Volden i akuttpsykiatrien øker: – Flaks at ingen er blitt alvorlig skada

MARTE BJERKE

marte.bjerke@fagbladet.no

Om et par timer starter nattevakta for sykepleier og tillitsvalgt Monica Dale. Den muntre stemninga på møterommet står i sterk kontrast til natta som venter.

– Da jeg begynte her for rundt 20 år siden, var det en helt annen post, forteller sykepleier Jan Rudi de Ruiter. 

– Det var ikke så mye vold, ikke så mye press og ikke så høyt belegg.

Han og de tre andre rundt bordet tror jobbhverdagen de beskriver er gjenkjennelig for kollegaer i hele landet. De etterlyser at sikkerheten til både dem og pasientene møtes med alvor og konkrete tiltak.

IKKE MUNTERT: Mens pasientene kan avreagere for eksempel inne i gymsalen på dagen, er det ikke noe aktivitetstilbud om natta. Rune Willy Kristiansen (f.v.), Jan Rudi de Ruiter, Monica Dale og Hermann Tharaldsen opplever økt press på jobb.

Erling Slyngstad-Hægeland

LES OGSÅ: Jakta på et feilfritt helsevesen: Derfor går det galt

Slått ned og skade mot hodet

Vi spoler et år tilbake i tid, til en vårnatt i 2023. Jan Rudi de Ruiter har nattevakt da det banker forsiktig på døra fra innsiden av et pasientrom. Han åpner.

Slaget mot ansiktet kommer helt uten forvarsel. Den psykotiske mannen er langt større enn ham selv. Sykepleieren roper på kollegaene. Hjelpepleier Hermann Tharaldsen er den første som kommer til. Også han blir slått.

Fortumla reiser han seg fra gulvet og registrerer at pasienten angriper en tredje kollega. To av de ansatte blir sykmeldt. En av dem får en skulderskade som følge av volden.

Men dette er ikke en unik fortelling, ifølge kvartetten rundt boret. Det er ett eksempel av mange.

– I løpet av de siste åra har vi i hvert fall ei som er blitt utsatt for skade mot hodet, som etter flere måneder fremdeles sliter med det, forteller Dale.

– Heldigvis har marginene vært på vår side, sier de Ruiter, som i likhet med de andre mener at flaks og tilfeldigheter er grunnen til at ingen er blitt alvorlig skada på jobb.

{f1}

Arbeidstilsynet: – Ansatte har fått skader

De ansatte har lenge ropt et høyt varsku om en farlig arbeidsplass og et utrygt miljø for pasientene. 

Bekymringene har de blant annet lufta offentlig i Agderposten og internt gjennom møter med ledelsen. 

I februar kom Arbeidstilsynet på tilsyn. Virkeligheten som beskrives i rapporten, er den samme som de ansatte forteller om i denne saken:

{o}

Ansatte

«Dere beskriver en pasientgruppe som ofte utagerer med slag, spark, spytting og kloring.

Dere forteller om flere ansatte som har fått skader og blitt kortids- og langtidssykmeldte som følge av dette.»

Ansatte

«Ansatte beskriver grove trusler både mot seg selv, medkollegaer og familie.»

{/o}

Arbeidstilsynet har blant annet pålagt sykehuset å drive et mer systematisk HMS-arbeid og gi opplæring i håndtering av vold og trusler.

• Les ledelsens kommentarer lenger ned i denne saken.

{o}

Ansatte

Ansatte

Inne på avdelingen blir stoler og inventar brukt som våpen av pasienter som er vant til å slåss ute på gata. 

{/o}

– Det er mer rusutløste psykoser, erfarer Monica Dale. 

I dag er det sjelden å få inn en pasient med en «rein» diagnose. Rusen framprovoserer ofte psykosen og kommer som en tilleggsbelastning oppå psykisk sykdom. 

– Når man kommer inn her og er høy på amfetamin, så er sjansen større for at vi blir utsatt for vold og trusler, sier Dale.

{s1}

Det er primært tvangsinnlagte pasienter som er truende og som utøver vold.

– Den jevne psykotiske pasient er ikke farlig. De fleste psykotiske pasienter vil ikke slåss med oss – det er unntaket. Men unntakene er blitt flere, sier de Ruiter.

