Vi har sammenlignet lønningene til seks yrkesgrupper i Norge og Sverige. Se hvem som kom best ut av det

PERNILLA JOSEFSSON og KATHRINE GEARD

Det er bare 2,5 mil mellom May Søtorp Johansen og Susanne Simonssons arbeidsplasser i Halden og Strömstad. Begge er renholdere og kommunalt ansatte, men forskjellen på hva de kan få i heltidslønn er stor. Spørsmålet er om det har noen betydning for hvordan det ser ut i lommeboka?

Grensekryssing

Når det ikke er koronatid, flyter en stri strøm av reisende over grensebrua på Svinesund. Nordmenn som vil fylle bilene sine med billige svenske varer, og svensker som vil fylle lommene med norsk lønn.

– Jeg kjenner mange som arbeider eller har arbeidet i Norge. Da jeg flyttet hit i 1985, var det stor forskjell på lønningene. Men jeg hadde ikke bil da og har trivdes med å jobbe i kommunen, sier Susanne Simonsson.

Hun bor og arbeider i Strömstad kommune. Nå arbeider hun i en førskole, men da hun startet, gjorde hun rent på skoler, og det var nettopp derfor hun valgte jobben. Arbeidstiden fulgte skoleåret.

– Jeg hadde fri hele sommeren, sier Simonsson og forklarer at hun som enslig kunne være mer sammen med sine barn. Dessuten ga det mulighet til å arbeide parallelt med andre jobber, for å få litt ekstra penger og utvikle seg.

– Det passet meg bra.

(Artikkelen fortsetter under)

Vi har sammenlignet lønningene til seks ulike yrkesgrupper i Norge og Sverige. Se hvem som kom best ut av det:

{u1}

{u2}

{u3}

{u4}

{u5}

{u6}

Tilfreds med lønna

Lønna har hun aldri hatt problemer med.

– Jeg har i prinsippet vært fornøyd i alle år. Det er noen år jeg ikke har fått det lønnsløftet som jeg trodde.

I dag arbeider hun som eneste renholder i en førskole med tre avdelinger. Hun rengjør alt fra toaletter og matsaler til lekerom, og tjener 27.920 svenske kroner før skatt om hun arbeider heltid.

– Akkurat nå er jeg delvis sjukmeldt, så det blir ikke fullt så mye. Men jeg synes det er en bra lønn.

At hun tjener såpass, skyldes at hun har fått med seg lønn fra tidligere arbeidsforhold.

– Jeg var sjefens vikar. Lønna har fulgt med siden da.

Tungt arbeid

På den norske siden av grensa bor May Søtorp Johansen i sitt barndomshjem i Halden. Huset er gjort om til en generasjonsbolig som er tilrettelagt for hennes sønn på 33 år. Han ble skadet i en arbeidsulykke i 2006 og bruker rullestol. Siden 2011 har Johansen arbeidet som renholder ved en kommunal institusjon for personer med demens. Det er et tungt arbeid. Sammen med en kollega vasker hun kjøkken, stuer, et tjuetall toaletter og soverom.

– Jeg merker det på kroppen til tider. Det blir mye gåing i lange korridorer.

Hun jobber 77 prosent. Kroppen klarer ikke heltid.

Savner svenske priser

Hadde hun hatt full stilling, kunne hun tjent nesten 34.000 norske kroner (gjennomsnitt), men nå er lønna før skatt 26.277. Noe hun ikke er fornøyd med.

– Hadde jeg bare hatt lønna fra kommunen, så hadde jeg ikke klart å beholde hus og hjem. Nå går det som regel akkurat rundt.

Men bare fordi hun også mottar omsorgslønn på 12.285 kroner for å ta seg av sin hjemmeboende sønn, understreker hun. Nå merker de godt på pengepungen at grensa er stengt.

– Vi pleier å kjøpe masse mat i Sverige. Kylling, svinefilet, bacon og sånt. Alt er mye dyrere i Halden, og matbudsjettet har økt. Vi har tømt fryseren.

