Ververne i Oslo har satt seg hårete mål: 15 prosent økning i medlemsmassen i løpet av 2018

SIDSEL HJELME

Vanessa Riviere sier at dette er hennes stolthet. Hun har tatt oss med inn på et smalt lagerrom hos Fagforbundet Barn og Oppvekst i Oslo der drikkeflasker, sitteunderlag, solbriller – og kasser med godteri er sirlig ordnet.

Vanessa er tillitsvalgt og forbereder seg til dagens kraftinnsats. Sammen med tre kolleger skal hun besøke sju barnehager på Ullevål sykehus. Målet er å verve nye medlemmer.

PAKKER GOODIEBAGS: Maren Oddvang, Frances Coron og Vanessa Riviere kommer ikke tomhendt når de skal besøke medlemmene.

Anita Arntzen

Hårete mål

Ververne i Oslo har satt seg hårete mål: 15 prosent økning i medlemsmassen i løpet av 2018. Tre måneder før året er omme ligger de langt over måltallene. Hittil i år har Fagforbundet i Oslo fått over 2500 nye medlemmer, halvparten av dem under 30 år.

I høst har innsatsen i stor grad vært rettet mot verving i private barnehager. Med god grunn.

På Ullevål sykehus, dit ververne skal i dag, var alle de sju barnehagene på Ullevål sykehus drevet av kommunen fram til 2008. Å være fagorganisert var naturlig for mesteparten av de ansatte.

Men så skjedde det noe.

Barnehagedriften på sykehuset ble outsourcet til private, og langsomt fadet organisasjonskulturen ut. Medlemmer sluttet eller gikk av med pensjon, og stadig færre av de nye valgte å organisere seg. I dag driftes barnehagene av Kanvas-stiftelsen. Fagforbundet har 25 medlemmer og ingen tillitsvalgte i de sju barnehagene som ble besøkt på Ullevål.

Kultur for fellesskap

Berit Tevik, nestleder i fagforeningen, mener forbundet forsømte seg i overgangen fra kommunal til privat drift.

– Vi som fagforening har ikke fulgt opp, og de tillitsvalgte lokalt hadde ikke kunnskap nok. Vi sliter med å få på plass en tillitsvalgtkultur i de private barnehagene. Det er først nå organisasjonen ute setter seg, og vi får stadig flere henvendelser fra private virksomheter som ønsker bistand til å starte fagforening.

Nå skal de ta igjen det forsømte.

EN SEKK TIL HVER: Alle de sju barnehagene som skal besøkes får en skikkelig tursekk med Fagforbundets logo på.

Anita Arntzen

Goodiebags

Ververne kommer ikke tomhendt. Hver av de sju barnehagene som skal besøkes i dag får en romslig tursekk.

– Sekken er fylt med stash til medlemmene. Alle får vannflaske, sitteunderlag og en flaske antibac. I tillegg har vi med tegnesaker til barna.

– Vi vil vise at vi setter pris på medlemmene og den jobben de gjør, sier Maren Oddvang, ungdomstillitsvalgt og ansvarlig for verveprosjektet.

Blåtrikken til verving

Vervegjengen har forflyttet seg fra fagforeningskontoret til 17-trikken som snor seg gjennom byen på vei til Ullevål. Foruten Vanessa, Berit og Maren, er også Frances Coron med på laget bakerst i blåtrikken. Frances er styremedlem i Fagforbundet Barn og Oppvekst Oslo.

På forhånd har de ringt barnehagen og sagt når de kommer, men de forventer ikke at de ansatte skal stå linet opp når de står i døra.

– De fleste er veldig imøtekommende når vi dukker opp, men midt i en travel hverdag er det ikke alltid de har tid til å sette seg ned. I så fall sier vi bare hei og legger igjen sekkene og informasjonsmateriellet vi har med oss.

BANKER PÅ: De sju barnehagene på Ullevål bel tidligere drevet av kommunen. I dag står Kanvas-stiftelsen for driften.

Anita Arntzen

På gamlejobben

Dagens første besøk er i Trollstua barnehage, der Vanessa jobbet før hun ble tillitsvalgt på heltid.

– Akkurat nå er jeg litt nervøs og litt gira, sier Vanessa idet vi går inn på hennes tidligere arbeidsplass. Her blir de møtt av Nina, en av barnehagens fem fagforbundsmedlemmer.

Sekken som Frances gir henne, blir tatt imot med et stort smil.

