Ida Søraunet Wangberg

ida.wangberg@fagbladet.no

En prestestreik, to streiker i private virksomheter og to streiker med krav om hybridpensjon. Fem streiker på ett år er ikke hverdagskost for Fagforbundet, men de har vært helt nødvendige for å ivareta medlemmenes behov, mener forbundsleder Mette Nord.

– At vi har hatt så mange streiker, sier litt om utviklingen i arbeidslivet, sier hun til Fagbladet.

– Har det blitt steilere fronter mellom arbeidsgivere og arbeidstakere?

– Det kan jo se sånn ut.

To av streikene har omhandlet lønn i private virksomheter organisert i NHO, som driver skattefinansierte tjenester innen helse, pleie og omsorg.

– Vi ser konsekvensene av konkurranseutsettingen av velferdstjenestene, gjennom at de ansatte i mange av disse virksomhetene har hatt et voldsomt etterslep på lønn, og mange har heller ikke fått noe særlig lokale tillegg, sier Nord.

Hun mener det var viktig å ta disse kampene nå, også for å hindre at flere virksomheter melder seg inn i NHO for å gå over på tariffavtaler som er billigere for arbeidsgiver.

– Vi kan ikke risikere at det å ha lav lønn blir et konkurransefortrinn, som også gjør det lettere å konkurranseutsette flere tjenester.

{u1}

Selv om den ene streiken i NHO-området endte med tvungen lønnsnemnd, mener forbundslederen det likevel har kommet resultater ut av den.

– Vi har fått ryddet i avtalene, så en del områder er overført til andre tariffavtaler. Det er også satt i gang partsarbeid som skal se på de tingene vi er misfornøyde med, sier Nord.

De to streikene om hybridpensjon mener hun også var viktige.

– Det er viktig for oss å sikre medlemmene våre gjennom hele livsløpet. Medlemmene våre i disse virksomhetene utfører arbeid vi mener ligger til offentlig sektor, de er finansiert av offentlige midler, og da kan det ikke være sånn at man dumper pensjon for å spare penger, sier hun.

For Fagforbundet har prinsippet om kjønnsnøytrale og livsvarige pensjoner vært viktig i disse streikene.

– Hvis ikke, får vi ganske stor ulikhet i levekår mellom kvinner og menn i disse virksomhetene. Det er urettferdig at kvinner skal straffes økonomisk fordi de statistisk sett lever lenger enn menn, sier forbundslederen.

– Hva vil du si til Fagforbundet-medlemmene som har streiket?

– Det er jo ikke noe gøy å være i streik. Det rammer innbyggerne, men det rammer også kollegaene som er igjen på jobb, og det er en belastning for mange. Men jeg er veldig stolt av medlemmene som har stått i det, dag etter dag, og mange uke etter uke, og for det de har oppnådd. Det viser at vi får resultater, sier Nord.

Hun mener også at streiker er med på å bygge organisasjonen.

– Medlemmene våre opplever at det betyr noe å være organisert, og de som står på utsiden, ser at fellesskapet faktisk fungerer. Det ser vi også i medlemsveksten som kommer rundt streiker.

– Så det var verdt å streike?

– Vi har oppnådd gode resultater i fem av seks streiker. I den sjette, som ble stanset med tvungen lønnsnemnd, har vi i etterkant oppnådd mye av det vi har ønsket. Så alt i alt: Ja. Dette var viktige saker å ta en streik på. En må velge sine streiker med omhu, men i disse tilfellene var det helt nødvendig.

Dette er årets streiker

Prestestreik

12. desember – 11. januar

HVORFOR: KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter ville ikke videreføre for nyansatte prester et lønnstillegg prestene hadde fått fem år tidligere, som kompensasjon for bortfallet av boplikt og lav husleie i tjenesteboligen. Hadde KA fått gjennomslag for sitt standpunkt, hadde de kunnet ansette prester på et lønnsnivå opptil 50–60.000 kroner under dagens lønnsnivå.

HVOR MANGE: Fem prester i Fagforbundet TeoLOgene, sammen med kirkeansatte i ni andre forbund.

RESULTAT: Streiken ble avsluttet etter en måned, da KA imøtekom de streikendes krav om at lønnskompensasjonen skulle opprettholdes også for nyansatte prester.

