«Vi er blitt et land av kalde egoister»

TEKST: HELGE RØNNING BIRKELUND

helge@lomedia.no

FOTO: SISSEL RASMUSSEN

sissel@lomedia.no

I 2015 kom det over 30.000 asylsøkere til Norge. Året etter kom det rundt 3500. Det får konsekvenser for landets asylmottak, som legges ned ett etter ett.

På det meste var det registrert nesten 300 mottak i Norge. Etter nyttår vil det bare være 52 igjen.

Mistet jobben

At dørene må stenges, er en tung beskjed å få for de som jobber på mottakene, og de som bo der. For Grete Apelseth kom telefonbeskjeden fra Norsk Folkehjelp rett og slett som et sjokk.

– Vi visste at faren var tilstede, men trodde vi skulle klare oss gjennom det. De første dagene etter at vi fikk beskjeden, gikk vi som i en transe, sier hun til LO-Aktuelt.

Hun var mottaksleder på asylmottaket på gamle Jølster hotell i Sogn og Fjordane, drevet av nettopp Norsk Folkehjelp.

I sju år handlet det meste i livet hennes om å drifte et mottak med drøyt 100 beboere.

– Barna mine vokste omtrent opp på mottaket, sier hun.

Men etter 30. juni har døra vært stengt, og Apelseth har vært arbeidsledig.

Åtte andre måtte også forlate jobben. Bare tre av dem har fått ny jobb. Den ene fikk jobb på et annet mottak, men nå skal også det legges ned. Dermed mister vedkommende jobben for andre gang på kort tid.

Som om ikke det er nok: Mens mor Grete jobbet på et mottak i den ene enden av Jølstravatnet, har datteren Katrine fortsatt jobb på et mottak for mindreårige asylsøkere i den andre enden av samme vann. Snart er også hun arbeidsledig. Norsk Mottaksdrift må nemlig stenge sitt aller siste mottak, og både mor og datter går dermed ledige inn i adventstiden.

STENGES I NOVEMBER: Skei Asylmottak for mindreårige asylsøkere i Jølster legges ned. I tillegg til tre UDI-ansatte er det 12 ansatte på det siste mottaket til Norsk Mottaksdrift.

Sissel M. Rasmussen

Ber LO vise solidaritet med flyktningene

Sju år tilbake

Mottaket i Jølster så dagens lys i 2010. Grete Apelseth fikk først jobb som økonomiansvarlig, men ble mottaksleder bare året etter.

Verken hun eller noen andre på mottaket hadde erfaring.

– Det var en bratt læringskurve, men veldig spennende, sier Apelseth.

– Jeg hadde knapt møtt en utlending før jeg begynte på mottaket. Plutselig fant jeg ut at jeg hadde akkurat samme humor som en mann fra Sudan, uten at vi snakket samme språk, minnes hun.

Fem årsverk og åtte plasser ble etterhvert til sju årsverk og drøye 100 plasser.

Senest i mars i fjor skrev UDI en ny treårsavtale med Norsk Folkehjelp om fortsatt drift.

Av den grunn kjøpte mottaket «et tonn» med nye senger som måtte skrotes når mottaket ble stengt ned. Ingen har bruk for dem.

Og det gamle hotellet står der med tomme rom og et kjøkken uten en eneste smule på benken.

Hun kjørte nylig forbi hotellet på kveldstid. Gatelysene var borte, og ikke en eneste pære lyste på hotellet.

– Det er nesten som hele Vassenden er mørklagt, sier hun tilbake på sin gamle arbeidsplass der LO-Aktuelt har tatt henne med for fotografering.

Barna mine vokste omtrent opp på mottaket.

Grete Apelseth

Tomrom

På Coop-butikken tvers over gata for mottaket på gamle Jølster hotell, er det stille nå. 1. juli sto det gamle, ærverdige huset tomt.

– Vi merket det ikke med en gang. I sommer hadde vi tross alt en god del turister på besøk. Men da de ble borte, ble det plutselig stille, sier Anne Lise Årdal.

Hun driver Coop-butikken, og har hatt stor nedgang både i besøk og omsetning.

– Beboerne handlet egentlig ikke så mye, men det var alltid en daglig dunt med folk. Mange av beboerne var der lenge, og de ble vi jo kjent med, sier Årdal til LO-Aktuelt.

Mange lurte på hvordan hun ville takle å få et mottak med over 100 beboere i nærheten.

