Grønn omstilling

Vi må ta av oljefondet for å sette fart i det grønne skiftet, mener Agenda og Manifest. Slik svarer partiene

GRØNN ENERGI: Magnus Marsdal og Trygve Svensson leder hver sin tankesmie på venstresida – Manifest og Agenda.

GRØNN ENERGI: Magnus Marsdal og Trygve Svensson leder hver sin tankesmie på venstresida – Manifest og Agenda.

Jan-Erik Østlie

Staten må ta sin del av ansvaret for å gjennomføre det grønne skiftet. Det er tankesmiene på venstresida enige om.

2021083109202820210831104247

aslak@lomedia.no

9. august: FNs klimapanel (IPCC) kommer med sin rapport om framtida for det globale klimaet. Kravet er alarmerende. Skal vi unngå katastrofale klimaendringer i verden, må utslippskuttene være massive. Tida er i ferd med å renne ut. Dette må starte umiddelbart.

En oppgave for rødgrønn side

Trygve Svensson og Magnus Marsdal leder hver sin tankesmie på venstresida – henholdsvis Agenda og Manifest. Begge er samstemte om følgende: om følgende: De store, rettferdige klima- og industriløsningene kan bare snekres sammen på rødgrønn side.

Se hva partiene svarer lenger nede i saken.

Dette mener Manifest vi må gjøre for å få fart på grønn omstilling:

• Oljefondets finansielle muskler skal tas i bruk

• En grønn investeringsbank

• Norsk bank for bærekraftig internasjonalt samarbeid (NBBIS)

• En revidert handlingsregel for den grønne industriomstillingen

• En oppdragsorientert politikk for statseide foretak

• Omdanning av Equinor til et oppdragsorientert statseid selskap

Dette mener Agenda vi må gjøre for å få fart på grønn omstilling:

• Oljefondet skal bli det ledende pensjonsfondet i verden i håndteringen av klimarisiko

• Oljefondets finansielle muskler skal tas i bruk

• Forene nye arbeidsplasser og klima som fagbevegelsen og miljøbevegelsen kan støtte

• Store og hårete mål om nullutslipp med en retningsgivende næringspolitikk

• Bruke Norges rolle og jobbe for en avtale om redusert oljeproduksjon med alle verdens oljeproduserende land

• Legge en plan for hvordan de fremtidige inntektene fra norsk olje og gass kan brukes til utslippskutt og ny grønn industri

• Jobbe for at petroleum på sikt skal gå til produksjon av produkter og ikke til forbrenning.

{f1}

Staten har et ansvar

Manifest-sjef Magnus Marsdal mener det er «håpløst passivt at Norges verdier i Oljefondet, 11.500 milliarder kroner, kun kan investeres i konkurrerende lands verdiskaping, men aldri i å fremme norsk verdiskaping, innovasjon og sysselsetting».

– Dette var kanskje en fornuftig måte å tenke på den gang utvinning av olje og gass var en bærekraftig økonomisk strategi for Norge. Den tida er forbi, sier Marsdal til FriFagbevegelse.

– Framtidas generasjoner kan ikke leve av oljefondet. Det vil bare dekke en brøkdel av samfunnets behov, påpeker han.

Marsdal understreker at framtidas generasjoner vil leve av arbeid og at de vil trenge eksport, ettersom Norge har en betydelig import.

Det framtidas generasjoner trenger, er avanserte eksportnæringer som kan bære høye norske lønninger og skatt til en solid velferdsstat. Derfor må vi bygge avanserte, grønne industrier i Norge. I den prosessen må staten ta sin del av ansvaret, mener Manifest-sjefen.

Grønn infrastruktur

Trygve Svensson i Agenda er også for å ta av Oljefondet for å drive fram det grønne skiftet. Men der tankesmien hans er tilhengere av handlingsregelen (tre prosent av avkastningen til oljefondet), vil Manifest gå enda lengre. Marsdal synes ikke regelen skal blokkere for politikk som er nødvendig for å takle dagens økonomiske utfordringer.