Lik kroneverdi

Når Fagbladet og Kommunalarbetaren spør brannkonstabler, ambulansearbeidere, barne- og ungdomsarbeidere, helsefagarbeidere og bussførere i Norge og Sverige hvor mye de har igjen av lønna etter å ha betalt faste utgifter og mat, er ikke skillet så stort. Til tross for at norsk lønn generelt er høyere. Årsaken er blant annet at det er dyrere å leve i Norge og at den norske krona har sunket i verdi. De siste tjue åra har den norske krona vært mer verdt enn den svenske, men en periode i fjor lå den så lavt at man bare fikk 86 svenske øre for en norsk krone. Siden har kursen tatt seg opp igjen og i skrivende stund er den norske og den svenske krona verdt like mye. For grensependlere fra Sverige som vil ha den norske lønna, blir det likevel stor forskjell.

Erfaren grensependler

En som har merket forandringen, er svenske Gunvor Olsson, som bor et par mil utenfor Grebbestad. For tolv år siden begynte hun å jobbe som hjelpepleier ved et sjukehjem i Halden for personer med demens.

– Det var god lønn i Norge den gang, men det var også nytt og spennende. Jeg og en venninne dro en torsdag til Halden. Vi stanset ved et sjukehjem og gikk bare inn og spurte etter jobb. Vi ble tatt imot med åpne armer og begynte samme lørdag.

I kjølvannet av finanskrisen sto den norske krona, som var støttet av oljefondet og ansett som en «trygg» valuta, høyt i kurs.

– En lønn på 20.000 norske kroner var 25.000 i svenske. Nå er kronekursen den samme, sier Olsson, som mener lønnsutviklingen for norsk helsesektor heller ikke er noe å skryte av.

– Den har vært dårlig lenge, særlig for mine kolleger som lever med de norske prisene.

Selv om utjevningen i valutakurs gjør at Gunvor Olsson og andre grensependlere ikke får like mye som før for lønna hjemme i Sverige, er de norske lønningene fortsatt høyere enn de svenske. I de seks yrkene vi har valgt å kikke på er skillet i gjennomsnittslønn minst for bussførere, der norsk lønn er 28 prosent høyere enn svensk. Forskjellen er størst for brannfolk, der norsk lønn ligger 53 prosent høyere. Det siste tilsvarer omtrent forskjellen i gjennomsnittslønn mellom landene som helhet.

Gunvor Olsson synes likevel det er for lite sammenliknet med hva hun er vant til.

– De svenske lønningene har nesten tatt igjen de norske, så sånn sett kunne jeg like gjerne jobbet i Sverige. Men jeg trives veldig godt med mine arbeidskolleger, og kan alle rutiner. Det betyr også mye.

Derfor er den norske lønna høyere

Utdanningskrav, fagbrev og måten man forhandler lønn på kan være noen av faktorene som har gjort norske lønninger høyere enn svenske.

Over 17.000 kroner skiller norsk og svensk gjennomsnittlig månedslønn for hele arbeidsmarkedet. Det er også store forskjeller i gjennomsnittslønna i flere av yrkene Fagbladet og Kommunalarbetaren har sammenliknet – for brannkonstabler over 17.000 kroner, helsefagarbeidere 11.000 kroner og ambulansearbeidere 10.000 kroner.

Justert for pris

Det norske lønnsnivået er også høyere når man tar hensyn til prisnivåene. Eurostats statistikk viser at en vare som i snitt koster 100 kroner i EU, koster 150 i Norge, og 121 kroner i Sverige. Samtidig har både norske priser og lønner økt mer enn i Sverige de siste ti åra. Det skyldes delvis inflasjon knyttet til krisa i oljesektoren. Men Tone Faugli, leder i Fagforbundets forhandlingsenhet, tror også utdanningssystemet med fagbrev har betydning for lønnsutviklingen.

– Vi har sentrale forhandlinger som gir oss muligheten til å prioritere folk med fagbrev, og vi har fått inn i lønnssystemet på flere avtaleområder (KS og Spekter Helse) at videre- og etterutdanning skal gi uttelling lønnsmessig, sier Faugli.

