Ved neste kommunevalg kan du stryke kandidater du ikke liker

ANB

tips@fagbladet.no

Det har Stortinget nylig vedtatt.

I dag er det bare mulig å endre rekkefølgen på kommunevalglistene ved å gi ekstrastemmer til kandidater vi vil løfte fram. Tidligere var det også mulig å gi «minusstemmer» ved å stryke kandidater. Denne muligheten ble fjernet i forkant av kommunevalget i 2003.

Men nå har altså et knapt flertall på Stortinget snudd på flisa og bedt regjeringen om å endre loven slik at det igjen blir tillatt å stryke på listene. Høyre og Frp fikk støtte fra tre Venstre-representanter. Ap, Sp, KrF, SV og én Venstre-representant stemte imot.

– Større engasjement

Fremskrittspartiets Helge André Njåstad mener muligheten for å stryke vil bidra til å skape større engasjement, gi høyere valgdeltakelse og styrke demokratiet.

Fra Arbeiderpartiets og KrFs side blir det argumentert med at stryking vil kunne holde enkelte kandidater vekk fra å stille til valg. Mange lokalpartier sliter allerede i dag med å rekrutterte folk til sine valglister ved lokalvalg. Små grupper av velgere kan også ha lettere for å lykkes med organisert stryking, blir det hevdet fra dette holdet.

– Noen mer utsatt for stryking

Da strykemuligheten ble fjernet, var det mange som argumenterte med at innvandrere og kvinner var spesielt utsatt for stryking. En rapport som Institutt for samfunnsforskning la fram i 2009 gir imidlertid et mer nyansert bilde.

Her konkluderes det med at strykninger i liten grad gikk ut over kvinner, mens det var en svak tendens til at innvandrere ble strøket. Det siste ble på den annen side oppveid ved å gi ekstrakryss til mange av sine «egne».

Det er et faktum at deltakelsen ved lokalvalg er lavere enn ved stortingsvalg. Å åpne for strykninger kan bidra til å vitalisere kommunevalgene og trolig også føre til økt valgdeltakelse. Det vil være en styrke for lokaldemokratiet. At partienes nominasjonsmøter blir utfordret av velgere som stryker kandidater, ikke bare gir tilleggsstemme, synes definitivt å være positivt.

Større makt

På den annen side kan det anføres at aksjonsgrupper får større makt hvis det igjen åpnes for å kunne stryke kandidater. Det er en sannhet med modifikasjoner, for allerede i dag er det store muligheter for å snu opp ned på ei kommunevalgliste. Hvis man for eksempel setter kryss ved 29 personer på ei liste med 30, vil personen uten kryss havne bak alle de andre. Det er i realiteten å stryke den ene.

At en liten gruppe aksjonerer for å skvise en eller flere lokalpolitikere bør ikke være noe problem. Det bør snarere stimulere andre til å starte en motaksjon. Summen vil bli økt engasjement for lokalpolitikken. På den måten får velgerne større makt.