PER FLAKSTAD

per.flakstad@fagbladet.no

Den tidligere lederen i Fagforbundet mener at Nav-skandalen kanskje kunne ha vært unngått hvis trygde og pensjonister hadde blitt fulgt opp av egne tillitsvalgte på samme måte som det gjøres i arbeidslivet.

Tillitsvalgte for pensjonister og trygdede

Tidligere ansatt i Fagforbundet, Jan Rudy, understreker Davidsen poeng med en liten historie fra sørlandsbyen der han jobber for Frelsesarmeen:

– En dag fikk vi besøk av en fortvilet dame. Strømregningen hadde ikke vunnet i trekningen over regninger hun hadde råd til å betale, og nå var hun uten strøm. Vi hjalp henne til et møte med Nav, men det første møtet var ikke så hyggelig, og hun ble bare enda mer fortvilet. Da tok jeg noen telefoner og fikk til slutt fatt i en saksbehandler som tok henne på alvor. Og det viste seg at hun hadde fått beregnet altfor lav trygd. Hun endte med å få både større utbetaling og etterbetalt, bare fordi vi tok tak i saken hennes, forteller Jan Rudy.

– Dette viser bare hvorfor også pensjonister og trygdede også trenger tillitsvalgte, følger Jan Davidsen opp.

– Forskjellen er jo ikke så stor. Et korps av tillitsvalgte på ulike nivåer følger opp medlemmene sine og passer på at de får det de har rettigheter til. Det samme burde jo være tilfellet for pensjonister og trygdede, mener Davidsen.

– Men da må vi bygge opp en sterk organisasjon og sørge for at også pensjonister tar verv som tillitsvalgte både lokalt og på sentralt, fortsetter han.

• Pensjonistforbundet vil ha en hånd på pensjonsrattet

Pensjonistene vil ha reelle forhandlinger

Han var en av innlederne da Fagforbundet pensjonister hadde landskonferanse denne uken, og han benyttet anledningen til å understreke hvor viktig det er at også pensjonister engasjerer seg og bruker kunnskapen og innsikten de har for å forbedre sine egne rettigheter.

Et stadig tilbakevendende tema er pensjonistenes forhandlingsrett. I dag er dette så godt som låst i pensjonsforliket der alle får et gjennomsnitt av lønnsøkningen i arbeidslivet minus 0,75 prosent.

– Som yrkesaktive forhandler vi om våre framtidige pensjoner. Hvorfor skal det være slik at vi skal slutte å forhandle om dem når vi blir pensjonister? spurte Davidsen.

Pensjonistforbundet ønsker et oppgjør mer på linje med jordbruksoppgjøret. Det innebærer reelle drøftinger og at saken skal tas opp til behandling i Stortinget før den er endelig avgjort.

I praksis betyr det at regjeringen ikke kan låse pengene før Stortinget han diskutert og behandles oppgjøret.

Kronetillegg løfter de med minst fra før

Davidsen mener dagens ordning for pensjonistene er urettferdig.

– I arbeidslivet forhandler organisasjonen om hvordan pengene som finnes i et lønnsoppgjør skal fordeles på en mest mulig rettferdig måte. Hvorfor skal ikke pensjonistene ha mulighet for å gjøre det samme for sine grupper.

– I dag reguleres pensjonene gjennom en prosentøkning. I arbeidslivet har vi i alle år vært opptatt av kronetillegg slik at de som i utgangspunktet har minst skal komme best mulig ut av oppgjørene. Denne fordelingspolitikken burde vi også kunne forhandle om for pensjonistene, mener Davidsen.

– De fleste i dette landet har det bra, men vi har også mange som ikke har det så greit. Ved å regulere pensjonene med prosenttillegg vil de som har det vanskelig alltid få det enda vanskeligere, mens de som har de høyeste pensjonene alltid vil være dem som også får størst økning.

