Norway Cup
Vet ikke om barna fra «Gaza Kids» lever lenger: – Spiller i deres ånd
STOLT: – Alle er så stolte av at vi kan representere landet vårt her. Folkene, fansen, og nå få scoret mål, er fantastisk, forteller Joanna (13).
Jo Straube
Det er ingen selvfølge at palestinske ungdommer får oppleve Norway Cup. Målscoringer, nye vennskap og frihetsfølelse, er noe av det de kan ta med seg hjem.
jo.straube@fagbladet.no
– Yalla, yalla, yalla! Kom igjen, kom igjen, roper treneren Layal Hammoudeh på jentene fra Jerusalem.
Oppvarmingen er over, banen kaller. Ute på banen går det hett for seg. Solen steker, og det er lite skygge på Valle Hovin, der jentene spiller dagens kamper.
Det knuffes hardt begge veier, to lag kjemper om å kunne reise hjem med minst én seier i verdens største fotballturnering for barn og unge.
Ved pause er stillingen fortsatt 0 – 0.
FAIRPLAY: Janna (13) sjekker at om lagkameraten Mayar (13) kan fortsette å spille, etter et sammenstøt med en spiller fra motstanderlaget.
Jo Straube
Siden 1990
Det er den frivillige Støttegruppa for palestinsk fotball som siden 1990 har forsøkt å gi palestinske barn i Libanon, Vestbredden og Gaza får et avbrekk fra et liv preget av krig.
IDRETTSGLEDE: Jentene fra laget «Sabra &Shatila» med Michaela Kovacs, Jalen Tompkins og Olaug Tvedten, fra Vålerengas Toppserie.
Jo Straube
Med unntak av to korona-år, har støttegruppa lyktes med å skaffe visum, billetter og treningsopplegg for at 20-30 palestinske ungdommer skal få oppleve Norway Cup.
- Vi ønsker å gi ungdommene denne muligheten til å oppleve frihet fra å høre droner og bombefly eller bli fulgt av israelske soldater, forteller Arthur Sæmer Timraz, som er nestleder i støttegruppa og sønnen til Fuad Timraz.
FRI FAGBEVEGELSE: Arthur mistet 13 familiemedlemmer i Gaza.
VANT I TIPPING: Bjørg Sabrin Timraz og faren Fuad Timraz, som startet Støttegruppa for palestinsk fotball, etter at han vant 160.000 kroner i tipping i 1990.
Jo Straube
Det var faren som startet initiativet etter å ha vunnet 160.000 kroner i tipping og brukte pengene på å gi barn fra et krigsherjet hjemland denne muligheten.
- Målet vårt er at barna skal se hvilke muligheter som finnes i verden, at alt ikke bare er krig og konflikt. Hvis du ikke ser annet enn vold og konflikt, så avler det fort vold. Bare en uke eller to med andre inntrykk betyr mye, sier han.
GLAD: Mira (13) som er fra en flyktningeleir i Libanon og spiller til vanlig for klubben Awdi, noe hun har gjort i mer enn seks år. Hun er takknemlig for å representere Palestina på Norway Cup. Her heier hun på lagvenninnene fra Jerusalem.
Jo Straube
Fire lag
På årets Norway Cup representerte totalt fire lag Palestina, alle lagene spiller i klassene jenter 13/14 og gutter 13/14. Tre av lagene er organisert av Støttegruppa for palestinsk fotball.
«Palestine Girls» og «Gaza Kids» består av jenter og gutter fra Øst-Jerusalem, mens «Sabra & Shatila» er satt sammen av jenter fra ulike flyktningeleire i Libanon.
OSLO: Kampklare jenter fra Øst-Jerusalem og flyktningeleire, sammen med Michaela Kovacs, Jalen Tompkins og Olaug Tvedten fra Vålerengas Toppserie, på Valle Hovin, dag 3 i Norway Cup.
Jo Straube
Rekrutteringen til lagene foregår litt annerledes enn hos klubber flest. Støttegruppen for palestinsk fotball velger ikke ut de beste fotballspillerne til lagene, men heller barn i vanskelige situasjoner. Det kan være barn som har mistet foreldre i krig eller som har foreldre i fengsel.
Virkeligheten i de to områdene årets lag er fra, er ganske forskjellig. Mens det i Jerusalem ikke er fattigdom, men kontrollen fra det israelske regimet som er problemet, er det stor fattigdom på grunn av mangel på muligheter for å få jobb som er den store utfordringen for de palestinske flyktningene i Libanon.
Det fjerde laget «Rawahal» er et selvfinansiert lag, bestående av gutter fra Tulkarm på Vestbredden.
MÅL: Mira (13), som til vanlig bor i en palestinsk flyktningleir, på vei til å sette sitt første mål i Norway Cup.
Jo Straube
Ikke fra Gaza
I fjor vant «Gaza Kids» finalen i sin aldersgruppe, og fikk mye oppmerksomhet for det. I år lyktes det ikke Støttegruppa å få noen palestinske ungdommer ut av Gaza.
