Ugne Joana Gaudiesiute

ugne.joana.gaudiesiute@fagbladet.no

Nok en dag har de tatt på seg T-skjortene med budskapet «Tolk er tolk» på brystet og «Lik lønn for arbeid av lik verdi» på ryggen. Med varme vinterjakker under trosser tegnspråktolkene og aksjonistene Silje Aakerøe og Kine Siksjø-Berg årets første vintervær i hovedstaden.

Flere av byens byster og statuer er nå utstyrt med hørselvern, bind for øynene og plakaten «Får ikke tolk». En realitet som mange døve, døvblinde og hørselshemmede nå befinner seg i.

{f1}

Frilans-tegnspråktolkene i hovedstaden nekter nemlig å ta på seg flere oppdrag før lønnen deres blir økt. Aksjonen har nå pågått siden 14. oktober.

– Vi kan ikke bare vente og vente. Folk som har vært i yrket i 30 år, venter fremdeles. Det skjer ingenting. Da må man bare gjøre noe, sier Aakerøe, som selv har vært tegnspråktolk i 17 år.

Støttet av dem som er rammet

Selv om aksjonen gjør det utfordrende for flere døve, døvblinde og hørselshemmede å få tak i tolk, mener aksjonistene at de får mye støtte og forståelse fra brukergruppen om hvorfor det er nødvendig.

– De støtter oss fordi de ønsker det samme. De ønsker 100 prosent tolkedekning, så begge ønsker en endring, sier Siksjø-Berg.

I teorien innskrenker aksjonen tolkedekningen, men Aakerøe mener det på lang sikt vil være med på å styrke den.

– Det vil ikke bli en realitet hvis ikke frilanstolkene får bedre lønn. Fordi folk forsvinner fra yrket. Fordi man klarer ikke å stå i det. Så det er jo en direkte kobling mellom antall udekte oppdrag og vår lønn, sier hun.

Petter Noddeland, som er generalsekretær i Norges Døveforbund, har tidligere uttalt seg i FriFagbevegelse om sin støtte til aksjonen.

– Vi støtter aksjonen til tross for at våre medlemmer blir kraftig rammet, men opplever at det er stor forståelse for dette, sier han til FriFagbevegelse.

Døveforbundet manglet selv tolk da de skulle delta på budsjetthøring på Stortinget.

– Ja, det er jo kjipt å aksjonere. Vi vet at det går utover noen, men det går jo utover oss òg. Altså, vi har stått i det her så lenge, sier Aakerøe oppgitt over den langvarige kampen.

Innskrenker ønske om å ta oppdrag

Slik situasjonen er nå, får tegnspråktolkene langt mindre betalt enn dem som tolker fra et talespråk til et annet. Dette har blant annet Oslo Economics kartlagt i sin rapport av dagens honorarsystem.

Tegnspråktolkene og aksjonistene er redd for at enda flere tolker vil slutte i jobben sin om ikke det skjer endringer.

Ugne Joana Gaudiesiute

I Nav sine takster på tolkeområdet, står det at timelønnen til en frilans tegnspråktolk ligger på alt mellom 254 kroner og 537 kroner. Dette er basert på om du er faglært eller ikke, og når på døgnet du jobber.

Denne timelønnen inkluderer også en halv times forberedelse før et oppdrag, noe som gjør timelønnen lavere enn det den ser ut til å være ved første øyekast.

Aksjonistene forteller også at det er mange av tolkene som unngår å ta på seg kveldsvaktene, selv om lønnen er høyere.

I følge Siksjø-Berg føles det litt meningsløst når kveldstilleget er så lite, og lønnen er lav i utgangspunktet.

– Fordi lønnen er så lav, så tar vi ikke oppdrag på kveldstid og helg, fordi det ikke er verdt det. Da er det mer verdt å bruke tid med barna, for dem som har det. Eller gjøre andre ting, fordi det rett og slett ikke er verdt det å dra og ta to timer til byen, sier Siksjø-Berg.

Aakerøe forteller at man i tillegg skal trekke fra en del sosiale goder som de faste ansatte får. Blant annet pensjon, sykepenger og feriepenger.

– Det er helt greit at vi skal gjøre det selv – vi har ikke noe mot det. Det er bare at satsen må være høy nok, sånn at vi for kompensert for det, sier hun.

Hun forteller om hvordan en arbeidsdag kan se ut, og illustrerer det med den gangen hun tolket en pressekonferanse under pandemien.

– Den dagen gikk jeg hjem med 500 kroner. Det går jo ikke, sier hun.

Ønsker å bli tatt seriøst

Både Aakerøe og Siksjø-Berg har demonstrert utenfor Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) der lønnen deres blir satt. Der møtte de blant annet den nye arbeidsministeren Tonje Brenna (Ap), men til ingen nytte, ifølge aksjonistene.

– Jeg føler ikke helt at de skjønner vår situasjon, for å være ærlig. Jeg føler at de trenerer, selv om vi nå har fått snakket med dem, sier Siksjø-Berg.

Statssekretær Tomas Norvoll (Ap) i AID skriver i en e-post til Fagbladet at det er lenge siden det har blitt gjort endringer i frilanstolkenes honorarsystem. Sist gang var i 2014, og har siden fulgt årlig økning av lønnstrinnene.

– Vi er klar over at det er misnøye blant frilanstolkene over dagens honorarsystem. Derfor er det flere prosesser i gang for å se på dette, skriver Norvoll.

Aksjonistene hevder likevel at det er snakk om diskriminering. I språkloven fra 2021 står det blant annet at offentlige organ har et ansvar for å verne om og fremme blant annet tegnspråk.

– Vi har stilt dem et konkret spørsmål, og det konkrete spørsmålet er: Hvorfor tjener talespråkstolkene tre ganger mer enn en tegnspråktolk? Dette er diskriminering av språk, det er forskjellsbehandling, og de klarer ikke å svare direkte på det, sier Siksjø-Berg.

Departementet har heller ikke svart Fagbladet på hvorfor lønnsforskjellene er så store. Statssekretær Norvoll henviser derimot til at konsulentfirmaet Oslo Economics har gjennomgått honorarsystemet på oppdrag fra departementet. Tidligere i år leverte de en rapport med funnene.

I Oslo Economics-rapporten oppgis den høyeste ordinære timesatsen for en faglært talespråktolk innleid av Nav til å være på 679 kroner pluss moms.

Faglærte tegnspråktolker har derimot en ordinær timesats på 317 kroner om de tolker for hørselshemmede og døve, og 396 kroner om de tolker for døvblinde.

– Rapporten har vært på høring i vår, og departementet har mottatt flere høringssvar. Nav er samtidig i gang med å se på alternative anskaffelsesmodeller for frilansoppdrag enn dagens modell med et honorarsystem, og de vil involvere brukerorganisasjonene som representerer frilanstolkene, skriver Norvoll.

Aksjonistene vet ikke hvor lenge de kan forvente å måtte vente på at deres krav blir innfridd, men viljen til å stå på er fortsatt sterk.

Aksjonistene Silje Aakerøe (f.v.) og Kine Siksjø-Berg, forteller at de vil stå støtt denne gangen helt frem til kravene deres er innfridd.

Ugne Joana Gaudiesiute

– Vi kommer til å aksjonere helt til det skjer noe denne gangen, sier Aakerøe.