– Det er ikke slik vi bør ha det. Men for at vi skal kunne gjøre noe med dette, må vi bygge en sterk organisasjon som er representativ, understreker han.

Støtter Ap-forslag

I sitt alternative budsjett har Arbeiderpartiet foreslått å kutte skattefradrag for pensjonssparing og heller bruke disse pengene på å øke garantibeløpet, eller minstepensjonen som det også kalles.

AP-STØTTE: Både Jan Davidsen og Bjørg Hageløkken støtter et forslag i Aps alternative budsjett om å kutte skattefradrag for pensjonssparing og heller bruke pengene på å løfte minstepensjonistene.

Per Flakstad

– Dette er absolutt et skritt i riktig retning og et eksempel på god omfordelingspolitikk. Et forslag som dette understreker også hvorfor det er viktig at vi får et regjeringsskifte ved stortingsvalget i 2021, sier Jan Davidsen.

Han får støtte fra Bjørg Hageløkken som er leder for pensjonistene i Fagforbundet:

– Det er jo i utgangspunktet de som har mest penger som yrkesaktive og som har utsikter til høye pensjonsutbetalinger som har råd til å sette av et månedlig beløp til pensjonssparing. Da er det egentlig litt bakvendt at det er disse gruppene som skal sponses med skattepenger. Da er det mye bedre å bruke disse pengene på å heve dem som i utgangspunktet har de laveste pensjonene og som har det trangt og vanskelig, sier Hageløkken.

Pensjonistene har mistet kjøpekraft

En uttalelse fra landskonferansen understreker at pensjon er en opparbeidet rettighet. «En av de viktigste grunnene til at pensjonistene skal ha forhandlingsrett, er for å få bedre fordeling mellom ulike grupper og av hensyn til minstepensjonistene. En fordeling vil også ha en likestillingsdimensjon, da kvinner utgjør en svært stor del av minstepensjonistene.

Inntil Stortinget endrer sitt vedtak vil det ikke være åpning for å forhandle om rammen, da den vil være en konsekvens av lønnsforhandlingsresultatene. Like fullt vil det – etter vår mening – være riktig at pensjonistenes organer gis reell rett til forhandling om fordeling innenfor rammens begrensninger.

Landskonferansen til pensjonistene i Fagforbundet mener at:

• Alderspensjonistene må gjennom sine organer gis reell forhandlingsrett om fordeling av rammen.

• Forhandlingsresultatet skal forelegges Stortinget for endelig beslutning.

• Etter flere år med redusert kjøpekraft for pensjonister forventes det at ordninger med underregulering kommer til debatt i Stortinget i løpet av 2020.»

En annen uttalelse fra landskonferansen peker på at pensjonistene ikke er en ensartet gruppe:

«Vi mener at stortingsmeldinger, prosjekter og tiltak som berører alderspensjonistenes situasjon i for stor grad er rettet inn mot kosthold, helse, tiltak mot ensomhet og ordninger som kan bidra til at man kan bli boende i egen bolig så lenge som mulig.

Alt dette er viktig, men representerer kun ulike former for gode og nødvendige hjelpetiltak.

En god samfunnsutvikling på en rekke områder har blant annet ført til at flesteparten av dagens pensjonister er svært friske og oppegående og har lang tid igjen av livet. Den rådende politikk er derimot innrettet mot den siste fasen av livet, der mange trenger hjelp.

Paradokset er at mange friske og ressurssterke alderspensjonister opplever å stå utenfor og uten innflytelse i samfunnslivet. Dette er en situasjon både myndighetene og politiske partier må gjøre noe med.

Landskonferansen til pensjonister og uføre i Fagforbundet mener derfor at:

• Det må utvikles en politikk som retter seg inn mot deltakelse og innflytelse for landets pensjonister – både i produksjonslivet og i de besluttende organer.

• Det må formuleres modeller som åpner for at pensjonistenes erfaring og kompetanse kan komme til nytte i arbeidslivet, uten at dette går på bekostning av de yrkesaktive.»