Dette underbygges av Fagforbundets statistikk som viser at gjennomsnittslønna for renholdere med fagbrev var 36.967 kroner i 2019, og 32.456 kroner for dem uten.

Sterk tradisjon

Faugli mener sentrale forhandlinger utvilsomt er gunstig sett fra arbeidstakernes side.

– Vi har mulighet til å få løftet grupper gjennom sentrale forhandlinger og beinhard prioritering.

I Sverige innførte man individuell lønn i de fleste bransjer allerede på 1990-tallet. I Norge er sentrale forhandlinger med ansiennitetsstige det vanlige i offentlig sektor og for arbeideryrker.

– Her er det ikke arbeidsgiverne som bestemmer lønnsøkningen – det skjer i forhandlinger mellom sentrale parter. De fleste i Norge vil ikke ha individuell lønn, sier forskningskoordinator ved Fafo, Kristine Nergaard.

– Vi i Norge har en sterk tradisjon med å opprettholde lønna, alle skal få lønnstillegg og ingen skal tape reallønn, sier hun.

Misunnelig

Avtalesekretær Johan Ingelskog i det svenske fagforbundet Kommunal er interessert i det norske systemet.

– Jeg er litt misunnelig på deres sentrale avtaler. Jeg ville gjerne hatt muligheten til å avtale sentralt at for eksempel helsefagarbeidere (undersköterskor) skulle få en viss sum i påslag, i kombinasjon med de individuelle forhandlingene. Da ville vi fått opp lønna for utdannet personale, men det får vi ikke noe gehør for hos arbeidsgiversiden.

Han forklarer også at de har sett mye på Norge og Danmark i kampen for en beskyttet helsefagarbeider-tittel.

– Nå på grunn av pandemien har regjeringen akkurat laget et forslag om det, men vi trenger flere beskyttede yrkestitler, sier Ingelskog og peker på barnepleiere, elevassistenter og redningstjenesten.

– Vil det påvirke lønnsnivået i disse yrkene?

– Jeg tror ikke det skjer på kort sikt, men på lang sikt tror jeg det har betydning at ikke hvem som helst kan ta et yrke. Og da, på sikt, kommer lønningene til å øke, siden færre kan jobben. Sånn er det. Sånn fungerer lønnspolitikken.

Renholder

Snittlønn Norge: 34.020 NOK | Snittlønn Sverige: 24.200 SEK

Lønn siste måned?

MAY: 26.277 NOK (77,33 % stilling) Heltid ville gitt 33.980.

SUSANNE: 27.290 kroner.

Er du fornøyd med lønna?

MAY: Nei, selvfølgelig er jeg ikke det.

SUSANNE: Ja, det har jeg i grunnen vært hele tida.

Hvor mye har du igjen av lønna etter at du har betalt skatt, bolig, regninger og mat?

MAY: Det går som regel akkurat rundt. Men bare fordi jeg også mottar omsorgslønn (12.285 NOK) for hjemmeboende sønn som bruker rullestol.

SUSANNE: 3000–5000 kroner. Jeg bor billig.

Arbeidstid?

MAY: 30 timer i uka i fem uker og 22,5 timer i en uke. Dagtid fra 07–15

SUSANNE: 40 timer når jeg arbeider heltid. Begynner 06.30 og jobber til 15.30

Har du utdanning for ditt yrke?

MAY: Har tatt kurs/skole i renholdsfaget. Bestått skriftlig eksamen, men ikke tatt praktisk prøve for å få fagbrevet.

SUSANNE: En SRY-utdanning som arbeidsgiveren har betalt for. (Renholdbransjens yrkeskurs for renhold. red.anm.)

Hvor lenge har du arbeidet i yrket?

MAY: 16 år.

SUSANNE: 34 år, med opphold noen år på 2000-tallet da jeg gjorde noe annet.

----

----

Bussfører

Snittlønn Norge: 36.840 NOK | Snittlønn Sverige: 28.700 SEK

Lønn siste måned?

FRODE: 42.160 NOK (inkludert deltskift-tillegg).

