«Vi skøytefolk er ikke så godt vant»

Fortalt til: Rønnaug Jarlsbo

«Garderober er viktig på en skøytebane, ikke minst for skøyteløpere som skal inn i og ut av trikoter flere ganger om dagen. Den er viktig for meg også. Å ha ansvar for en skøytebane krever ullundertøy og varmedress flere måneder i året. Vi er to menn og ei jente som deler garderobe på knapt tre kvadratmeter, med dusj og do. Den kunne godt vært større, men det går fint. Vi skøytefolk er ikke så godt vant. Dessuten er vi aldri der inne samtidig.

Arbeidstida er 7–14.30 på hverdager, med kjernetid til klokka 18, men det er værmeldinga som bestemmer når isen kan legges eller snøen må måkes. Derfor jobber vi dag og natt, helger og jul, lørdag og søndag. Vanligvis legger vi is rundt 1. november. Ideelle forhold for islegging er null nedbør, 2–4 plussgrader og et greit langtidsvarsel.  Man må følge godt med på yr når 10 000 kvadratmeter asfalt skal dekkes med is.

I de fire og en halv månedene vi har is, har to av oss vakt annenhver uke. Vi følger med på yr og styringsprogrammet til kjøleanlegget på skift, døgnet rundt. Maskinene som produserer is og regulerer istemperaturen må stadig justeres. Vi har alarm på telefonen i tilfelle teknikken svikter. Da er det bare å rykke ut. Den eneste dagen vi har fri er julaften, men jeg har vært her da også. Julaften for to år siden gikk alarmen klokka ni om kvelden. Mildværet hadde stoppet maskineriet. Da jeg hadde fiksa feilen var klokka elleve, og det var ingen vits å dra hjem. Det hadde vært krise om isen hadde smelta julaften, for  1. og 2. juledag er de mest besøkte dagene i året. 

Resten av året jobber vi med grøntanlegget og har mer normale arbeidstider. Vi er så heldige å få trene to timer gratis i arbeidstida hver uke, hvis det passer sånn. Derfor har jeg alltid rent treningstøy i skapet. Når høysesongen er over hender det at jeg får brukt det. 

Garderoben vår er ikke et sted som innbyr til særlig annet enn dusj og skift. Den har ingen vinduer og er litt trang og mørk. Nå virker ikke den innerste lampa heller. Det viktigste for meg er klesskapet. Der har jeg superundertøy, rent dusjtøy, treningstøy og joggesko. Det gule, kommunale yttertøyet henger i gangen utenfor. 

Mette Møller

Garderobepraten tar vi på pauserommet. Hver morgen, litt før klokka 7, møtes vi over en kaffe og snakker om alt fra skøyter til russisk historie, politikk og strømpriser. I høst hadde jeg en utlegning om Fagbladet: Bladet kom innpakket i plast og inni reklamerte et firma for produkter for oss eldre gubber som må opp og tisse om natta. Da var det like før jeg meldte meg ut. Heldigvis er plasten borte nå. Nå prater vi mest om at vi koronaen må roe seg, sånn at vi kommer oss til Hamar og VM på skøyter i mars.»