– Jeg har aldri hatt noen fremmedfrykt, så jeg sa bare at vi får vente og se. Jeg fikk bare positive erfaringer. Det var hyggelige folk å bli kjent med, som jeg ble glad i. Det hjalp mye at mottaket ble så godt driftet som det ble, sier butikkdama som savner sine gode naboer.

SAVN: Anne Lise Årdal savner beboerne tvers over gata. Det ble så stille da de ble borte.

Sissel M. Rasmussen

Mister jobben for tredje gang

I løpet av november stenges også dørene på mottaket for enslige mindreårige på Skei i Jølster, der datteren Katrine jobber.

– Det er ikke noe kjekt å miste jobben. Det er tungt å vite at du skal være med på en nedleggelse. Det er kjedelig ikke å ha en jobb å gå til når den tid kommer. Men så er det også en så kjekk jobb som gir meg så mye, sier Katrine Apelseth til LO-Aktuelt.

Til tross for en alder på 23 år begynner barne- og ungdomsarbeideren å bli vant til det. For tredje gang opplever hun å jobbe på et mottak som legges ned.

– Dessverre. Jeg kan snart sette makulering på min cv. Dette kan jeg, sier hun med ikke så rent lite ironi i stemmen.

Usikker framtid

Hva framtiden vil bringe, vet hun ikke.

– Jeg burde vært forberedt. Men det var ikke noe jeg trodde skulle skje. Jeg hadde planlagt å fortsette på Skei en stund, sier hun.

BLIR ARBEIDSLEDIG: For tredje gang opplever Katrine Apelseth (23) å jobbe på et mottak som legges ned. I løpet av november stenges dørene på mottaket for enslige mindreårige på Skei i Jølster.

Sissel M. Rasmussen

På mottaket, som ble opprettet i 2015, er det plass til 30 mindreårige. Nå er det igjen 13 beboere.

Store konsekvenser

Og det var beboerne mor og datter Apelseth tenkte mest på til å begynne med.

– Enda en gang ny plass, enda en gang nye mennesker å forholde seg til. De aller fleste har allerede flyttet på seg ganske mange ganger på kort tid. Mange blir splittet i mottak på forskjellige steder i landet. Det gir også en usikkerhet ikke å vite hvor man skal. Fra de får beskjed om nedleggelse til de får informasjon om hvor de skal flytte, går det lang tid. Det blir en ekstra tung periode hvor de er usikre om framtiden, og går rundt og tenker på hvor veien går videre. Det er tungt både for ansatte og beboerne, sier Katrine Apelseth.

– Det er noe med relasjonene som vi har bygd opp, og som skal brytes. Nok en gang må beboerne skaffe seg nye relasjoner, legger hun til.

Mange av dem som bodde på mottaket på gamle Jølster hotell, hadde vært der siden 2010. Selv om de var på et mottak, var de omtrent fullt integrert allerede, forteller Grete Apelseth.

En dame fra Eritrea på 67 år, som ikke kan returneres, hadde bodd på mottaket siden 2011. Til sammen hadde hun vært på forskjellige mottak i Norge i 15 år.

– Hun ble heldigvis bosatt av kommunen i Jølster, forteller Apelseth.

Barn som vokser opp i fattigdom er det mest alvorlige problemet på asylfeltet, mener Norsk Folkehjelp.

Fortsatt ledig

Også i Førde, nabokommunen, skal mottaket legges ned. Nedleggelser skjer over hele Norge. UDI er i ferd med å legge ned eller har lagt ned mer enn 2000 asylplasser.

– Å jobbe i mottaksverdenen er en usikker tilværelse, sier Nav-leder Pål Martin Eide i Jølster kommune.

– Du er helt avhengig av flyktningstrømmen. Er den mindre, får det dessverre konsekvenser for de som jobber i bransjen, sier han.

Jølster er en liten kommune, med lav ledighet fra før. Bare 1,1 prosent av arbeidsstyrken – 17 personer – er registrert ledig. Mange av de som ble rammet av nedleggelsen, bor i nabokommunen Førde, påpeker han.

Bosetter flere

Det lave antallet flyktninger som er kommer til Norge, gjør at bosettingen går raskere enn før. Dermed blir det også behov for færre mottaksplasser.

Ifølge innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (FrP) har kommunene bosatt rekordmange flyktninger og asylsøkere de siste årene. I fjor var tallet 15.300.