ROGER: 34.500 SEK (Grunnlønn 28.164, instruktør og lærer, 2003 kroner, overtidsbetalt 1400 kroner).

Er du fornøyd med lønna?

FRODE:Nei, bussførere lønnes ikke i forhold til det ansvaret vi har. Etter «Bussbransjeavtalen» skulle lønna ligge rundt en industriarbeiderlønn. Dit er det langt igjen.

ROGER:Jeg synes egentlig at bussførerlønna burde være høyere på grunn av arbeidstida.

Hvor mye har du igjen av lønna etter at du har betalt skatt, bolig, regninger og mat?

FRODE:Ca 5000 NOK.

ROGER:7000–8000–9000 SEK.

Arbeidstid?

FRODE:34 timer per uke (gjelder Oslo, resten av landet har 37,5) Jeg har bare delte skift, omtrent 06–09 og 14–18.

ROGER:37 timer i uka. Dagene varierer. Iblant begynner jeg 06–07 og slutter 18–19.30. Fire timer fri mellom 10-14.

Har du utdanning for ditt yrke?

FRODE:Førerkort klasse D, fagbrev yrkessjåfør.

ROGER:Førerkort buss, yrkeskunnskapsutdanning med blant annet livredning, regler og forordninger for alle som kjører for SL Stockholms Lokaltrafik. Også utdannet instruktør.

Hvor lenge har du arbeidet i yrket?

FRODE:15 år.

ROGER:20 år.

----

----

Ambulansearbeider

Snittlønn Norge: 43.230 NOK | Snittlønn Sverige: 32.800 SEK

Lønn siste måned?

MORTEN: 37.952 NOK (Inkludert tillegg for natt/helg).

MATS: 28.000–29.000 SEK grunnlønn, ansvarsområde 1000 kroner.

Er du fornøyd med lønna?

MORTEN:Nei. Lønna er ikke tilstrekkelig med det delegerte ansvaret vi har for avansert prehospital behandling.

MATS: Man vil vel alltid ha mer. 3000 til ville ikke vært helt feil.

Hvor mye har du igjen av lønna etter at du har betalt skatt, bolig, regninger og mat?

MORTEN:13.000–15.000 NOK.

MATS: Jeg er nyskilt så det er litt nytt, et sted mellom 5000–9000 kroner. Minste barnet er 19 år og går på videregående, så en del går til henne.

Arbeidstid?

MORTEN:35,5 timer i uka. 2 x 24 timers vakt fra 08 til 08.

MATS: En heltidsuke er 36 timer. Vi har ønskeskjema, en uke kan være 10 timer og neste 60.

Har du utdanning for ditt yrke?

MORTEN:Fagbrev i ambulansefag. (2 år skole + 2 år læretid).

MATS: Hjelpepleierutdanning i bunnen og siden et halvt års ambulansearbeiderutdanning.

Hvor lenge har du arbeidet i yrket?

MORTEN:7 år (inkludert 2 år læretid).

MATS: 21 år.

----

----

Barne- og ungdomsarbeider

Snittlønn Norge: 32.800 NOK | Snittlønn Sverige: 24.400 SEK

Lønn siste måned?

STIAN: 33.100 NOK.

THERESE: 26.580 SEK er min grunnlønn. Jeg får mindre siden jeg jobber deltid.

Er du fornøyd med lønna?

STIAN: Nei. Jeg som bor alene har samme faste utgifter som andre som er to. Det tar for lang tid å komme opp i en lønn en kan leve av.

THERESE: Nei. Det fins personer som har jobbet kortere enn meg, som ikke er fagutdannet, men som tjener mer, til tross for at vi har samme ansvar. Jeg har ikke fått noe ekstra etter at jeg tok utdanning.

Hvor mye har du igjen av lønna etter at du har betalt skatt, bolig, regninger og mat?

STIAN: I underkant av 2000 NOK.

THERESE: Min mann og jeg har delt økonomi, så jeg vet ikke riktig. Kanskje 2000-3000 SEK etter mat. Veldig forskjellig.

Arbeidstid?

