Ida Søraunet Wangberg

ida.wangberg@fagbladet.no

Michael Brøndbo

michael.brondbo@fagbladet.no

– Barnehagepolitikk er ikke lenger en historie om likestilling, arbeid, barna eller om kvalitet og innhold. Det er blitt en historie om oppkjøp og profitt, og det er politikernes feil, sa kunnskapsminister Tonje Brenna da hun la fram regjeringens forslag til nye regler for private barnehager.

Hun understreket at regjeringen fortsatt ønsker at private aktører skal drive barnehager i Norge, men varslet et oppgjør med utviklingen som har gitt milliardoverskudd og store gevinster ved salg av eiendom for kommersielle eiere.

– På starten av 2000-tallet ble det tatt modige beslutninger om makspris og barnehageutbygging. Siden da har barnehagepolitikken vært preget av beslutningsvegring, sa Brenna på pressekonferansen.

Hun viste til en rekke rapporter som har avdekket at norske barnehager har kommet i det hun omtaler som en alvorlig situasjon.

– Utenlandske investorer har kjøpt seg kraftig inn på eiersiden, og det norske eierskapet er kraftig utfordret. Stadig flere barnehageplasser eies fra utlandet, sa Brenna på pressekonferansen.

• 439 norske barnehagebygg har utenlandske eiere. Se om det gjelder din barnehage.

Milliardoverskudd

Brenna viste til at private barnehager samlet sett har gått med milliardoverskudd over mange år, og at de har tatt ut store gevinster ved salg av eiendom.

– Lønnsomheten for mange private barnehager er for høy, samtidig som barnehagene har høy gjeld. Dette har gått så langt at en del private investorer heller velger å investere i barnehage, enn i det som kan gi Norge flere bein å stå på og nye og lønnsomme arbeidsplasser i privat næringsliv, sa kunnskapsministeren.

• Denne barnehagen fikk firedoblet husleia etter at svensker kjøpte bygget

– Samtidig vet vi at små, enkeltstående barnehager ikke lenger kan drive, og blir kjøpt opp av barnehagekjeder. Denne utviklingen må vi snu, sa Brenna, som samtidig var tydelig på at det fremdeles skal være mulig å drive forsvarlig og godt som privat virksomhet.

Foreslår fire nye regler

Brenna varslet at regjeringen de neste årene vil legge fram flere forslag for å styrke barnehage, stoppe privatisering og øke de folkevalgtes innflytelse. Først ute er nye regler for private barnehager, som består av følgende fire forslag:

1) Lovfeste at alle private barnehager skal være et selvstendig rettssubjekt, altså et eget selskap som må levere fullstendig regnskap.

I dag kan en barnehagekjede organisere alle sine barnehager som underavdelinger, uten krav til at de leverer fullstendig regnskap. Dette gjør det vanskelig å se hva offentlige tilskudd og foreldrebetaling faktisk brukes til.

• Sjekk hva din barnehage bruker pengene på her

Får regjeringen flertall for forslaget, vil det særlig få betydning for Norges største barnehagekjede, Læringsverkstedet, der barnehagene er organisert som underavdelinger og ikke selvstendige rettssubjekt.

2) Forbud mot å ha annen virksomhet sammen med barnehagen.

En slik regel mener Brenna vil sikre at offentlige tilskudd går til barnehagedrift, og ikke til å subsidiere annen virksomhet som for eksempel eiendomsdrift eller renholdsbyrå.

3) Forbud mot å ta opp lån andre steder enn i bank.

– Fram til nå har det vært for enkelt å ta opp lån som barnehagen ikke trenger, for å finansiere annen risikofull virksomhet i konsernet. Dette kan for eksempel være risikofylte obligasjonslån eller lån fra eget konsern med høye renter, sa Brenna på pressekonferansen.

Norges største barnehagekonsern Læringsverkstedet hadde tidligere et obligasjonslån på 1,5 milliarder kroner. Da Læringsverkstedet solgte 138 av sine barnehagebygg til det svenske eiendomsselskapet SBB, brukte de noe av salgssummen på 4,25 milliarder kroner på å betale ned gjelden.

