Vil fotfølge unge kriminelle – feltarbeider mener det må mer til
FØR STRAFF: Justisministeren er klar på at straff virker, men nå vil hun fange opp kriminelle unge før de ender i fengsel.
Ole Berg-Rusten / NTB
For å holde unge kriminelle unna fengsel, vil den nye justisministeren innføre et «nytt» grep i hovedstaden. Det mener Grethe Tangen ikke er nok.
ola.tommeras@fagbladet.no
Justisminister Astri Aas-Hansen hadde knapt satt seg på plass i Justisdepartementet før hun kjørte på med sin hjertesak: Kriminalitet blant barn og unge.
Ikke siden 2009 har det vært registrert flere straffbare forhold blant de yngste enn nå.
Etter mange år som dommer og tidligere forsvarsadvokat, er dette et samfunnsproblem som har berørt henne sterkt – et økende problem som vekker uro.
Støtte strømmer på fra alle hold, fra andre partier og fra byråden i Oslo kommune.
Ballen ruller
• Regjeringen har bevilget 28 millioner kroner til å følge opp kriminelle barn og unge i Oslo.
• Oslo Arbeiderparti ønsker å bruke 80 millioner kroner for å fotfølge barne- og ungdomskriminelle i byen.
• Byråd for sosiale tjenester i Oslo, Julianne Ferskaug (V), meldte mandag at et team starter arbeidet umiddelbart med et MST-behandlingstilbud i Oslo, en behandlingsmetode for ungdom som sliter med aggresjon, rus og kriminell atferd.
• Oslo kommune har bevilget seks millioner kroner til teamet.
Kriminelle barn og ungdom trenger ikke hjelp til å stå opp på morran. De trenger hjelp til å komme seg ut av kriminelle miljøer.
Grethe Tangen, oppsøkende feltarbeider i Oslo
• Brenna om nytt Ap-program: – Ingen blir friskere uten jobb
Fotfølge dem 24/7
I Politisk kvarter på NRK tirsdag sa justisminister Aas-Hansen:
– Nå er det satt av penger i statsbudsjettet til å følge opp barn og unge før de havner i fengsel. Strategien er å fotfølge dem 24 timer i døgnet.
Dette blir beskrevet som fra morgen til kveld, sørge for at de kommer på skole, utdanning, jobb eller andre prosjekter og holder seg unna kriminalitet.
Hun har selv dømt mange av de unge lovbryterne. Nå vil hun ha mer fleksible straffer, straffer med mulighet for tilpasset innhold, men først og fremst fange dem opp før det kommer til fengselsstraff.
Multisystemisk terapi (MST)
MST er et behandlingstiltak for familier med ungdom som har alvorlige utfordringer i relasjon til familie, skole og nærmiljø.
• Det kan være i form av fysisk eller verbal aggresjon, hærverk, rusproblemer, skolefravær og venner som har uheldig innflytelse på dem.
• Behandlingen tilpasses den enkelte ungdom og familie og gis der de er.
• Målet er at ungdommen skal få hjelp til å bli boende hjemme hos familien, gå på skole og få en meningsfull fritid.
• Det er et frivillig tilbud for familier med ungdom mellom 12 og 18 år.
• MST er et behandlingstilbud som drives av Barne- og familieetaten i Oslo kommune. Det er barnevernet i bydelen familien bor i, som kan søke om behandling.
• MST har vist gode resultater i Norge og internasjonalt.
Byrådsavdelingen for sosiale tjenester i Oslo
FLOTT, MEN: Grethe Tangen har jobbet med barn og unge i Oslo i 40 år.
Werner Juvik
• Regjeringens rusreform: Vil stramme inn på mindre narkolovbrudd
Kommunen skal følge opp
Og hvem skal fotfølge dem? Til det forklarer justisministeren:
– Politiet har god oversikt og kan fortelle kommunene hvem som må fotfølges. Til det må det brukes barne- og ungdomsarbeidere med god erfaring og kunnskap, til et felles mål å forhindre kriminalitet.
En av dem som kan gjøre jobben justisministeren vil ha gjort, er Grethe Tangen, oppsøkende feltarbeider i Oslo. Hun har jobbet med kriminelle barn og unge i hovedstaden i 40 år.
– Gjennom årene har jeg sett mye bli oppfunnet på nytt, så også nå. Det er ikke nytt med slike prosjekter, sier hun.
Hun er positiv til at det satses, men som fagperson på området sier hun:
– Det høres bra ut, men jeg sitter umiddelbart med noen spørsmål om hvordan.
Dialog, alternativer og trygghet
Tangen har et klart bilde av hva de aktuelle barna trenger.
– Kriminelle barn og ungdom trenger ikke hjelp til å stå opp på morran. De trenger hjelp til å komme seg ut av kriminelle miljøer, sier hun.
Nettopp det er ikke så enkelt som det høres ut som.
– For dem betyr gjengen alt. Der er ikke bare venner, men der finner de også en forsikring om at alle står opp for hverandre. Å bryte ut innebærer usikkerhet, forklarer hun.
Derfor er sjelden alternativene noe som kan dikteres eller tvinges på dem.
– For å lykkes, må det skje i dialog med den kriminelle. Det må være en relasjon og et samarbeid med den som følger dem opp. De unge må få noe annet å mestre enn å hevde seg i gjengen, som skole eller jobb. Og de må få tryggheten som de mister når de forlater det kriminelle miljøet.