Streik i private omsorgsbedrifter

9.- 26. januar

HVORFOR: Fagforbundet og FOs medlemmer har hatt lavere lønn i NHOs private behandlingsinstitusjoner som er omfattet av avtale 453 enn i lignende virksomheter. Tariffavtalen omfatter asylmottak, rehabiliteringssenter, kommersielle aktører innen omsorg, barnehager og barne- og ungdomsinstitusjoner, kinoer og ideelle organisasjoner som Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon og Blindeforbundet.

I 2019 løftet NHO lønna for sykepleierne i Norsk Sykepleierforbund i disse institusjonene opp på samme nivå som sykepleiere i andre virksomheter. I hovedoppgjøret i 2020 krevde LOs forbund Fagforbundet og FO det samme for sine medlemmer. NHO ville ikke innfri kravet, og det ble streik.

HVOR MANGE: 80 LO-medlemmer i Fagforbundet og FO, i tillegg til medlemmer av YS-forbundene Parat og Delta.

RESULTAT: Selv om FO og Fagforbundet hadde gjort et forsiktig streikeuttak, mente Helsetilsynet at streiken medførte fare for liv og helse ved en konkret institusjon der YS-medlemmer streiket. De stanset derfor streiken med tvungen lønnsnemnd. I ettertid er det likevel oppnådd noen resultater, ved at enkelte områder er ført over til andre avtaler, og at det er satt i gang et partsarbeid som skal se på lønnsnivåene.

Streik i NHOs private helsetilbud

19. januar – 19. februar

HVORFOR: Fagforbundet krevde at minstelønnssatsene i Pleie- og omsorgsoverenskomsten (avtale nr. 481) mellom Fagforbundet og NHO skulle opp på samme nivå som for lignende virksomheter i offentlig sektor.

NHO mente streiken burde ses i sammenheng med streiken i private omsorgsbedrifter, og mente derfor den var ulovlig, siden den andre streiken ble stoppet gjennom tvungen lønnsnemnd. NHO trakk Fagforbundet inn for arbeidsretten, men tapte på alle punkter.

HVOR MANGE: 27 Fagforbundet-medlemmer var i streik ved ulike helseinstitusjoner og rehabiliteringssentre i Inderøy, Asker, Lier og Oslo.

RESULTAT: Etter 30 dager fikk Fagforbundet gjennomslag for de viktigste kravene sine, og streiken ble avblåst. Minstelønnssatsene i avtalen ble løftet med opptil 80.000 kroner for de med lengst ansiennitet.

Streik ved Røde Kors Rehabiliteringssenter i Fjaler

19. mai – 17. juni

HVORFOR: Ledelsen ved Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter ønsket å endre de ansattes pensjonsordning fra offentlig tjenestepensjon til innskuddspensjon. Fagforbundet krevde å få tariffestet hybridpensjon, som i motsetning til innskuddspensjon sikrer kjønnsnøytral og livslang pensjonsutbetaling. Arbeidsgiver gikk ikke med på kravet.

HVOR MANGE: Sju Fagforbundet-medlemmer ble tatt ut i streik.

RESULTAT: Streiken ble avsluttet etter fire uker og tvungen mekling. Partene ble enige om at offentlig tjenestepensjon beholdes ut inneværende tariffperiode, med mindre de lokale parter blir enige om endring. Fagforbundet fikk altså gjennomslag for at de har forhandlingsrett på pensjon, noe som oppsummeres som en stor seier.

Kulturstreiken

3. september – 25. oktober

HVORFOR: Ansatte i orkestre, teatre og opera, som er organisert i LO-forbundene Fagforbundet, NTL og Creo, inngikk i 2016 en avtale med arbeidsgiverforeningen Spekter om å midlertidig gå over fra offentlig tjenestepensjon til innskuddspensjon. I avtalen sto det at de hadde et mål om å innføre livslange og kjønnsnøytrale pensjonsytelser.

Da LO-forbundene krevde dette løftet innfridd gjennom hybridpensjon, nektet Spekter å etterkomme kravet. Dermed ble nylig korona-åpnede kulturinstitusjoner rammet av streik.

HVOR MANGE: Streiken ble trappet opp gradvis, og omfattet mot slutten nesten 900 kulturarbeidere.

RESULTAT: Etter sju uker, steile fronter og advarsler om at flere juleforestillinger ville bli avlyst, ble streiken avsluttet da Spekter gikk med på at det innen 1. april 2022 skal innføres en «tjenestepensjon med livsvarig utbetaling og lik årlig utbetaling til kvinner og menn (livsvarig og kjønnsnøytral)».