LES OGSÅ: Pressa akutt-tjeneste: – Folk ringer på grunn av en forstuet ankel, selv om de står i en taxikø

Medpasient slått bevisstløs

Det er ikke bare forholdene for de ansatte som bekymrer kollegaene. Det siste året er en pasient slått bevisstløs av en medpasient.

– Vi må inn til pasienter som sitter livredde på rommet. Noen vil skrives ut. De vil ikke være her lenger, og så lurer de på om vi har kontroll. «Ja, vi har kontroll. Vi gjør så godt vi kan.» Og så låser vi dørene til rommet for dem som vil det, sier Hermann Tharaldsen.

BEKYMRA: Hjelpepleier og nattevakt Hermann Tharaldsen er bekymra for pasienter som blir sittende redde på rommet.

Erling Slyngstad-Hægeland

På travle netter med mye uro har ikke de ansatte annet valg enn å bruke alle sine ressurser på voldsutøverne, mens andre pasienter blir overlatt til seg selv.

Akuttpsykiatrien er ikke bare for psykotiske og alvorlig syke pasienter på tvang, minner Jan Rudi de Ruiter om:

– Det er hit du kommer når livet møter deg. Dynamikken mellom pasientene betyr alt, og da må vi være nok personale til å møte dem, sier han.

LES OGSÅ: Nattevakta var alene med eksbokseren. Bare én ting kunne stoppe ham, hvis han ble voldelig

– Møter ofte menn som er vant til å slåss

Voldsutviklingen her inne gjenspeiler den økte volden ute på gata og i skolen. 

– Vi møter ofte unge, sinte menn som er vant til å slåss. Og det er en ny gruppe for oss, sier de Ruiter.

– De veit at de kan ta det ene slaget, og da er du kjørt, legger Dale til.

STORE SKADER: Ett eksempel på skadeverk inne på avdelingen.

Ansatte

Men årsakene er mer sammensatte enn som så: Noe handler om konkrete forhold på bakkenivå – nok folk på jobb – andre henger høyt over hodet på dem. 

I 2017 ble Psykisk helsevernloven endra. Endringen er omdiskutert og stadig oppe til debatt. Da ble mangel på såkalt samtykkekompetanse(*1) en forutsetning for å bruke tvang mot psykisk syke. 

Det har ført til at pasientene er sykere når de kommer inn, erfarer nattevaktene, og flere blir svingdørspasienter(*2).

{s2}

Forløpet er ofte slik: Pasienten blir innlagt, er kanskje i en psykose og blir vurdert til ikke å ha samtykkekompetanse. Så får hen medisiner og behandling, og gjenvinner sin samtykkekompetanse. 

MER VOLD: Rune Willy Kristiansen er vokst opp på institusjon der det var mye rus. – Det er en annen type rusmidler nå, som gjør brukeren mer voldelig og hallusinerende, mener han.

Erling Slyngstad-Hægeland

– Da kan de selv bestemme. De slutter med medisiner, blir sykere igjen, og så kommer de tilbake hit, får medisiner og behandling, de blir bedre, og så er det en evig runddans da, illustrerer vernepleier Rune Willy Kristiansen.

– Vi møter mange desperate pårørende, legger de Ruiter til.

LES OGSÅ: Eldrebølgen treffer akuttmottaket: Hvor langt skal vi strekke oss for å holde dem i live?

Merker ikke satsingen på psykiatrien

Nattevaktene peker også på nedbyggingen av døgnplasser og et for dårlig tilbud ute i kommunene som årsaker til det økte presset mot akuttposten.

– Noen pasienter holder vi hos oss fordi de ikke har et tilbud i kommunen eller noe annet sted å dra, forteller Dale.

{f2}

Hun mener det er viktig at denne pasientgruppa har et lavterskeltilbud, der målet ikke nødvendigvis er å bli rusfri. Det er urealistisk for mange av dem de ansatte møter her.

– Politikerne har gjennom flere år sagt at de vil satse på psykiatrien. Gjør de det?

– Det er ikke noe vi opplever, sier Dale.

– Og det gjør ikke pasientene heller, fortsetter hun.

– De uttrykker at de ikke får hjelp. Når de for eksempel søker seg inn til poliklinikken, er det veldig mange som får avslag, selv om de egentlig burde fått hjelp, mener hun.

