Tekst: Alf Ragnar Olsen

Karolina Plecha ler.

– Jeg skulle bare være guide en vinter. Det endte med sjåførjobb og flytting.

I oppveksten i hjembyen Warszawa lot hun seg alltid fascinere av trailerne som suste forbi nærmest overalt, som dro langt av gårde, og som er så viktige for å bringe gods til bedrifter og private.

– Som barn tenkte jeg at hele verden liksom lå åpen for sjåførene. Tanken på at de fikk sett så mange nye steder virket forlokkende, sier Karolina.

STORTRIVES: Karolina Plecha (34) stortrives som trailersjåfør i Nord-Norge. – Jobben som yrkessjåfør er krevende, men aldri kjedelig, og jeg elsker å sette meg selv utfordringer. Å ratte disse tungvekterne på isete fjelloverganger i nord er ikke for alle - det krever fokus og konsentrasjonsevne. Innimellom kobler jeg av med litt fotografering - gjerne underveis, om lasten jeg skal hente er forsinket, smiler Plecha.

Alf Ragnar Olsen

Vakre Nord-Norge lokket

Etter studier ble det imidlertid en del års jobbing som kontorassistent og kontorleder før hun etter hvert bestemte seg for å gjøre alvor av sjåførdrømmen.

Det var også litt tilfeldig, og hang sammen med en annen fascinasjon, sier hun.

– I mange år har foto vært en hobby som jeg har brukt mye tid på, og da jeg så alle de flotte nordlysbildene fra Nord-Norge på nett, planla jeg et lite eventyr nordover i lang tid. Da jeg satte kursen for Norge i 2016, var planen å bli her i tre måneder, og jobbe som nordlysguide på turistturer. Turen gikk til Tromsø. Den utrolig vakre naturen gjorde at trivdes jeg så godt at jeg er her fortsatt.

For å få fast jobb i Norge, måtte hun tenke kreativt. Hun startet sjåførutdanningen i 2016, og i 2018 fikk hun i boks sertifikat for både lastebil, semitrailer og buss. Samme år begynte hun å jobbe i Bring.

{s1}

– Sjåføryrket er fantastisk om man vil ha muligheten for å jobbe i flere land. Man får alltid jobb, uansett hvor man er. Men jeg har ingen planer om å bytte ut Norge foreløpig, sier Karolina Plecha.

For tiden er hun fast sjåfør på en containerrute mellom togstasjonen i Narvik og Tromsø, med stopp på postterminalen i Bjerkvik.

I løpet av et vanlig år tilbakelegger Karolina cirka 100.000 kilometer ute på veiene i jobben.

– På privaten blir det «bare» 25.000 kilometer. Men totalen er noen kilometer, ja, ler hun.

Karolina Plecha har selskap av katten sin i førerhuset. Fast inventar er også sekken med fotoutstyret.

I denne bildekarusellen kan du se noen av bilden Karolina har tatt:

Når togene er forsinket og forholdene er riktige, kortes ventetiden ned med nordlysfotografering. Ofte med «den grønne dragen» – som hun har døpt vogntoget sitt – som en del av motivet.

Bildene på instagrambloggen «carollayna.pl» følges av folk over hele verden.

{s2}

Toppturer og nordlysjakt

– På fritida blir det mer nordlysfotografering, og det blir en del bilder når jeg driver med seiling eller toppturer i Tromsø-området.

Det at jeg har sertifikat for buss, gjør at jeg på bijobben som nordlysguide er både guide og sjåfør for turistgruppene. Ofte er turistene skeptiske til at en jente skal kjøre på isete vinterveier. Men på returen sovner de som regel, og de gir fine tilbakemeldinger, sier hun.

Nordmenn synes det er kult at jenter kjører vogntog. Men lengre sør i Europa er det veldig uvanlig å se jenter bak rattet i sånne doninger.

– I sommer, da jeg stod på et fergeleie, begynte turister å ta bilder av meg og traileren. Det var festlig, sier Karolina Plecha.

Foreldrene hjemme i Warszawa er veldig stolt av at hun fulgte drømmen og mestrer det som blir ansett som en tøff og krevende jobb. At været og føreforholdene skifter fort i Nord-Norge, kan Karolina Plecha underskrive på.

– Polare lavtrykk gjør at været endrer seg raskt, og det kan være utfordrende bak rattet på disse store vogntogene. Men jeg trives og liker å takle utfordringer. Samtidig er jo bonusen at jeg har verdens beste utsikt fra kontoret, sier Karolina Plecha.