STIAN: Normalt 37,5 timer i uka, fra 07 til 16.30.

THERESE: 40 timer er heltid. Jeg arbeider 80 prosent som er 32 timer. Jobber 4 dager i uka.

Har du utdanning for ditt yrke?

STIAN: Fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget.

THERESE: Barnskötar-utdanning på voksenopplæring.

Hvor lenge har du arbeidet i yrket?

STIAN: 8 år.

THERESE: 15 år ufaglært, 1 år som utdannet.

----

----

Brannkonstabel

Snittlønn Norge: 50.360 NOK | Snittlønn Sverige: 23.900 SEK

Lønn siste måned?

KETIL: 45.000 NOK (inkluderer tillegg ca 9000 NOK).

JENNY: 28.000 SEK + 3700 i overtid.

Er du fornøyd med lønna?

KETIL: Nei. Vi går på minstelønn for fagarbeider selv om vi har en toårig konstabelutdanning i tillegg til fagbrevet. Det som berger oss er tillegg for natt, kvelds- og helgearbeid.

JENNY: Nei, ikke om man tenker på hvor belastende det er for kroppen å jobbe som brannkonstabel, og med uregelmessig arbeidstid. Vi jobber uansett om det er julaften eller St.Hansaften.

Hvor mye har du igjen av lønna etter at du har betalt skatt, bolig, regninger og mat?

KETIL: Ca 3000–4000 NOK.

JENNY: Gjetter på 2000 kroner maks. Vanskelig med et nøyaktig tall. Vil du spare til en reise eller spare når man har familie, krever det en ekstrajobb.

Arbeidstid?

KETIL: 42 timer i uka. Todelte skift med 9 timer dagvakt og 15 timer nattvakt. En 63 timers arbeidshelg i måneden.

JENNY: 42 timer. Arbeidstida er uregelmessig. Hverdager 08–17.30 eller 17.30–08, helger 08-08, lør-søn.

Har du utdanning for ditt yrke?

KETIL: Grunnkurs brannkonstabel. Har også utdanning som alarmsentraloperatør i 110. Er utdannet elektriker i bunn.

JENNY: Jeg har den nye to årige utdanningen SMO Skydd mot olyckor. (Skole etter VGS for dem som vil bli brannkonstabler og arbeide med redning og sikkerhet).

Hvor lenge har du arbeidet i yrket?

KETIL: 14 år.

JENNY: 13 år.

----

----

Helsefagarbeider

Snittlønn Norge: 40.240 NOK | Snittlønn Sverige: 29.200 SEK

Lønn siste måned?

MOHAMED: 29.000 NOK (70 prosent stilling) Inkluderer 5–6000 NOK i ulike tillegg.

ARBENITA: 28.600 SEK.

Er du fornøyd med lønna?

MOHAMED: Lønna er OK i full stilling. Jeg tjener ikke nok med 50 prosent vikarstilling på sjukehus. Men har også 20 prosent fast stilling på sjukehjem, og tar ofte ekstravakter.

ARBENITA: Veldig fornøyd.

Hvor mye har du igjen av lønna etter at du har betalt skatt, bolig, regninger og mat?

MOHAMED: Hvis jeg ikke har jobbet mye ekstra, ca 2–3000 NOK

ARBENITA: Jeg har en samboer som tjener bra, så jeg har mye igjen. 15.000 kroner.

Arbeidstid?

MOHAMED: Ca 30 timer i uka. Varier med antall ekstravakter. Ulike vakter, f.eks 07.30–15.30 og 15.30–22.30.

ARBENITA: 40 timer, 06.45-16.00, kveldsvakt, 12.30–22.00, 11 kveldsvakter på 4 uker.

Har du utdanning for ditt yrke?

MOHAMED: Fagbrev som helsefagarbeider. 2 år skole + 2 års læretid.

ARBENITA: Jeg er utdannet helsefagarbeider (undersköterska) og har tatt mange kurs, spesialist innen demens.

Hvor lenge har du arbeidet i yrket?

MOHAMED: 3 år, inkludert læretid.

ARBENITA: 10 år.

----

----