– Volden må få konsekvenser for pasientene

Kollegaene etterlyser konsekvenser for de pasientene som er frivillig innlagt og som bruker vold mot ansatte eller medpasienter.

– Én ting er når man er psykotisk og helt ute av seg selv, men det er også frivillig innlagte pasienter som raserer avdelingen, sier Rune Willy Kristiansen. 

– Vi skal ikke glemme at vi er offentlige tjenestemenn. Spytter man på en politimann, så får man bøter. Men her kan man gjøre hva man vil, legger han til.

Erling Slyngstad-Hægeland

Monica Dale har tidligere jobba i fengsel.

– Der var jeg jo aldri redd. Der visste de innsatte at det kom til å bli konsekvenser hvis de gjorde noe.

Holdningen til de ansatte er at hvis pasienten er frivillig innlagt og samtykkekompetent, bør konsekvensen av vold være de samme som ellers i samfunnet.

– Av og til har jeg en følelse av at vi er et lite samfunn i samfunnet hva voldsutøvelse og konsekvenser angår, sier de Ruiter.

Han og kollegaene mener at all vold bør anmeldes. 

– Ikke som en hevnaksjon, men fordi det faktisk kan hjelpe pasientene til å få det omsorgsnivået de trenger, poengterer han.

Forlater jobben på grunn av stresset

Det er ikke enkelthendelsene som er belastende, men det vedvarende trusselbildet på arbeidsplassen, forteller de fire nattevaktene. Du går med konstant høye skuldre. Til og med tillitsvalgt Dale har vurdert å søke seg vekk. Flere kollegaer har slutta, og hadde ikke Rune Willy Kristiansen nærma seg pensjonsalder, hadde han bytta jobb på dagen. 

– Men vi elsker jobben vår, fastslår Hermann Tharaldsen.

– Det er viktig å understreke at alle her er opptatt av faget psykiatri, og vi har et fantastisk miljø. Vi trives på jobb når alt fungerer, sier de Ruiter.

{s3}

Men er det ikke slik at man må forvente litt hard behandling hvis man jobber i akuttpsykiatrien?

– Vi skal ikke tåle og godta at vi blir trua. Vi er i en jobb der vi må regne med at slikt kan skje, men da må det settes i gang tiltak når vi utsettes for det, og vi må tas på alvor av dem som er over oss når det kommer til håndtering, sier Dale.

Skuffa over ledelsen

Som tillitsvalgt har hun krevd at det må skje noe med sikkerheten til de ansatte på jobb. Hun er oppgitt over manglende forståelse fra ledelsen og at det tar lang tid å få på plass løsninger.

Les ledelsens kommentarer:

{u1}

Men noen lyspunkter er det. Etter et møte på nyåret ble det satt inn et strakstiltak: En ekstra ansatt på natt skal midlertidig rullere mellom tre ulike enheter.

– Det er ikke en optimal løsning, men i hvert fall en start, sier Dale.

– Vi ønsker oss fire ansatte på natta på begge akuttenhetene, fortsetter hun.

Det ville «utgjort et hav av forskjell», mener de fire rundt bordet.

ØKT SATSING: – Vi merker ikke den økte satsingen på psykiatrien, sier Jan Rudi de Ruiter. Det samme opplever Monica Dale.

Erling Slyngstad-Hægeland

I dag er det tre nattevakter fordelt på ni pasienter, men noen ganger er det flere enn ni innlagt. På akutten blir det aldri fullt. 

– Håpet mitt framover er at ledelsen tar tilbakemeldinger fra de ansatte mer på alvor, at det kan iverksettes tiltak uten at dette må være en prosess som tar ett år eller mer. Dersom ledelsen hadde tatt mine innspill og tilbakemeldinger på alvor fra starten av, så hadde vi sluppet medieoppslag og tilsyn av Arbeidstilsynet, mener Dale.

Hun peker på at de trenger å rekruttere flere ansatte inn i psykiatrien:

– Da må arbeidsplassen vår være en trygg og god plass å være for pasienter og personale. Dette er ledelsen sitt ansvar.

*1 Samtykkekompetanse er en persons evne til å ta en informert beslutning om å motta helsehjelp. (Store norske leksikon) 

*2 En svingdørspasient er en pasient som stadig legges inn i og skrives ut av et sykehus. (Store medisinske leksikon)

Ledelsen: – Vi har forbedringspotensial

– Vi må ta på alvor det de ansatte beskriver, sier Ole Kristian Drange. Avdelingssjefen mener uønskede hendelser er underrapportert, og vil forbedre meldekulturen på psykiatrisk avdeling i Arendal. 