– Tidligere har det vært et problem å få bosatt folk, slik at mange måtte sitte lenge i mottak. Nå går dette mye raskere, sier Listhaug til Aftenposten.

Innvandringsministeren mener det er bedre å bosette flyktningene på færre steder, fordi det gjør det lettere å gi individuell oppfølging.

– Kommunene som har lyktes, har ofte dette som en overordnet satsing, samt at det er et arbeidsmarked i regionen som kan skaffe jobber, sier Listhaug.

Hun avviser kritikken om at hun har vært mer opptatt av å begrense innvandring framfor å jobbe med integrering.

– De som jobber med integrering, vet at antall innvandrere og vellykket integrering henger nøye sammen, sier statsråden til avisen.

Jeg kan snart sette makulering på min cv. Dette kan jeg.

Katrine Apelseth

EU ber Norge om hjelp

Selv om asyltilstrømningen til Norge går ned, er antallet flyktninger på verdensbasis rekordhøyt. Ifølge FNs høykomissær for flyktninger er 65 millioner mennesker på flukt, det høyeste antallet siden andre verdenskrig. Høykommissæren ba nylig om hjelp til å hente ut 40 000 ekstra kvoteflyktninger fra Libya og andre afrikanske land.

Senest i midten av september kom det en henvendelse fra EUs innvandringskommissær, Dimitris Avramopoulos, til den norske regjeringen med bønn om å være så ambisiøs som mulig. Til ABC Nyheter sier imidlertid innvandrings- og integreringsministeren at det ikke er aktuelt for Norge å ta imot flere kvoteflyktninger.

– Kunne tatt imot flere

Grete Apelseth er rystet over at det går an å stenge ned mottak med dagens flyktningsituasjon.

– Det kommer 200 flyktninger til de greske øyene hver eneste dag. De bor i tønner. Her står sengene tomme, og vi legger ned mottak etter mottak. Vi stenger dør etter dør, og soverom står tomme. Det er helt vanvittig. Vi har både økonomi, plass, folk og kompetanse til å ta imot.

– Vi er blitt et land av kalde egoister, slik dette samfunnet er blitt. Debatten har hardnet. Og det er blitt den gjengse holdningen til folk. Det verste er at det ikke ville blitt noe særlig annerledes med en annen regjering, sukker Apelseth.

Stor kontrast

Livet som arbeidsledig er en stor kontrast til livet som mottaksleder.

– Å jobbe på et mottak er en spesiell jobb, med høyt stressnivå og høyt trykk hele tiden. Når man får en ansattgruppe til å fungere så godt sammen som hos oss, blir man veldig knyttet til hverandre. Det var vondt å miste fellesskapet blant kollegaene. Det er et stort savn, sier Apelseth.

Hun tror egentlig ikke folk vet hva det vil si å jobbe på et asylmottak.

– Du er litt av alt. Litt av mange yrkesgrupper. Vi måtte bygge opp alt fra begynnelsen. Vi fikk veldig god hjelp fra Norsk Folkehjelp og UDI. Det er ikke lett å sette ned på et papir alt jeg har lært, forteller Apelseth.

– Hvis noe liknende skal bygges opp igjen, er det mye kompetanse som er tapt, og som må læres på nytt av andre.

– Om det bryter ut krig i Norge om tjue år og du må flykte, hvordan vil du bli tatt imot?

– En unik jobb

Grete Apelseth har nesten ikke klart å summe seg etter å ha låst seg ut av mottaket for siste gang. Jobbsøkingen har hun ikke rukket å komme i gang med.

Nedleggelsene i Jølster og Førde gjør det ikke lettere å få en ny jobb.

– Det er jo dette jeg vil jobbe med. Jeg har hatt en unik og spennende jobb. Jeg kunne for eksempel hatt lyst til å reise til Hellas for å hjelpe flyktninger. Men ikke har jeg råd til det som arbeidsledig, og ikke får jeg vel lov til det heller som arbeidsledig, sier Apelseth.

Men hun vet at det er 65 millioner flyktninger som trenger slike som henne.

LO-Aktuelt har forsøkt å komme i kontakt med daglig leder i Norsk Mottaksdrift, Per Erik Lykstad, uten å lykkes. Vi har derfor ikke fått noen kommentar fra Norsk Mottaksdrift, som trolig må legge ned driften etter den siste nedleggelsen.