4) Meldeplikt til kommunen og Utdanningsdirektoratet ved salg og andre organisatoriske endringer.

Begrunnelsen for dette forslaget er at det gir kommunen mulighet til å vurdere å kjøpe barnehagen, samtidig som myndighetene får bedre kontroll og oversikt med barnehagene.

Mette Nord: – Stort steg i riktig retning

– Dette er veldig bra, et taktskifte i barnehagepolitikken og et stort steg i riktig retning, sier leder i Fagforbundet Mette Nord til Fagbladet.

Mette Nord.

Leif Martin Kirknes

– Vi er veldig fornøyde med med at kunnskapsministeren er så tydelig på at velferdskronene skal gå til å lage verdens beste barnehage for barna og en god arbeidsplass for de ansatte, og at de nå går inn for å sikre at fellesskapets midler skal gå til barnehagedrift, sier Nord.

Fagforbundet var representert i Storberget-utvalget, som foreslo flere av de samme grepene som regjeringen nå ønsker.

Forbundslederen er også fornøyd med forslaget om å innføre meldeplikt til kommunen ved salg av barnehager og andre organisatoriske endringer.

– Det er bra at kommunen kan få bedre mulighet til å styre barnehagestrukturen, og vurdere om man ønsker å kjøpe barnehager som selges, sier hun.

– Er det nok for å hindre at offentlige tilskudd går til profitt for kommersielle eiere?

– Å pålegge hver barnehage å være et rettssubjekt med et fullstendig regnskap gjør det i hvert fall enklere å kontrollere hva pengene brukes til, og sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte. Så kan det hende man må gå enda lengre, men det er i hvert fall en god begynnelse.

Berit Tevik: – Ønsket meg mer

Berit Tevik er leder for Fagforbundet barn og oppvekst i Oslo, som organiserer en stor andel av hovedstadens barnehageansatte.

Berit Tevik.

Birgit Dannenberg

Hun synes også forslagene fra regjeringen er en god start.

– Forslagene som er lagt fram er gode, de vil gjøre det mer ryddig med tanke på å følge opp kommersielle barnehager. Men jeg håpet at de skulle komme med mer, sier Tevik til Fagbladet.

På ønskelista hennes står blant annet bedre regulering av familiebarnehager.

– Det er fremdeles rundt 100 familiebarnehager i Oslo, og vi opplever at ikke alle har like gode arbeidsforhold.

Tevik ønsker seg også forslag fra regjeringen som gjør det enklere å definere hva en ideell barnehage er.

– Jeg ønsker meg grep som gjør det mulig å skille kommersielle og ideelle barnehager, som et viktig steg på veien til å oppnå at skattepengene blir i barnehagen. Om man etter hvert går for en løsning der kommunene får større kontroll over barnehagestrukturen, bør vi ha på plass et system som gjør det enkelt å skille ideelle barnehager fra kommersielle, dersom man ønsker å prioritere dem.

Læringsverkstedet:

– Læringsverkstedet er enig i at transparens og åpenhet er viktig for tilliten til sektoren og støtter relevante tiltak på dette området. Arbeid knyttet til endringer i regulering av private barnehager har nå pågått i over tre år og Læringsverkstedet er glad for regjeringens ambisjoner om å ferdigstille denne prosessen raskt, skriver Trude Sydtangen, daglig leder i Læringsverkstedet i en e-post til Fagbladet.

Hun er skuffet over regjeringens virkelighetsbeskrivelse i fremleggelsen av lovforslaget og om frykter at dette kan medføre det hun kaller «mindre hensiktsmessige lovreguleringer».

Læringsverkstedets innvendinger går særlig på forslaget om at hver barnehage må være et eget rettssubjekt. Læringsverkstedets barnehager er i dag underavdelinger av selskapet, og må ikke rapportere fullstendig regnskap til myndighetene.

Framfor et krav om å skille ut hver barnehage osm et selvstendig selskap, foretrekker Læringsverkstedet et krav om et regnskapsmessig skille mellom barnehagene i et konsern.

