Fra grasrota

Når konsulentene drar må ansatte og innbyggere betale kalaset

2020010310370020200206133200
Dårlig kommuneøkonomi fører til at du må løpe raskere, bli mer sliten og ha mer dårlig samvittighet. (Illustrasjonsfoto).

Dårlig kommuneøkonomi fører til at du må løpe raskere, bli mer sliten og ha mer dårlig samvittighet. (Illustrasjonsfoto).

Per Flakstad

Høstens vakreste eventyr – budsjettforhandlinger. Mange kommuner opplever en skrantende kommuneøkonomi, noe som ofte går utover ansatte og brukere av helse- og omsorgstjenestene.

Nattevakt i hjemmebaserte tjenester i Melhus

Jobber du innenfor kommunale helse- og omsorgstjenester, kan du oppleve at en dårlig kommuneøkonomi fører til at du må løpe raskere, bli mer sliten og ha mer dårlig samvittighet. Som bruker av disse tjenestene, vil du kanskje kjenne det på kroppen i form av inaktivitet, lite ressurser og et minimum av bistand og omsorg. Jeg tror ikke det fører til god kommuneøkonomi på sikt.

Livskvaliteten og retten til ett verdig liv glemmes

Noen føler kanskje at dette er overdrevet og satt på spissen, mens for mange er dette hverdagen. Det er to grupper dette går utover spesielt – de ansatte og våre innbyggere som er avhengig av heldøgns helse- og omsorgstjenester. Gjennom mine år som aktiv politiker, fikk jeg sjelden gleden av å lese sakspapirer som satte innbyggernes livskvalitet og ansattes rett til en god arbeidshverdag høyere enn økonomien.

Livet etter konsulentene

Ofte hører man om kommuner som leier inn konsulentfirma til å gå gjennom driften og se på hva som kan forbedres. Forbedringspotensialet vil ofte handle om hvor mye man kan effektivisere tjenestene: Hvor mye omsorg kan man få ut av 232,94 kroner per time? Dette er hva en fagarbeider i turnus tjener hver time, dersom hen jobber i en kommune som er omfattet av hovedtariffavtalen til KS. Etter konsulentene har tatt flere hundre tusen i konsulenthonorar, er det kommunens ansatte og innbyggere som må betale kalaset.

Fører nedskjæringer til mindre sykefravær?

En kommune jeg kjenner godt til har enkelte avdelinger med sykefravær på over 15 prosent. Alle er enige i at dette er et problem og alle er enige i at det bør gjøres noe med dette. Vil da nedskjæringer føre til lavere sykefravær? Generelt tror jeg ikke at nedskjæringer får ned sykefravær. Jeg tror at nedskjæringer fører til økt sykefravær, som igjen fører til større belastning på de ansatte som er igjen på arbeidsplassen og større turnover og dårligere tjenester hos innbyggere med bistandsbehov.

Jeg tror at nedskjæringer fungerer litt som når man tisser i buksa for å bli varm – det blir fort kaldt igjen. Litt det samme som nedskjæringer – man sparer på kort sikt, mens man taper på lang sikt.

Gjennom mine år som aktiv politiker, fikk jeg sjelden gleden av å lese sakspapirer som satte innbyggernes livskvalitet og ansattes rett til en god arbeidshverdag høyere enn økonomien.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy