Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Justisdepartementet har foreslått en fullmaktslov om sivil beredskap, som skal regulere det sivile arbeidslivet når rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare.

Forslaget innebærer en rekke inngripende tiltak:

• Retten til streik og arbeidskamp kan settes til side

• Regjeringen kan pålegge personer mellom 18 og 72 år arbeidsplikt.

• Regjeringen kan regulere arbeidstid, Helse, miljø og sikkerhet (HMS)

• Retten til ferie og permisjon kan endres.

• Regjeringen kan gi adgang til å etablere eller avslutte arbeids- og tjenesteforhold.

LO er kritisk til lovforslagene. I sin høringsuttalelse mener LO «endringene vil gi regjeringen for vide og uklare rammer».

Må trekkes tilbake

Leder av LOs juridiske avdeling, Atle Sønsteli Johansen, er klar på at prosessen må startes på nytt.

Også NHO mener partene i arbeidslivet må høres i forbindelse med en slik utredning.

Nettopp streikeretten er uttrykkelig forankret i ILOs konvensjoner.

ILO – hvor arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter er samlet under en paraply – har også kritisert regjeringen i Ukraina for å gjennomføre lovendringer som forverrer vilkårene for arbeidstakerne i landet, uten å snakke med partene i arbeidslivet.

Kollektive avtaler gjelder ikke lenger. Fagforeningens innflytelse er mindre.

Leder av LOs juridiske avdeling, Atle Sønsteli Johansen, mener regjeringen må starte prosessen knyttet til ny sivilberedskapslov på nytt.

Jan-Erik Østlie

– Vi er kritiske til forslaget som sådan. Samtidig mener vi man ikke kan vedta en slik lov stykkevis og delt, sier Atle Sønsteli Johansen til FriFagbevegelse.

Han mener det er behov for at hele samfunnet, både Stortinget, Regjeringen og alle berørte må bli enige om noen grunnleggende prinsipper om hvordan rettssikkerheten og demokratiet skal ivaretas ved en krisesituasjon.

Han mener det er nødvendig å se hvordan rettssikkerhet- og demokratihensyn generelt kan ivaretas ved kriser.

Og at et eget lovutvalg, hvor partene i arbeidslivet bør være representert, bør få et vidt mandat til å utrede dette.

– Dette arbeidet må ligge til grunn for all senere lovgivning på området, poengterer han.

Debatt: Norge er ikke rigget for krise og krig

Fravike alle lover

Johansen får langt på vei støtte fra jussprofessor Hans Petter Graver, som i en kronikk i Aftenposten hevder at fullmaktene går langt i å gi regjeringen en generell lovgivningsmyndighet på arbeidsmarkedets område.

– Forskriftene kan gripe inn i både lovfestede og avtalte rettigheter, pålegge personer og bedrifter inngripende byrder og innskrenke demokratiske rettigheter som streikeretten og personvernet, påpeker Graver.

IKKE ENIG: Hans Petter Gravby er ikke enig i forslaget som er lagt frem.

Terje Bendiksby / NTB

LO er sikker på at det kan finnes gode løsninger for dette, men mener dialog er det beste når man skal utforme spillereglene i en krisesituasjon.

«Regjeringens forslag går for langt og kan i ytterste konsekvens fravike alle lover og forskrifter som regulerer arbeidslivet. I tillegg kan i prinsippet alle tariffavtaler settes ut av spill og retten til arbeidskamp forbys» heter det i høringssvaret til LO.

Prinsipielle betenkeligheter

Ifølge Justisdepartementet skal lovforslaget bidra til å «ivareta behovet for forutberegnelighet» og gi «styrket legitimitet til rettslig regulering».

LO mener forslaget ikke gjør noe av dette og at partene i arbeidslivet nettopp bør «involveres med en gjennomgang og klargjøring av aktuelle lover og tariffavtaler, blant annet for å identifisere bestemmelser som vil være utfordrende å følge fullt ut ved en sikkerhetspolitisk krise eller krig».

LO mener det er svært mange prinsipielle betenkeligheter ved å gi regjeringen såpass vide fullmakter som i foreliggende forslag.

BEREDSKAP: Justisdepartementet har foreslått å innføre en fullmaktslov.

Leif Martin Kirknes

I høringsuttalelsen heter det også at «LO mener en partssammensatt arbeidsgruppe vil imøtekomme behovet til forberedelser og tiltak som inntrer forut for en slik situasjon».

Og «her kan både situasjon, nødvendighet og formål identifiseres, nærmere defineres og reguleres. Slik kan både behov for forutberegnelighet, legitimitet og grunnlag for planlegging og øving oppnås».

Arbeidsgiverne er skeptiske

NHO skriver i sin høringsuttalelse at lovforslaget hjemler er så betydelige inngrep i tradisjonelle grunnprinsipper i det norske arbeidslivet, at forskriftshjemlene bør være tydeligere. Videre skriver de at det burde være mer avgrensede for å sikre både arbeidstakeres og arbeidsgiveres behov for forutberegnelighet.

Hjemlene som er foreslått, gjør det mulig å forrykke denne balansen i så stor grad at det ikke er mulig å overskue hvilke forpliktelser og rettigheter partene vil kunne ende med hvis hjemlene blir brukt. Dette gjør det samtidig utfordrende å uttale seg om de potensielle konsekvensene av forslaget, skriver NHO.

NHO mener også at forholdet til EØS-avtalen krever en nærmere utredning fra lovgiver og at partene i arbeidslivet bør høres i forbindelse med en slik utredning.

Hvis tariffavtalene settes til side, eller det gjøres inngrep i arbeidsgivers styringsrett, innebærer dette begrensninger i partenes autonomi og begrensninger i næringsfriheten. Dette er beskyttet etter EUs pakt om grunnleggende rettigheter, men også etter EØS-avtalen, mener NHO.