Timraz mener det er viktig at lagnavnet ikke blir borte, ettersom det har blitt kjent og snakket om de siste seks årene. Derfor er det ungdommer fra Jerusalem som spiller under deres navn i år.
- Det er nesten umulig å hente ut palestinere fra Gaza i dag. Navnet skaper ikke bare minner for dem som reiser til Norge, men også for de lagene som spiller mot dem, sier Timraz.
Guttene som spilte i fjor kom fra Rafah og Khan Yunis, sør på Gazastripen. I begynnelsen av krigen, forteller Timraz at de hadde kontakt med de fleste, men nå vet de ikke hvor noen er eller om de har blitt drept.
- Guttene fra Jerusalem spiller i deres ånd. Vi hadde et håp om fred innen påsken i år, slik at vi kunne fått ut et lag fra Gaza. Slik ble det ikke. Men hvis det roer seg skal jeg jobbe for å få ut ikke ett, men tre lag derfra. Hva de har vært gjennom er det ingen som fullt forstår hvis ikke du har vært der sjøl, sier Arthur Sæmer Timraz.
NYE VENNER: Når «Sabra & Shatila» spiller senere på dagen, kommer et vennskapslaget «Better Future Pakistan» bestående av 15-årige gutter fra Pakistan, for å støtte dem. Siden de reiste sammen fra Istanbul og vært sammen på fritiden, har de rukket å bli godt kjent.
Jo Straube
Fagforeningsstøtte
Hvert år bidrar lag, foreninger og privatpersoner økonomisk til deres opphold og aktiviteter.
Sammen med LOs internasjonale avdeling og LO-forbundet Industri Energi, er Fagforbundet deres viktigste sponsor. I år valgte Fagforbundets arbeidsutvalg å øke bidraget.
Fagforbundets støtte til de palestinske jentelagene er en naturlig forlengelse av å fremme kvinnefotball og drive solidaritetsarbeid for Palestina, som Fagforbundet lenge har gjort i samarbeid med Norsk Folkehjelp.
STØTTE: Fagforbundet støtter jentefotballen.
Jo Straube
- Støtten er utrolig viktig. Støtten til kvinnefotballen er en kamp for likestilling, og er like aktuell i Palestina som i andre land, sier Helene Harsvik Skeibrok, nestleder i Fagforbundet.
Skeibrok har funnet veien til Valle Hovin. Hun kjenner det varmer i hjertet når hun ser og hører alle som har møtt opp på sidelinja for å heie på jentene.
Jublende jenter
Fra sidelinja er flagges det med palestinaflagg og -skjerf, lyden av trommer, sekkepipe, heiarop og sang, oppmuntrer spillerne til å gi alt på banen.
HEIAGJENG: Trener Layal Hammoudeh står ikke alene på sidelinja. Et jentelag fra Vestlandet har også kommet for å heie.
Jo Straube
Det bankes inn ett mål. Så ett til. Når resultatet 2 – 0 er klart, jubler og klemmer jentene fra «Sabra & Shatila» sine nye venninner fra Jerusalem. Seieren er nesten like mye deres. Med unntak av lagnavnet på brystet, er draktene like og de er like mye samme lag, som hver sine lag.
- Jeg er så glad! Særlig etter første mål! Folk så hyggelige. Fansen heier, også når vi taper. Det gir oss mye selvtillit. Vi var så nervøse den første og andre kampen, men i dag hadde vi selvtillit, forteller Mayar (13) ivrig.
VINNERE: Når seieren 2 – 0 er sikret for «Palestine Girls», bryter jentene ut i jubel.
Jo Straube
LIKE: Med unntak av lagnavnet på brystet, er draktene like. De to lagene fra Jerusalem og Libanon er like mye samme lag, som hver sine lag.
Jo Straube
Hun scorte lagets andre mål, og takker en norsk dame som dagen før ga henne oppmuntrende og en liten gave for å bringe lykke, etter at to nedslående tap. Det styrket selvtilliten hennes, mente hun.
Vålerenga-damer
I heiagjengen som fulgte kampen sto også tre damer fra Vårerengas toppserie, som også hadde vært med å varme opp og motivere jentene før kampen: Michaela Kovacs, Jalen Tompkins og Olaug Tvedten.
HURRA: Jalen Tompkins og Olaug Tvedten gratulerer Mayar og de andre «Palestine Girls» med «clean» seier.
Jo Straube
- Det var så kult å se! Jentene er så kule og lidenskapelige, og heiagjengen så energiske med så mye sang og rytmer at vi har fått masse energi av å være her med dem, forteller de begeistret.
- Og gode – de leverte «clean sheet» og slapp ikke inn noe mål. Det er veldig bra, legger Jalen Tompkins, Vålerengas keeper til.
OPPLEVELSE FOR LIVET: En liten skramme betyr ingenting. – Alle er så stolte av at vi kan representere landet vårt her. Folkene, fansen, og nå få scoret mål, er fantastisk, forteller Janna (13).
Jo Straube