– Det Oljefondet har gjort så langt på grønn infrastruktur er veldig bra, sier Svensson og refererer den første investeringen som ble kunngjort i april. Nemlig 13,9 milliarder kroner i en havvindpark.

– Skal vi komme oss igjennom det grønne skiftet, må det føres en retningsgivende næringspolitikk. Enkelt sagt betyr det å sette seg store og hårete mål, sier Agenda-sjefen.

Han nevner tre eksempler: Rent hav, nullutslipp på ferger innen 2030 og hundre havgående på skip på hydrogen.

– Hvis du lar bedrifter og fagfolk konkurrere om hvordan de skal få det til, vil det det skape arbeidsplasser i Norge og sette fart i det grønne skiftet, mener Svensson.

– Dette vil være en kraftig energidrikk for den aktive næringspolitikken. Dessuten har denne måten å tenke på fått fremmarsj i EU. Vi ser at EU er blitt progressive når det gjelder klima og miljø, sier han.

Slik svarer partiene på klimakravene fra Manifest og Agenda

Arbeiderpartiet: Det grønne skiftet for Ap er ensbetydende med å sikre nok kraft, godt nok nett og garantere industrien gode rammevilkår.

Partiets kraftpakke skal bidra til at Norge utnytter egne, grønne kraftressurser til å utvikle kraftkrevende industri, øke eksporten og skape flere arbeidsplasser. Ifølge klimapolitisk talsperson Espen Barth Eide har hovedretningen for Ap mye til felles med Agenda og Manifest.

– Det viktigste er å bruke staten i en mer retningsgivende næringspolitikk, påpeker Barth Eide overfor FriFagbevegelse.

Espen Barth Eide (Ap)

Espen Barth Eide (Ap)

Leif Martin Kirknes

– Man må sette noen tydelige mål for å utvikle samfunnet i retning av en ny verdiskapning. Utgangspunktet er da basert på mulighetene som ligger i det grønne skiftet. Det er det motsatte av markedsliberalisme, sier han.

Ap er verken interessert i å bruke opp Oljefondet eller å vike fra handlingsregelen. Barth Eide er opptatt av å bruke de resterende utslippene på en mest mulig fornuftig måte.

I en ny Ap-ledet regjering skal alle departementene ha et eget karbonbudsjett.

– Oljefondet skal være et evighetsfond, og vi ønsker å bruke eierskapet mer aktivt for at fondet skal bli et bredt energiselskap som tar tydelige posisjoner på fornybar side. Vi ønsker å innføre nullutslippskrav for oljefondets investeringer, påpeker han.

Senterpartiet: Partiet ivrer for at staten bidrar når næringslivet vil satse på klimavennlige løsninger.

– Vi trenger store, tunge virkemidler for å bygge en ny fornybar industri- og næringskjede. De klimavennlige løsningene skal være basert på grønt, fornybart karbon, sier Ole André Myhrvold i Sp.

Ole André Myhrvold (Sp)

Ole André Myhrvold (Sp)

Ragne Borge Lysaker

Partiet har derfor foreslått å etablere et grønt investeringsselskap med minimum 10 milliarder i kapital for utvikling av – og strategiske investeringer i – norske bedrifter som baserer seg på grønt karbon fra hav, skog og jord som for eksempel biogass og biokull, samt andre bedrifter som satser på bioenergi eller biobaserte materialer.

Dette investeringsselskapet vil tilby både investerings- og lånemidler.

– Staten må sikre tilgang til mer rimelig kapital slik at vi kan få realisert flere industriprosjekter i Norge. Staten må få verktøy både for å kunne gå inn på eiersiden og sikre lavere finansieringskostnader gjennom direkte støtte eller lån, mener stortingsrepresentanten.

Sp tror ikke løsningen for det grønne skiftet er en stadig konkurranse om nye og mer hårete mål. Myhrvold og partiet tror på konkret planlegging, utvikling av strategier sammen med næringslivet og det å bruke statens virkemidler aktivt for å legge til rette for nye, grønne investeringer.