– Jeg sa nettopp at vi skulle hatt en skikkelig sekk her. Vi er på tur hver onsdag, så denne kommer veldig godt med.

I Trollstua er organisasjonsgraden høyere enn i de andre Ullevål-barnehagene. Fem av de tolv ansatte er medlemmer i Fagforbundet. Nå hadde det vært bra å få på plass en tillitsvalgt, framholder ververne som benytter anledningen til å fortelle om tillitsvalgtopplæringen.

- Vi kan komme på et medlemsmøte så kan alle stille spørsmål om det de lurer på.

Vil ha sekk

På barnehagens kjøkken møter de Marius og Are, ingen av dem er fagorganiserte. De lytter interessert når Vanessa forteller om fordelene de vil få om de melder seg inn i Fagforbundet. Forsikringene gjennom LO Favør og Fagforbundets stipend til videreutdanning har tydelig appell til de to.

Kollega Nina er en av de mange som fikk 12 000 i stipend da hun tok barne- og ungdomsarbeiderutdanning.

TIL FACEBOOK: – Vi må ha et bilde til Facebook-siden vår, sier Vanessa og knipser Nina og Frances på kjøkkenet i Trollstua barnehage.

Anita Arntzen

– Det er tungt å gå på kurs etter jobb, så det var en skikkelig oppmuntring å få stipend, sier hun.

– Hvis jeg får en sekk, skal jeg melde meg inn, fleiper Marius.

Are er på også på glid, men vil gjerne tenke nøyere over det før han melder seg inn. I så fall er han heller ikke fremmed for å bli tillitsvalgt.

– Slik er det ofte. Folk trenger gjerne litt tid, så innmeldingene kommer litt senere, sier Frances på vei ut. Han er fornøyd med dagens første vervebesøk.

– Her har vi to potensielle nye medlemmer.

Møt superververen: Da foreningen skulle feire medlem nummer hundre, hadde Jimmy allerede vervet ti til

Størrelse gir makt

Å ha mange medlemmer er veien til både politisk makt og forhandlingsmakt, sier nestleder i Fagforbundet, Odd Haldgeir Larsen.

– Fagforbundets totale størrelse gjør oss til en politisk maktfaktor. Tariffmakta får vi gjennom at vi har mange yrkesaktive på hvert enkelt tariffområde. Skal vi være først ved forhandlingsbordet, må vi også være størst i antall yrkesaktive medlemmer.

Fagforeningene må også må være synlig ute på arbeidsplassene, påpeker han:

– Vi burde fargelegge alle arbeidsplasser med Fagforbundets logo. De plasstillitsvalgte er vår viktigste medlemsfordel.

– Verving er svar på både yrkespolitisk og tariffpolitisk makt.

Styrke i å ha mange medlemmer

Fafo-forsker Kristine Nergaard bekrefter at medlemstallet har stor betydning for et fagforbund.

– Forbundets størrelse gir tyngde, både på kjøttvekta innad i LO og utad, særlig når det gjelder lønnsforhandlinger. Men å være stor kan også ha noen ulemper: mange grupper skal ivaretas, løsningene skal treffe bredt, og det kan være vanskeligere å få fram særpreget. Profilering av yrkesgruppene være en utfordring i et stort forbund som Fagforbundet.

Størrelsen betyr imidlertid ikke alt, legger hun til:

– Også mindre forbund kan ha betydelig innflytelse om de representerer grupper med en tydelig spisskompetanse, påpeker Nergaard og nevner Legeforeningen med sine snaut 36.000 medlemmer som eksempel før hun legger til:

– Jeg tror nok de fleste hadde likt å være store.

– Hvor mye har det å si at en fagforening er synlig på arbeidsplassene?

– Synlighet betyr mye både for innflytelsen og for organisasjonsgraden. Dette ser vi for eksempel i barnehagene der fagforeningene sliter mer i private barnehager enn i det offentlige der de har et organisasjonsapparat på plass. I private barnehager er organisasjonsgraden 30 prosentpoeng lavere enn i barnehager i offentlig sektor.

Forskeren påpeker at fagforeningene bær være spesielt oppmerksomme på denne forskjellen.

– Sterke fagforbund må følge godt med når det skjer privatisering. Ikke bare når tjenester settes ut på anbud, men også ved nyetableringer i privat sektor, der man ikke har et organisasjonsapparat på plass.

– Hvis ikke Fagforbundet, med sin organisasjon og ressurser klarer det, så er det heller ingen andre fagorganisasjoner som kan klare det.