– I sin rapport om regnskapsmessig skille skrev BDO at at denne løsningen hadde en lavere kostnad enn enkeltstående rettssubjekt, at regnskapsmessig skille ikke hadde noen vesentlige svakheter, ga tilnærmet samme grad av transparens og var enklere å skreddersy for formålet med tilsyn enn selvstendig rettssubjekt. Læringsverkstedet er derfor overrasket over at Regjeringen til tross for denne grundige utredningen fra BDO velger å foreslå enkeltstående rettssubjekt, skriver Sydtangen.

Hun mener det hadde vært bedre å bruke disse midlene på kvalitetshevende tiltak ovenfor barna og barnehageansatte enn økte betalinger til revisorer og regnskapsførere.

– At reglene skal gjelde allerede fra 1.1.2023 viser også at Regjeringen ikke forstår hvor komplisert denne problemstillingen er. Begrensninger i finansiering av barnehager vil bli utfordrende for barnehager med krevende økonomi, og vi risikerer at flere av disse ikke lenger klarer å opprettholde driften, skriver hun.

PBL: – Fordyrende med liten effekt

Arbeidsgiverorganisasjonen Private barnehagers landsforbund (PBL) støtter flere av forslagene, men er også skeptiske til noen.

– Vi heier på gode tiltak som kan bidra til enda bedre åpenhet i en allerede gjennomregulert barnehagesektor. Noen av regjeringens lovforslag er fornuftige, mens andre forslag tvinger barnehager til å bruke mer penger på administrasjon og byråkrati, uten at effekten av tiltakene står i samsvar med kostnadene, sier administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup i en pressemelding.

PBL mener forslaget om at hver barnehage skal være et eget rettssubjekt, vil påføre barnehagene økte kostnader uten at det kommer høyere barnehagekvalitet ut i andre enden.

– Revisjons- og rådgivningsselskapet KPMG har advart mot å kreve at alle barnehager skal være et selvstendig rettssubjekt og konkluderer med at kostnadene helt klart overstiger nytteverdien, sier Schjelderup.

Forslaget om å forby barnehager å ta opp lån andre steder enn i finansinstitusjoner, mener PBL vil føre til at tilskudd og foreldrebetaling som ellers kunne gått til barnas beste, i stedet går til långiver i form av høyere renter.

– Vi kan heller ikke se at det er til barnas beste om en barnehage som går i minus ett år ikke skal ha lov til å foreta et kortsiktig lån i en barnehage i samme konsern som går i pluss. Forslaget bidrar til at penger fortsatt kan flyttes, men at det vil måtte skje gjennom en veldig omstendelig, byråkratisk og fordyrende prosess, sier Schjelderup.

Rødt: – Bare noen mindre justeringer i høyresidas politikk

Rødt-leder Bjørnar Moxnes mener regjeringsforslaget ikke går langt nok.

– Brenna lovte en storrengjøring i barnehagepolitikken. Det regjeringa nå kommer med nå er ikke engang en runde med støvsugeren. Dette viser en regjering som ikke står opp for fellesskapsløsningene, men i stedet godtar fortsatt profitt i velferden. Regjeringa gjør bare noen mindre justeringer i høyresidas politikk., sier Moxnes i en pressemelding til Fagbladet.

 Moxnes gir Tonje Brenna honnør for noen tiltak: Å innføre meldeplikt ved salg av barnehager, gjøre det lettere å føre tilsyn med økonomien i kommersielle barnehager, og å gjøre barnehagene til selvstendige rettssubjekt. Samtidig etterlyser han flere grep som det har versert forslag om i barnehagedebatten i flere år.

Blant dem er kommunal forkjøpsrett og mulighet til å regulere antall plasser i private barnehager, men også muligheten for å skille mellom ulike typer private barnehager.

– Det første enkle grepet er å innføre et skille mellom ideelle og kommersielle barnehager, slik at kommuner kan si ja til private, ideelle, men nei til barnehager med profittformål. Det har gått flere år siden stortingsflertallet ba om å få dette utredet, og senest i sommer la Storberget-utvalget fram forslag til en lovendring om dette. Likevel leverer ikke regjeringa på dette punktet, sier Moxnes i pressemeldingen.