– Derfor er vi klare på at Norge skal bli Europas mest attraktive land å etablere ren, kraftkrevende industri i. Da må vi ta vare på dagens industri, utvikle den og tiltrekke oss ny, mener Sp-politikeren.

SV: Partiet stiller seg bak Agendas tilnærming med en retningsgivende næringspolitikk der staten går inn og tar ansvar.

– Staten kan ta risikoen som kommer ved å omstille og bygge opp helt nødvendig industri, sier partiets Lars Haltbrekken.

Lars Haltbrekken (SV)

Lars Haltbrekken (SV)

Jan-Erik Østlie

I SVs alternative budsjett er det foreslått å sette av henholdsvis 10 og 20 milliarder kroner til oppstart av en ny investeringsbank og et stort investeringsfond, ved siden av en tydelig satsing på hydrogen, batteri, karbonfangst- og lagring og bioøkonomi.

– Vi har laget en konkret plan for et rettferdig grønt skifte. Den viser hvordan vi vil vri økonomien, bruke staten i næringspolitikken og bygge ny industri gjennom offentlige innkjøp, sier Haltbrekken.

– For å finansiere det grønne skiftet, må alle samfunnets ressurser brukes riktig. Vi må både flytte den private kapitalen til grønne investeringer, vri statsbudsjettet i grønn retning og bruke nok penger til at alle er i arbeid og kapasiteten i økonomien fullt utnyttet, mener han.

Rødt: Partiet stiller seg bak de aller fleste kravene fra Manifest og Agenda. Rødt tar til orde for en kraftfull klima- og industripolitikk som sikrer at ressurser og kunnskap dirigeres til nye næringer.

– Vi vil ha en demokratisk nedtrapping av oljenæringen, ikke en markedsstyrt krasjlanding, sier nestleder Marie Sneve Martinussen.

Marie Sneve Martinussen (Rødt)

Marie Sneve Martinussen (Rødt)

Jan-Erik Østlie

– Det betinger en aktiv næringspolitikk. Vi er alene om å ville bruke Norges sterkeste økonomiske muskel – deler av Oljefondet – til investeringer for å bygge opp industri og infrastruktur som er bærekraftig og sikrer arbeidsplasser, hevder hun.

Rødt går inn for følgende:

• Et statlig industrifond på 100 milliarder kroner

• At støtteordninger, subsidier, krisepakker og offentlige anbud skaper aktivitet og arbeidsplasser på norske verft

• At kraften går til foredling av metaller og annen industri i Norge

• Bruke handlingsrommet i EØS-avtalen aktivt for å sikre norsk industri

Rødt vil sikre eksisterende kraftforedlende industri, maritim næring og andre hjørnesteinsbedrifter, men også legge grunnlaget for nye næringer innen hydrogen, karbonfangst, grønn skipsfart og solkraft.

MDG: Partiet vil at staten må bidra for å få den grønne omstillingen som trengs, men er mindre opptatt av dette enn andre partier.

– Det viktigste er å bidra til å stimulere økonomien i en grønnere retning, sier i Arild Hermstad i MDG til FriFagbevegelse.

Arild Hermstad (MDG)

Arild Hermstad (MDG)

Werner Juvik

MDG er enig i at oljefondet bør bli verdens ledende pensjonsfond for håndtering av klimarisiko. Partiet vil i større grad bruke oljefondet til å støtte den grønne omstillingen globalt.

– Det haster med å få til en omstilling bort fra fossil energibruk. Vi risikerer store tap i forbindelse med utbygging av oljefelt som kanskje aldri blir lønnsomme, og kostnadene knyttet til klimaendringene vil bli enorme. Da må vi tørre å sette ambisiøse mål og sikre ressurser nok til at vi faktisk når målene. Det snakkes mye om at det vil bli dyrt. Vi mener det vil bli dyrere å la være, sier Hermstad.

