer til å stå i en krise lenge etter at pandemien er slutt, fordi folk er utslitte. Og hvis de ansatte får senskader, er det ingen folk igjen i barnehagene. De griner på jobb, det må tas på alvor, insisterer Tevik.
{s2}
Også NRK har belyst situasjonen i barnehagene. Saken ble utløst av et Facebook-innlegg av Anita Remmen, som møtte stor støtte.
LES OGSÅ: Rykk tilbake til start og skalk lukene – Oslo stenger ned mer enn noen gang
– Det begynner å bli ganske uholdbart
Astrid-Arezina Evangelou er pedagogisk leder i en barnehage i Oslo. Hun uttaler seg ikke på vegne av barnehagen, men forteller gjerne om hvordan hverdagene ser ut for henne, kollegene og barna.
– Det som er annerledes etter denne siste overgangen til rødt nivå, er at folk blir satt i karantene hele tiden. Nærkontakter av nærkontakter blir satt i karantene. Bemanningen er kritisk, forteller Evangelou.
Selv når barnehagen ringer bemanningsbyråene så tidlig som klokka halv åtte på morgenen, er det ikke mulig å oppdrive folk.
– Vi står i en veldig stressa situasjon. Det at det nå er mer smitte blant de yngste, gjør også at de ansatte blir redde for å bli smitta selv, påpeker Evangelou.
Sykefraværet er høyt, ikke bare på grunn av korona, men også fordi det er mye slitasje på staben. Grupper av barn og voksne blir også satt i karantene med jevne mellomrom.
– Det begynner å bli ganske uholdbart. Det å følge opp smitteverntiltak blir fryktelig vanskelig når vi har få av det faste personalet igjen, og presset på dem som er på jobb blir veldig stort, sier Evangelou.
Hun tror ikke barnehagen hun jobber i er i en unik situasjon.
– Jeg tror dette gjelder alle barnehager i kommuner med høyt smittetrykk, sier hun.
LES OGSÅ: Kraftig økning i vikarbruk innen hese, barnehager og skoler
– Alle barna er sårbare nå
Men den pedagogiske lederen roper ikke bare et varsku på vegne av de ansatte – hun er også bekymret for barna.
– Politikerne bruker ofte begrepet «de sårbare barna». Det jeg ser i barnehagen er at alle barna er sårbare nå, på grunn av de uforutsigbare rammene: En dag kan de gå til hvilken voksen de vil, den neste dagen ikke. En dag kan de leke hvor de vil, neste dag ikke. Når dette skjer hele tiden, og det i tillegg er mange vikarer, så går det på bekostning av barna. Jeg ser at konfliktnivået øker i dagene etter at vi har gått over til rødt nivå, sier Evangelou.
– Myndighetenes bilde stemmer ikke med virkeligheten
Til Berit Tevik i Fagforbundet forteller de barnehageansatte at de opplever å ikke bli sett og hørt av overordna myndighet i kommunen.
– Det bildet som tegnes på pressekonferansene, stemmer ikke overens med hvordan virkeligheten ser ut. Vi ser brudd på lover og avtaleverk, vi ser brudd på smittevernlovgivning, og vi ser frykt blant de ansatte, sier Tevik.
Byrådet i Oslo har besluttet å stenge barnehagene i påskeuka, noe fagforeningslederen ser på med en viss undring.
– Dette ble på pressekonferansen formidlet som et tiltak for å gi de ansatte et pusterom. Men i Fagforbundet måtte vi bruke dagene i etterkant på å informere arbeidsgivere om at de ikke kan pålegge de ansatte å ta ut ferie i disse dagene, forteller Tevik, for å illustrere mangfoldet av problemstillinger som dukker opp i kjølvannet av koronatiltakene.
– Kjenner ikke langtidsvirkningene for barna
Historien hun forteller stemmer godt overens med Evangelous erfaring. Hun reagerer også på at byrådet har stengt barnehagene i påskeuka.
– I påsken tar mange barn fri uansett, så disse er de enkleste dagene å håndtere. Og siden de stenger, betyr vel det at situasjonen er alvorlig? Hvorfor skal vi holde åpnet nå og la smitten spre seg? spør Evangelou og legger til:
– Vi forstår at jobben vår er viktig, men helsa vår er også viktig.
– Stenging av barnehagene vil ramme svært mange. Hvorfor veier hensynet til de ansatte tyngre enn skadevirkningene for familier og andre arbeidsplasser?
– Jeg vil si at det ikke bare er hensynet til de ansatte dette dreier seg om. Det er også hensynet til barna. Vi aner ikke langtidsvirkningene av at barna har så mange nye fjes å forholde seg til hele tiden. Det er ikke godt for alle barn å være hjemme, men nå er det ikke godt for alle barn å være i barnehagen lenger heller, mener Evangelou.
Hun tenker særlig på de aller yngste som har levd store deler av livet med inngripende tiltak.
– Hvordan skal de lære at de ikke skal finne seg i hva som helst, når en pandemi åpner for at staten kan gjøre nesten hvilke grep de vil, grep som begrenser livene deres i så stor grad, sier Evangelou.
{s1}
– Lytt til fagfolkene på gulvet
Både hun og Tevik etterlyser at både lokale og nasjonale myndigheter lytter til fagfolkene på gulvet.
– Jeg vet ikke hvilke fagfolk det refereres til når det blir sagt slikt som «i samråd med FHI og fagfolkene». Jeg lurer på hvem de er. Har de sett hvordan det er i barnehagene? spør Evangelou.
Hun ønsker seg også oppdaterte smittevernveiledere som tar hensyn til at pandemien nå er i en annen fase der smitten sprer seg i økende grad og fart blant barn. Hun ber også om at barnehagene får bedre tid til å forberede seg når myndighetene strammer inn til rødt nivå.
Berit Tevik mener at barnehagene trenger tydeligere føringer fra øverste hold.
– Det varierer veldig hvordan barnehagene forholder seg til tiltakene. Det trengs tydeligere føringer på hva som er greit og hva som ikke er greit. Og så må det være rom for å stenge, hvis forholdene ikke er forsvarlige for barn eller voksne, sier hun og kommer med et lite hjertesukk til slutt:
– Det er en ganske desperat situasjon. Det er vondt å være fagforeningsleder og kjenne på at jeg ikke får hjulpet medlemmene godt nok. Slik er situasjonen nå.
Jeg vet ikke hvilke fagfolk det refereres til når det blir sagt slikt som «i samråd med FHI og fagfolkene». Jeg lurer på hvem de er.
Astrid-Arezina Evangelou
Jeg tror vi kommer til å stå i en krise lenge etter at pandemien er slutt, fordi folk er utslitte
Berit Tevik