Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Hvert andre år setter Organisajsonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) søkelyset på medlemslandenes økonomi, utvikling, muligheter og problemer framover sett fra deres ståsted.

Mandag la organisasjonen fram sin landrapport om Norge. Sist de gjorde det var i januar 2018. I år ser organisasjonen spesielt på hvordan det norske arbeidsmarkedet fungerer.

p

OECD mener at Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder livskvalitet for innbyggerne, men ser noen utfordringer. For eksempel slår OECD fast at arbeidskraft i Norge er dyrt. Dermed er det viktig at Norge opprettholder konkurransekraften sin på andre måter. Arbeidskraften i Norge er fem ganger så dyr som i Polen, og er også betraktelig dyrere enn i våre nordiske naboland.

Fornøyd med frontfagsmodellen

OECD peker også på at en forutsetning for den nordiske modellen er høy produktivitet og yrkesdeltakelse, og det er tegn til lavere produktivitetsvekst og yrkesdeltakelse. OECD mener at det norske systemet med årlige sentrale lønnsoppgjør, leverer en lønnsvekst som er i tråd med de makroøkonomiske forholdene.

Organisasjonen viser også til at den fallende yrkesdeltakelsen i Norge, gjør at vi ikke lenger er blant de landene i OECD med høyest yrkesdeltakelse. I 2000 var yrkesdeltakelsen i Norge på 82 prosent, og det var blant verdens høyeste yrkesdeltakelse. Mens andel som arbeider i andre land har økt, har utviklingen i Norge gått motsatt vei, og er nå ned på 78 prosent av befolkningen mellom 15 og 64 år.

Den fallende yrkesdeltakelsen og fall i produktiviteten gjør at OECD mener at det ikke lenger er rom for å øke offentlige utgifter.

Lite påvirket av automatisering

Norge skiller seg ut ved at det er relativt få jobber som kommer til å bli påvirket av automatisering. OECD mener at i Norge kommer én av tre jobber til å bli påvirket av den teknologiske utviklingen. Gjennomsnittet blant OECD-landene er at nesten halvparten av landene vil bli påvirket av en slik utvikling.

Årsaken til dette er at Norge er det landet innen OECD som ligger fremst med å innføre IT-teknologi i arbeidsintensive og automatisert saksbehandling i næringslivet.

Funksjonshemmede har derimot dårligere muligheter i det norske arbeidsmarkedet enn i andre deler av OECD-området.

OECD peker også på at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i Norge er relativt store også sammenlignet med våre naboland. OECD peker på at en viktig årsak til den store forskjellen er at mange norske kvinner jobber deltid. Gjennomsnittlig har norske kvinner i arbeidslivet 15 prosent kortere arbeidsuke sammenlignet med norske menn.

Bra krisehåndtering

I et kapittel tar OECD for seg hvordan norsk økonomi håndterte finanskrisa og oljeprisfallet i 2008 og 2016. Organisasjonen framhever to faktorer som gjorde at Norge kom seg relativt bra gjennom disse to krisene. Den ene grunnen er at det norske systemet for lønnsforhandlinger, frontfagsmodellen, gjør at det er mulig med lønnsmoderasjon når det er nødvendig av makroøkonomiske grunner. Den andre grunnen er innvandring. Arbeidsinnvandringen er følsom overfor økonomisk sykluser og fungerer som en støtdemper.

p

De drøfter også muligheten for at de små lønnsforskjellene i Norge er med på å hindre bedrifter som går bra å rekruttere nye ansatte. Men OECD finner ingen slik effekt. Tvert imot ser de i en sammenligning med USA at omstillingen går raskere i Norge enn på andre siden av Atlanteren.

Dette er OECDs viktigste anbefalinger:

Makroøkonomisk stabilitet og håndtere risikoene i eiendomsmarkedet:

Følg nøye med på utviklingen i boligmarkedet.

Reduser skattefordelene ved å eie bolig, enten ved å fjerne rentefradraget på boliger eller innføre skatt slik at skattesystemet behandler investeringer i boligmarkedet likt med andre investeringer

Rettferdig tilgang til rikdommen på tvers av generasjonene

Bruk handlingsregelen konservativt

Få mer ut av offentlige investeringer, mer aktiv bruk av kost-nytte analyser og målstyring

Spre aktiviteten i den delen av arbeidslivet som ikke er oljeindustrien

Bedre hjelp for bedrifter i vanskeligheter,

inkludert mindre straff for entreprenører som mislykkes

Øk yrkesdeltakelsen og bedre kompetansen

Kutt i sykelønna og øke bedriftenes andel av finansieringen av ordningen

Intensivere forsøkene på å få ned sykefravær i sektorer med høyt fravær, spesielt i offentlig sektor.

Stram inn på uføretrygda og arbeidsavklaringspengene

Strengere medisinske vurderinger for å få sykepenger, uføretrygd og arbeidsavklaringspenger

Fjern særaldersgrensene i politi, sykepleierne og forsvaret

Innrett pensjonssystemet etter forventet levealder

Levealdersjuster uføretrygden

Fortsett med skolereformene

Reduser lærlingtilskuddet for å gjøre det mer attraktivt å tilby flere plasser

Knytt lærlingtilskuddet til om lærlingen fullfører utdannelsen

Nedbetaling av studielånet må knyttes til gjennomføring på oppsatt tid

Sørge for bedre veiledning og støttefunksjoner ved høyere utdanning

Innfør egne lærlingprogram for innvandrere

På vei mot grønn vekst

Kutt i klimagassutslippene spesielt i transportsektoren og landbruket

Vurder veiprising og avgiftssystemet for kjøretøy