Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ANITA ARNTZEN

– Jeg er så drittlei papirer at jeg får helt fnatt, sier Anitha Haugom. Hun sitter ved spisebordet sitt hjemme på Dokka og blar i to tykke ringpermer. Permer som rommer store deler av livet hennes – og de siste fem årene i særdeleshet.

Fredag 11. november i 2010 er en dag som sitter spikret i Anithas hode. Det startet som en vanlig dag. En dag på jobb, en dag som skoleassistent der hun skulle hjelpe spesialelever gjennom skolehverdagen. Plutselig hoppet en av elevene mot Anitha, tok tak rundt halsen hennes og hang med sin fulle vekt.

– Jeg kjente at det smalt i ryggen på venstre side. Det var vondt, men jeg tenkte at det sikkert ville gå over i løpet av helgen. Det gjorde det ikke. Tvert imot ble det mye verre, jeg ble nummen i bena, og før helga var over, klarte jeg ikke å gå.

– Mandagen gikk jeg til lege og ble sykmeldt på grunn av smertene, og tenkte fortsatt at dette går over.

For å gjøre en fem år lang og smertefull sykehistorie kort: Anithas sykmelding varte et år, og hun kom aldri tilbake til jobben sin.

Runddans

Midt i alle smerter, undersøkelser og problemer, var det også noe som fungerte: Anithas skade ble umiddelbart meldt inn som yrkesskade, Nav vurderte og godkjente den, og krav om yrkesskadeerstatning ble meldt videre inn til Gjensidige, som var arbeidsgiver, Nordre Land kommunes, forsikringsselskap.

– Jeg fikk brev fra Gjensidige som bekreftet at skaden var registrert. De ba meg sende inn kvitteringer, journaler og dokumentasjon på inntekt.

Anitha gjorde som hun ble bedt om: Alle papirer ble funnet fram og sendt inn – og i tillegg gjorde hun noe som i ettertid viste seg å være smartere enn hun kunne ane: Før hun sendte dem fra seg, tok Anitha kopi av papirer og satte dem inn i en rød ringperm.

Men så ble det stille.

Stillheten

Anitha liker ikke å mase på folk i tid og utide, så lenge gikk hun tålmodig til postkassa og ventet på at brevet fra Gjensidige skulle dukke opp. Men selv for de tålmodigste blant oss er det som regel en grense. Så også for Anitha.

– Da det var gått nesten to år fra jeg ble skadet, ringte jeg Gjensidige for å purre på saken min. I telefonen fikk jeg beskjed om at alle papirene jeg hadde sendt dem, var borte.

– Jeg var skikkelig lei og motløs fra før, så dette gjorde det ikke bedre – men jeg sendte inn fullmakter, erklæringer og journaler på nytt.

Så gikk det nesten et år før det dukket opp et brev fra Gjensidige i Anithas postkasse: De trengte en ny medisinsk vurdering siden det var så lenge siden hun ble skadet.

– Jeg ble innkalt til spesialist, som for øvrig både var forsikringsselskapets og Navs lege. Jeg stusset på dette, men fikk beskjed fra begge parter at dobbeltrollen var uproblematisk.

Møtet med legen resulterte i en 30 siders spesialisterklæring, datert 9. november 2013, altså nøyaktig tre år etter at hun ble skadet. Her konkluderte legen med at skaden hadde gitt Anitha en medisinsk uførhet på 10 prosent, men at hun totalt sett nå var 50 prosent arbeidsufør.

– Jeg visste ikke hva jeg hadde rett på, men håpet at en eventuell erstatning ville dekke gjelden min på rundt 300.000 kroner. Men jeg var innstilt på å at det ikke ville bli noen erstatning.

Noe svar på disse spørsmålene dukket aldri opp.

Reddende engel

Det ble et møte med Anne Lise Olsen, hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Nordre Land, som fikk fart på saken.

– Jeg kjenner Anne Lise godt, og i forbindelse med en annen sak, kom vi også i snakk om yrkesskadeerstatningen. Hun ble opprørt, og tok kontakt med Gjensidige for meg.

Kalenderen viste mars 2014 da hovedtillitsvalgt fikk beskjed om at forsikringsselskapet måtte ha mer informasjon om forventet inntektstap for Anitha før de kunne ta stilling til saken.

– Nå ga jeg hovedtillitsvalgt alle fullmakter til å ta saken videre. På dette tidspunktet hadde jeg nesten gitt opp – jeg hadde følelsen av at jeg hadde snakket til veggen.

Men da Anne Lise Olsen tok grep, ble det fart på Anitas yrkesskadesak. Det tok bare noen måneder før avgjørelsen lå i Anithas grønne postkasse ved hovedveien mot Fagernes.

– Jeg rev opp vinduskonvolutten fra Gjensidige, og da kom tårene. Jeg ble sittende oppe ved veien i ti minutter. Jeg var så lettet, jeg bæljet, jeg ringte mannen min og leste høyt for ham – og så gikk jeg hjem og sendte epost til Anne Lise.

Anitha ble tilkjent 756.818 kroner i yrkesskadeerstatning.

– Da jeg så beløpet – ja det var ikke til å tro. Jeg følte at beløpet ga meg en anerkjennelse for at jeg hadde en skade. Nå er jeg gjeldfri og har penger på bok. Det føles ekstremt godt, både for meg og mannen min, for det var ei tøff tid, også økonomisk.

– Anne Lise Olsen ble min reddende engel. Uten henne hadde jeg nok sittet og ventet på avgjørelsen ennå.