Ifølge MDG er den rødgrønne siden mindre redd for å sette ambisiøse næringspolitiske mål og bruke statlige virkemidler for å nå klimamålene dersom det er nødvendig.

– Et sterkt MDG er en garanti for at den rødgrønne siden skal ta ekte handling på klima og miljø, hevder Hermstad.

Partiet har nettopp lansert en plan for å få Norge ut av oljealderen og sette en klar kurs mot det grønne skiftet. Gjennom en rekke konkrete virkemidler vil MDG drive fram en storsatsing på havvind og solenergi, grønn skipsfart, karbonfangst og -lagring, bioøkonomi og sirkulærøkonomi, i tillegg til å gi gründere bedre muligheter for å lykkes.

– Vi vil sette ned en oljekommisjon med partene i arbeidslivet og relevante fagmiljøer med oppgave å overføre ressursene og kompetansen fra oljeindustrien til bærekraftige næringer og industri, sier han.

Målet er å erstatte dagens oljejobber med minst like mange arbeidsplasser i den fornybare økonomien.

– Kompetansen som i dag er knyttet til petroleumssektoren vil være helt avgjørende for det grønne skiftet, og vi foreslår en jobbgaranti for dagens ansatte i olja, forteller Arild Hermstad.

Høyre: Partiets Lene Westgaard-Halle minner om at Høyre allerede bruker oljefondet i det grønne skiftet – både gjennom miljømandatet og etter å ha åpnet for at fondet kan gå inn i unotert infrastruktur.

Lene Westgaard-Halle (H)

Lene Westgaard-Halle (H)

Leif Martin Kirknes

For partiet er det viktig at avkastningskravet står fast, og at oljefondet ikke blir et politisk verktøy som ulike flertall skalter og valter med etter eget forgodtbefinnende.

– Vi bruker allerede næringspolitikken for å skape arbeidsplasser og kutte utslipp. Dette er noe som vi vil trappe opp kraftig framover, sier hun.

Høyres løsning er at politikken skal spille på lag med industrien og jobbene som skapes.

– Vi skal stå opp for EØS-avtalen som sikrer oss god markedstilgang, vi skal fortsette å bygge ut infrastruktur som knytter by og land sammen, og vi skal satse på de nye grønne næringene som karbonfangst- og lagring, hydrogen og havvind. På denne måten kan vi få utslippene ned, samtidig som vi skaper nye jobber og verdier, forklarer Westgaard-Halle.

Hun avviser at en rødgrønn regjering vil klare å få til en offensiv klimapolitikk som samtidig ikke blir veldig dyr for vanlige folk.

– Skillet mellom venstre- og høyresiden er at vi tror på å kutte utslippene, ikke utviklingen. I tillegg må en ny regjering lene seg på MDG eller Rødt, og spriket mellom partiene er svært stort. Denne regjeringen har levert den grønneste politikken i Norges historie, og samtidig tatt vare på arbeidsplassene til folk, og det vil vi fortsette med, sier hun.

KrF: Partiet er for å ta av Oljefondet for å drive fram det grønne skiftet, men vil ikke endre fondets mandat. Kun styrke de særskilte miljømandatene, ifølge partiets Tore Storehaug.

Han stiller seg tvilende til behovet for en grønn investeringsbank. Storehaug vil imidlertid ikke avvise forslaget fra Manifest.

– Vi har mange statlige virkemidler som støtter alt fra gründerskap til grønn omstilling og investering, sier KrF-politikeren.

Tore Storehaug (KrF)

Tore Storehaug (KrF)

Jan-Erik Østlie

Han nevner blant annet statens klimainvesteringsfond Nysnø.

– Disse statlige virkemidlene fungerer godt sammen med de private investorene og eksisterende banksektorene. Erfaringene de siste årene er at det investeres stadig mer i grønne selskap. Også privat kapital, sier han.