Det har vært en økning i registrerte uønskede hendelser på Psykiatrisk sykehusavdeling seksjon Arendal, bekrefter avdelingssjef Ole Kristian Drange. Han mener sykehuset fortsatt har en del å gå på for en god meldekultur.

– Meldesystemet er verdifullt for enkelthendelser, men ikke nok brukt til å følge opp alle hendelser. Vi jobber med dette i hele sykehuset, forteller han.

Arbeidet foregår via delplan for kvalitet og pasientsikkerhet, og gjennom undervisning i hvordan uønskede hendelser skal meldes.

– Bør politianmelde

I likhet med de ansatte, mener Drange at vold og trusler bør politianmeldes.

– Vi har en prosedyre som sier at hvis ansatte ikke vil anmelde selv, kan sykehuset gjøre det, forteller han.

Det forutsetter at den ansatte lar seg avhøre og vitne i en rettssak, hvis det blir aktuelt.

– Klinikkdirektøren har sagt at vi bør senke terskelen for anmeldelse. Vi har sannsynligvis et forbedringspotensial her, sier Drange.

Høy beleggsprosent og dobling av tvangsmiddelbruk

Avdelingssjefen tror det er flere forklaringer på økningen i vold og trusler. Han peker i likhet med de ansatte på lovendringen i 2017 som én mulig faktor. Fra dette året og fram til 2021 dobla tvangsmiddelbruken seg på avdelingen. Siden har den vært stabil.

I tillegg trekker Drange fram beleggsprosent:

– Studier viser at det er en sammenheng mellom beleggsprosent og vold, forteller han.

I fjor nådde psykiatrisk avdeling i Arendal en beleggstopp på 88 prosent. Noe av det sykehuset jobber med er å undersøke kvaliteten på behandlingen av de pasientene som er lengst innlagt.

– Dette kan ha betydning for beleggsprosent, forklarer Drange.

Til tross for at volden har økt, er avdelingssjefen opptatt av ikke å stigmatisere pasienter. 

– De fleste pasienter i psykisk helsevern utgjør ingen fare for andre, understreker han.

– Sikkerheten er viktigere enn økonomi

Et av strakstiltakene som er satt inn som følge av den økte volden, er en ekstra nattevakt fordelt på tre enheter fram til september.

– Hvorfor kan dere ikke sette inn en ekstra nattevakt permanent?

– Det forstår jeg at det blir stilt spørsmål ved. Vi er nå i en prosess der vi ser på bemanning og bemanningsplaner i Arendal, sammen med tillitsvalgte. Parallelt jobber vi med andre tiltak som vi forventer kan føre til bedre håndtering og forebygging av vold i løpet av noen måneder, svarer Drange.

Hva som blir det endelige og konkrete utfallet av arbeidet er ennå ikke klart.

– Er økonomi viktigere enn de ansattes og pasientenes sikkerhet? 

– Nei, sikkerheten for de ansatte og pasientene er viktigst. Vi skal ha forsvarlig behandling og et forsvarlig arbeidsmiljø, fastslår Drange.

– Hvordan bidrar situasjonen for nattevaktene på psykiatrisk avdeling til rekruttering inn i yrket?

– Arbeidsmiljøet kan klart ha betydning for rekruttering på generelt grunnlag. Det er noe vi er opptatt av og ønsker å jobbe med.

– Har forbedringspotensial

Drange tror avdelingen har et forbedringspotensial når det kommer til systematikken i HMS-arbeidet. Det slår også Arbeidstilsynets rapport fast. Avdelingssjefen har forståelse for de ansattes utålmodighet, men har nå tiltro til ROS-analysene (risiko- og sårbarhetsanalyse) de har satt i gang. Han forteller også at tillitsvalgte og verneombud er innkalt til dialogmøte om å gjøre trening i metoden Møte med aggresjonsproblematikk (MAP) til en del av turnusen for alle ansatte.

Sykehuset har nå sendt kommentarer til Arbeidstilsynets rapport:

– Noe av det de påpeker jobber vi allerede med, mens andre forhold må vi ta tak i, sier Drange.