Akkurat som Agenda mener KrF at framtidige inntekter fra norsk olje og gass skal gå inn i Oljefondet og være med på å finansiere både velferd, utslippskutt og andre gode formål.

En avtale om redusert oljeproduksjon med alle verdens oljeproduserende land er også noe KrF støtter. Storehaug er i tillegg positiv til å forene nye arbeidsplasser og klima som fagbevegelsen og miljøbevegelsen kan støtte.

Venstre: Det aller viktigste for partiet er å fortsette utslippskuttene. Partiet vil at næringslivet i Norge skal være drivkraften i det grønne skiftet. Det innebærer at staten skal tilrettelegge for at bedriftene skal tørre å satse på nye ideer og løsninger som kan bidra til kutt i utslipp.

Partiet er uenig med Manifest om at myndighetene bør opprette en grønn investeringsbank som skal «kanalisere offentlige investeringer inn i grønne næringer og mobilisere privat kapital som en del av prosessen».

– Vi har banker og penger nok i Norge, og forslaget fra Manifest vil bare føre til mer byråkrati. Den nordiske investeringsbanken har flere småsøsken som forvalter store midler på vegne av statlige og private aktører, sier partiets Ketil Kjenseth til FriFagbevegelse.

Ketil Kjenseth (Venstre)

Ketil Kjenseth (Venstre)

Jo Straube / Venstre

I stedet for å bruke tid på å bygge opp nye institusjoner, viser Kjenseth til at Norge allerede har verktøykassen og de nødvendige virkemidlene. Han nevner Enova, Innovasjon Norge, Forskningsrådet og miljødirektoratet som forvalter støtteordningen klimasats for fylker og kommuner.

– Det fokuseres for mye på de store pengene. Oljefondet er allerede det ledende pensjonsfondet i verden innen håndtering av klima- og naturrisiko.

Frp: Partiet mener det er uklokt å «politisere oljefondet gjennom å sette krav eller føringer om nullutslipp fra selskapene fondet investerer i, og at fondet direkte eller indirekte skal være en pådriver for dette».

– Det vil sette spørsmålstegn ved oljefondets integritet og evne til avkastning om fondet skal bli et politisk verktøy. Oljefondets mål er høyest mulig avkastning til moderat risiko, sier Frps Terje Halleland.

Ifølge Halleland skal Oljefondet forvaltes av profesjonelle. Målet er høyest mulig avkastning til moderat risiko.

– Norge har allerede ambisiøse mål om å kutte utslipp og utvikle ny nullutslippsteknologi. Det grønne skiftet gir gode utsikter til økonomisk gevinst fremover, og Norge har gode forutsetninger for å utvikle grønn teknologi. Privat risikokapital må være utgangspunktet for den grønne industriomstillingen, ikke statlige subsidier, sier han.

Det grønne skiftet er viktig for norsk næringsliv, og det er næringslivet som kan finne de gode løsningene, ifølge partiet.

– Det er utsikter til store gevinster på sikt. Årsaken er Norge kan få et konkurransefortrinn foran andre land på utvikling av grønn teknologi. Dette ser vi blant annet tydelig i maritim næring. Der er norske verft blant de fremste i verden, påpeker Halleland.

– Vi skiller oss imidlertid fra de andre partiene. Vår politikk er at det grønne skiftet bør drives av næringslivet framfor en aktiv næringspolitikk slik som de rødgrønne partiene ønsker, sier han.

Fakta

Oljefondet, Statens pensjonsfond utland (SPU), forvalter Norges oljeinntekter. Fondet investerer i aksjer, obligasjoner og infrastruktur.

Verdien på fondet har passert 11.500 milliarder kroner, drevet fram av en svekket kronekurs og fondets investeringer i internasjonal valuta.

Stortinget vedtok i 1990 at fondet skulle opprettesm, men de første oljekronene ble satt inn seks år senere.

Fondet ledes av den tidligere hedgefondforvalteren Nicolai Tangen. Han tok over hovedansvaret etter Yngve Slyngstad 1. september 2020.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy